Fylkesvåpen for Vestfold og Telemark


I desember 2019 fikk Vestfold og Telemark vedtatt sitt fylkesvåpen. Et heraldisk våpenskjold er et kjennetegn som skal formidle hvem som eier det.

Offentlige våpen har en særlig beskyttelse og skiller seg fra andre typer kjennetegn som for eksempel logoer. Det er symbolsk felleseie, men gir også autoritet. 

Våpenskjold og den heraldiske tradisjonen 

Tradisjonen med våpenskjold går tilbake til middelalderen, og det har med tiden oppstått en heraldisk norm, et slags høytidelig regelverk, for hvordan våpenskjoldene skal utformes. Denne tradisjonen legger føringer for valg av motiv, utforming og fargebruk. Allerede fra middelalderen av har det eksistert en egen språkbruk som kalles blasonering, for å beskrive våpnene. Det er denne beskrivelsen som er innholdet i våpenet og ligger fast. Innholdet kan imidlertid avbildes på varierende måte over tid, slik som f.eks. det norske riksvåpenet hvor løven har hatt litt ulik stil gjennom tidene.   

I prosessen for å komme frem til Vestfold og Telemarks våpen har det vært vurdert som viktig å holde seg til den heraldiske normen for å sikre kontinuiteten i offentlige våpen. Fylkesvåpenet skal stå seg over tid. Men i den første fasen fikk alle innbyggere anledning til å foreslå motiv i det nye våpenet.

 

Prosessen for å lage fylkesvåpen 

Alle innbyggerne i Vestfold og Telemark ble i september 2018 invitert til å komme med forslag til nytt fylkesvåpen for det nye fylket. En særlig invitasjon ble rettet til de videregående skolene i begge de gamle fylkene. Det ble ikke utlyst som en konkurranse med vinnere, men som en invitasjon til å komme med forslag som skulle være inspirasjon for utarbeidelse av endelige forslag. 

Telemark fylkesvåpen.jpgvestfold fylkesvåpen.jpg
 
En silingsgruppe i fylkeskommunen bestående av to politikere, to rådgivere fra Kulturarv og to fra kommunikasjon, én fra hvert fylke, ble nedsatt for å gå gjennom innkomne forslag. Gruppa ble ledet av Arve Høiberg (nestleder i temakomite for politisk organisering og fylkesvåpen, opposisjonsleder Vestfold fylkeskommune), og besto forøvrig av Hans Edvard Askjer (varaordfører i Telemark), Eystein M. Andersen (rådgiver Kulturarv, Telemark fylkeskommune), Cathrine S. Engebretsen (rådgiver Kulturarv, Vestfold fylkeskommune), Lene Sjølie (grafisk designer og rådgiver kommunikasjon, Telemark fylkeskommune), og Tania Ripoll (kommunikasjonssjef, Telemark fylkeskommune).

Tre forslag til nytt fylkesvåpen ble lagt frem for politisk behandling. Det nye fylkesvåpenet ble vedtatt av begge fylkesting i Vestfold og Telemark desember 2019.

I arbeidet med det våpenet som ble vedtatt valgte arbeidsgruppen å videreføre hovedfargene gull og rødt fra de to gamle fylkesvåpnene til Telemark og Vestfold, ut fra et ønske om å videreføre den heraldiske betydningen disse fargene har og deres egnethet for våpenets innhold.   

Blasonering

I det politiske vedtaket om nytt fylkesvåpen var det blasoneringen, det vil si beskrivelsen, som ble vedtatt. Den lyder: I rødt to opprett gull akantus-slynger over en gull framstevn av knarr. 

Sammen med blasoneringen ble det gitt en kort begrunnelse. Akantusen fra fylkets rike dekorative kulturarv symboliserer enhet og vekst. Klåstadskipet (knarren) som brakte brynestein fra fylkets indre representerer vikingtidsarven, vannveiene, kystkultur og handel. Fargene viser til myndighet og visdom.

Tinkturene - våpenfargene

I heraldikken er det bare bestemte farger, tinkturer, som kan brukes. Antallet varierer litt i tid og rom. De vanlige er gull, sølv, rødt, blått, svart, grønt og purpur, samt stiliserte former for hermelin og gråverk. Gull og sølv kalles metaller, mens resten kalles farger. I Vestfold og Telemarks våpen finner vi metallet gull (=gult) og fargen rød. 

Gull har en rekke symbolske betydninger. De vanligste er makt, høyhet, ånd, visdom/tankekraft og håp. Metallet kan også vise til begreper som fryd og pålitelighet. I Vestfold og Telemarks våpen viser det til rollen som offentlig aktør og myndighet og til at denne rollen skal utøves med visdom. 

Fargen rød viser som regel til makt, offervillighet, dynamikk, krig og kjærlighet. Den kan også være knyttet til symbolske begreper som ild og livet. I Vestfold og Telemarks våpen viser den til rollen som offentlig aktør og myndighet. 

Symbolikk og historiske referanser

Skipet er lastet med en mengde symbolikk og referanser, fra transportmiddel, transportårer og mobilitet til konstruksjonsteknologi, innovasjon og tradisjon. Brynesteinslasten vi vet lå i skipet viser til industri, eksport, vedlikehold og gjenbruk. Akantusen står ikke tilbake for langskipet i referanserikdom eller symbolikk. Akantusen har vært mye brukt som motiv innen kunst og arkitektur i lang tid og har et mangfold av symbolske grunnbetydninger. De mest vanlige og utbredte referansene er evig liv og god helse.

vest telemark museum.jpg

Akantus 

Akantusrankene i våpenet viser til fylkets rike dekorative kulturarv og symboliserer enhet og vekst. Akantus er i heraldikken ofte brukt til å omkranse våpenskjoldet, men er særegent og uvanlig i selve våpenskjoldet. Det gir våpenet til Vestfold og Telemark særpreg og identitet. 

Akantusrankene som vi finner i norsk treskjæring og rosemaling tenker vi på som typisk norsk, og typisk for mye kulturarv i Vestfold og Telemark fylke. Men motivet har faktisk en bred verdensomspennende bruk, og har sin opprinnelse i den greske antikken.

Stiliseringer av akantusplantens bladverk ble allerede for over to tusen år siden år siden benyttet i greske og senere romerske monumenter. Dekoren forestiller bladslynget til planten akantus. Ordet akantus stammer fra det greske plantenavnet akanthos, av akantha, torn. Planten forbindes med helse, og har historisk vært benyttet mye til medisinsk bruk. Den har spesielle egenskaper som blant annet en toleranse for salt, og faktisk tar planten så mye salt opp i seg at bladene har vært benyttet til oppbevaring av matvarer. Planten inneholder også større konsentrasjoner av alkaloider som virker smertestillende, og i tillegg antioksidanter som studeres i kreftforskning i dag.  

I Vestfold og Telemark ser vi akantus brukt som motiv i fylkets rike folkekunsttradisjoner med rosemaling og treskjæring, særlig i perioden 1750-1850. Det er kanskje derfra vi kjenner den best. Vi finner den imidlertid også brukt i mange av fylkets mange kirker, både i steinskulptur, maleri, treskurd og metallarbeider. Man vil også finne flere eksempler i klassisk offentlig arkitektur. Akantusen er motiv på alt fra arkeologiske funn fra vikingtid til interiørdekor, tapeter, tepper og møbler i hus fra 1900-tallet. Ikke minst er den motivet i mye draktsølv og bunadsbroderier. 

Knarren

Knarren i våpenet viser til Klåstadskipet som brakte brynestein fra fylkets indre. Det representerer vikingtidsarven, vannveiene, kystkultur og handel. Det er lang tradisjon for å bruke skip i våpen, særlig skip som generelt objekt, men også bestemte skip som i dette tilfellet. Det vanligste i heraldikken er å gjengi skip sett fra siden, men det passet dårlig i dette tilfellet for å få frem det mest identifiserbare ved skipet.  

Historien om Klåstadskipet binder de to gamle fylkene sammen til ett. Klåstadskipet, ofte omtalt som Norges fjerde vikingskip, var et handelsskip, bygget for transport av tung last over store avstander. Det er et lasteskip, en knarr fra år 998, bygget når Olav Haraldssen (den hellige) var en liten gutt. Skipet ble funnet på et jorde i Larvik i 1893, men ble først gravd ut og ivaretatt i 1970. Klåstadskipet representerer vikingarven, tradisjonshåndverk og teknologiutvikling. Skipsteknologien utviklet i Skandinavia under vikingtid er berømt kulturarv i verdensklasse. Lasteskipet representerer mobilitet, transport, industri og utadrettet handel og næringsliv. Skipet står utstilt på Slottsfjellmuseet i Tønsberg.

Undersøkelser viste at Klåstadskipet fremdeles hadde deler av lasten om bord, brynestein fra Eidsborg. Brynesteinen fra Eidsborg i Tokke kommune i det indre av Telemark var eksportvare fra vikingtiden til midt på 1900-tallet. Brynesteinsemnene ble utvunnet i dagbrudd og bearbeidet av steinhoggere. Fra steinbruddet ble steinen fraktet til Skien på vannveiene. Det er gjort arkeologiske funn av eidsborgbryner mange steder i Nord-Europa. 

Publisert:

14.12.2020

Oppdatert:

18.01.2021 kl.13:09


Emneord:

Kulturarv