Verktøyet som er tatt i bruk i de to største vegprosjektene som fylkeskommunene har satt i gang, heter BREEAM. Dette er en internasjonal sertifiseringsordning hvor entreprenøren blir gitt i oppgave å ta mest mulig hensyn til en rekke faktorer som kan påvirke miljø på ulike vis.
- Sertifiseringen er svært omfattende og krever stor innsats både fra oss og entreprenøren, derfor er det foreløpig kun i de to største prosjektene vi bruker ordningen. Men vi har god tro på at erfaringene fra disse prosjektene kan brukes i våre mindre prosjekter, sier seksjonssjef i Samferdsel Helene Byre.
Bedre miljø
Miljørådgiver Aase Johansen koordinerer sertifiseringen med entreprenørene i både Fv. 359 Kaste-Stoadalen og Fv. 353 Rugtvedt-Surtebogen. De to vegprosjektene representerer til sammen 1 milliard kroner, begge kontraktene er totalentreprise hvor entreprenøren i tillegg til å bygge også prosjekterer gen. Kontraktsformen åpner for at entreprenørene selv kan komme med gode løsninger for å redusere påvirkningen av miljøet.
- Vi måler på mange ulike områder etter bestemte kriterier. Ut ifra dette gis det poeng som samles opp. Poengsummen vi ender opp med forteller oss hvor godt prosjektet er håndtert og hvilke gode løsninger som er blitt brukt, forklarer Aase Johansen.
Passer på naturen
Omgivelsene nær den nye fylkesvegen på Ulefoss er svært rike på både viktige kulturminner og unike naturforhold. Vegen bygges noen steinkast fra Ulefoss hovedgaard samtidig som den krysser Telemarkskanalen. I elva er det en stor og helt unik samling av elvemuslinger som er svært sårbare. Alt dette skal tas godt vare på.
Miljø i BREEAM omfatter svært mye. Se for deg der vi bygger miljøtunnel ved Skaravegen.Langs hele veglinjen skal det helt øverste laget med jord skaves av og sorteres til side. Det er for å bevare frøbanken i jordsmonnet, slik at når anlegget er ferdig vil denne frøbanken legges tilbake på toppen langs vegen. Slik vil vegetasjonen som spirer bli lik den som ble tatt vekk i første omgang.
Enda mer miljø
Her ved miljøtunnelen er det oppimot 50 000 kubikkmeter masser som skal flyttes. Dumperne som brukes laster gode 20 kubikk per lass. Det betyr likevel at det blir nærmere 2 500 kjøreturer. Allerede under planlegging er dette viktig. For hvis massen flyttes 500 meter, kjører dumperen 1250 kilometer med lasten. Men er avstanden en kilometer blir straks totalavstanden også dobbelt så lang, 2 500 kilometer. Ikke bare koster disse ekstra kilometerne penger, men dumperen slipper også ut dobbelt så mye til det globale miljøet.
Ikke stopp der. Arbeidsmiljø er også miljø, det er også alle som bor rundt et veganlegg. Sosial dumping skal selvsagt heller ikke forekomme, og alle som bor rundt et anlegg har rett til å bli informert om hva som skjer.
Miljøtanke i planlegging
Både dette og mye mer skal registreres og dokumenteres. Det er ikke nok å si «det har vi gjort». For å komme helt til mål med høyest mulig poeng og størst gevinst for miljøet, må miljøtankene inn allerede i planleggingen.
- Spørsmål som stilles er for eksempel «Hvordan påvirkes naturen?»; «Hvordan tar vi best vare på elvemuslinger?»; «Hvordan tar prosjektet hensyn til og tilpasser seg landskapet rundt?». Etter at alt er planlagt må det naturligvis settes ut i praksis og til slutt dokumenteres at det er gjort slik det ble planlagt, sier miljørådgiver.
Slik kan vi fortsette ganske lenge før alle kriteriene er ramset opp. Men la oss også ta med viltkryssing, for når vi bygger en veg i naturen, griper vi inn i noens bomiljø. Ville dyr har ikke bedt om vegen, men de trenger likevel muligheter til å krysse vegen på tryggest mulig vis. Dette blir tatt hensyn til når den biten vi fjerner av Skaravegen skal lages på nytt.
Miljøet vinner
- Når vi summerer opp etter at vegen er åpnet, vil vi se hvor mange poeng som er skåret. Desto bedre utførelse og høyere poengsum, desto bedre gevinst for miljøet, sier miljørådgiver Aase Johansen i Telemark fylkeskommune.