Verdiskaping er også en forutsetning for at bedriftene kan investere og utvikle sin kompetanse, noe som er viktig for ytterligere vekst og flere arbeidsplasser.
Verdiskapingen i private selskaper består av summen av overskuddet og lønnen. En annen måte å se det på er verdien av produktene/tjenestene som selges fratrukket verdien av innsatsfaktorene som kjøpes inn. Verdiskapingen i offentlig sektor omsettes ikke i et marked, og den blir derfor beregnet ved hjelp av lønnskostnadene.
Verdiskaping per sysselsatt gir et bilde av produktiviteten i virksomhetene.
Figur 1 viser at verdiskapingen per sysselsatt i Telemark var relativt god i 2019 sammenlignet med de andre fylkene i gammel fylkesstruktur.
Figur 1. Verdiskaping per sysselsatt i fylkene 2019. Kilde: SSB, tabell 11713.
Samtidig ser vi at det er de mest folkerike fylkene som har den største verdiskapingen per sysselsatt. Oslo er også i særstilling det største fylket i økonomisk sammenheng (klikk "BRP eks. olje og gass" i figuren over), og sto for i overkant av 20 % av landets samla verdiskaping i 2019. Akershus, Hordaland, Rogaland og Trøndelag sto hver for rundt 10 % av verdiskapingen mens resten av fylkene har mindre enn 5 % hver. Telemark sto for 2,7 % av landets verdiskaping.
Produksjon av elektrisk kraft har i denne sammenhengen en del til felles med oljeutvinning. Selv om vannkrafta i Telemark er fornybar, så er den tilgjengelig i fylket på grunn av landskapets utforming. I likhet med oljen skaper vannkraften store verdier ved hjelp av innsatsen til relativt få personer i dag.
Vannkraften har tilrettelagt for kraftkrevende industri i fylket, men det er ikke sikkert at dette vil være et konkurransefortrinn i samme grad i framtida. Økt eksport av strøm, og økt innenlands etterspørsel kan gi økte kraftpriser framover.
Om vi fjerner kraftproduksjon fra fylkets bruttoprodukt, faller Telemark også bak Trøndelag, Møre og Romsdal og Buskerud i verdiskaping per sysselsatt.
Figur 2. Verdiskaping per sysselsatt 2008 - 2019. Telemark og hele landet. Kilde: SSB, tabell 11713.
Produktivitetsveksten i Telemark har de siste årene vært noe høyere enn i landet som helhet, og fylket har tatt igjen noe av produktivitetsgapet (fig. 2). Dette kan skyldes effektivisering i bedriftene, etablering av mer produktive arbeidsplasser i fylket eller at prisene på varene som produseres har gått opp.
Næringssammensetningen i fylket er en viktig forklaringsfaktor for både sysselsetting og verdiskaping. Om vi ser bort fra utvinning av olje, har Norge det aller meste av sin verdiskaping fra offentlig og privat tjenesteyting. Figur 3 viser 10 av næringene som står for størst andel av verdiskapingen i Telemark, med verdier for landet og Telemark i 2019. På topp-ti-lilsta for hele landet, men utenfor topp ti i Telemark finner vi (i tillegg til olje og gass, selvfølgelig) finans og forsikring, informasjon og kommunikasjon og omsetning og drift av fast eiendom. I figuren er olje- og gassektoren tatt ut av totalen, slik at andelene kan sammenlignes lettere.
Figur 3. Næringenes andel av verdiskapingen i Telemark og landet, 2019. Kilde: SSB, tabell 11713 .
Figuren viser at Telemark utmerker seg med en særlig stor andel av verdiskapingen fra industri og elektrisitetsforsyning. Også helse- og omsorgssektoren har en stor andel av verdiskapingen i fylket.
Av de 10 største næringene i landet og i fylket er de fleste såkalte lokale næringer som retter seg mot forbrukere lokalt. Industrien er et viktig unntak i Telemark, med et internasjonalt marked for sine produkter. Les mer om eksport her Også informasjons- og kommunikasjonstjenester retter seg mot et marked også utenfor fylket og omtales gjerne som basisnæringer. Bygg- og anlegg, som er en stor næring i fylket kan vi kalle semibasis-næring. Den har et nedslagsfelt utover regionen, men har likevel en geografisk begrensning på virkeområdet. Samfunnsøkonomisk analyse har beskrevet næringsstrukturen i fylket for lokale næringer, semibasis-næringer og basisnæringer i fylket i rapporten Næringsstrukturen i Vestfold og Telemark.
Les rapporten Næringsstrukturen i Vestfold og Telemark
Figur 4 viser at verdiskapingen per sysselsatt i de største næringene i fylket er relativt lav, med unntak av industrien. Her er produktiviteten meget god, med 1,2 mill. kr per sysselsatt, 20 % mer enn verdiskapingen per sysselsatt i industrien i Norge. Offentlig forvaltning, helse- og omsorgstjenester og varehandelen er relativt lavproduktive næringer, og har lavere verdiskaping i Telemark enn i landet som helhet per sysselsatt.
Elektrisitets- og varmtvannsforsyning har en skyhøy verdiskaping per sysselsatt sammenlignet med alle andre næringer, og søylene fortsetter langt utover rammene av denne figuren. De drøyt 1000 sysselsatte i denne næringene bidro til å skape verdier på over 6 mrd kroner i 2019, altså nærmere 6 millioner per sysselsatt, og 5 ganger så mye som industriarbeideren. Når strømprisene for alvor begynte å stige i 2022, vil verdiskapingen i denne sektoren nå nye høyder!
Figur 4. Verdiskaping per sysselsatt i næringene i Telemark og i landet, 2019. Kilde: SSB, tabell 11713.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården