Målet med Ungdata pluss er å finne ut mer om sammenhengen mellom barn og unges fritidsvaner, livskvalitet og helse, og hvordan barn og unges hverdag påvirker livet deres som voksne.
I motsetning til den ordinære Ungdata-undersøkelsen, der man får et oversiktsbilde over situasjonen i ulike kommuner og blant ulike grupper av barn og unge på ett tidspunkt, følger Ungdata pluss de samme deltakerne over tid.
Fra barn til ungdom
Første runde ble gjennomført i 2023, da deltakerne fortsatt gikk på barneskolen. Nå går de på ungdomsskolen, og det er spennende å se hvilke endringer de har gått gjennom siden sist. Ungdata pluss gjennomføres kun i Vestfold og Telemark, og er en veldig spennende undersøkelse, forteller prosjektleder i Telemark fylkeskommune, Mette Daapan.
– I denne runden vil spørsmålene fremdeles dreie som om hvordan det er å vokse opp i Vestfold og Telemark, sier prosjektleder ved NOVA, OsloMet, Frøydis Enstad.
– Men vi er også interessert i å undersøke hvordan livet har forandret seg siden barneskolen. Har ungdommene fått en ny hobby eller nye venner? Henger de mer med folk, eller kanskje mer på mobilen? Er skolen gøyere, kjedeligere eller litt av begge deler?
Svarene kan også knyttes til bakgrunnsinformasjon som foreldrenes inntekt og utdanningsnivå. Det gir en unik mulighet for å undersøke hvilken betydning sosial ulikhet har for barn og unges livskvalitet og fritidsvalg.
Hva fant vi ut sist?
Forskerne har analysert svarene fra første runde og fant blant annet ut at:
- de aller fleste barna var fornøyde med livet sitt og seg selv.
- nesten alle hadde noen å være sammen med på fritiden.
- en av tre bruker mobilen når de egentlig burde sove.
- foreldrene hadde ganske liten oversikt over hva barna gjorde på skjerm.
- 11 prosent svarte at de ble mobbet.
- de aller fleste hadde tette bånd til foreldrene sine.
Les mer: Her finner du publikasjoner med funn fra Ungdata pluss 2023.
Hvorfor er dette viktig å være med på?
For forskningsmiljøene, fylkeskommunen og de enkelte kommunene gir undersøkelsen tilgang til ny og viktig informasjon.
– I forrige runde fant vi for eksempel at mye mobilbruk påvirker søvn og skolearbeid for mange barn allerede på mellomtrinnet. Det blir spennende å undersøke hvordan dette endres nå som barna er eldre, sier Ingvild Vardheim i KORUS sør.
«Kunnskapen vil kunne være nyttig i det helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid. Det kan bidra til gode tiltak for god livskvalitet.»
- Ingvild Vardheim i KORUS sør
Frøydis Enstad (NOVA, OsloMet) understreker at funnene ikke bare vil gi oss kunnskap på et lokalt nivå, men også kunne si noe om oppvekst i Norge. Noen eksempler kan være hvilken betydning en digital barndoms- og ungdomstid kan ha for helse på kort og lang sikt, eller hva sosial ulikhet kan ha å si for fullføring av skole og utdannelse.
Trygg databehandling
Det er kun deltakerne som ble påmeldt sist, som kan svare på undersøkelsen, og forskerne håper så mange som mulig vil være med også denne gangen.
Dataene som blir samlet inn, blir behandlet konfidensielt og i samsvar med personvernregelverket. Ingen deltakere vil kunne bli gjenkjent når resultater publiseres.
Her kan du lese mer om personvern og databehandling.