Miljøet har stor påvirkningskraft på helse, trivsel og livskvalitet. Miljøet kan både fremme god helse og beskytte mot sykdom, men kan også utgjøre en risiko, i større eller mindre grad. Vi er imidlertid ikke kun passive mottakere av det miljøet som omgir oss, men er også med på å forme vårt fysiske og sosiale miljø.
De fleste trives i nærmiljøet sitt
Gode liv bygges der folk lever livene sine – hjemme, på arbeidsplassen og i nærmiljøet. I Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021 svarte 77 % av de spurte at de i stor grad trives i nærmiljøet sitt. Andelen varierer fra 67 % i Hjartdal til 78 % i Porsgrunn. Kilde: FHUS 2021 - Interaktiv løsning
Trivselen øker jevnt med alder, og kvinner innenfor alle aldersgrupper trives i større grad bedre enn menn, med unntak av den yngste aldersgruppen (fig. 1).
Figur 1. Andel i Telemark som trives i nærmiljøet, fordelt etter kjønn og alder. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021.
Ungdataundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021 så nærmere på ungdoms opplevelse av trivsel i nærområdet. Undersøkelsen viser at de aller fleste ungdommer er fornøyde med lokalmiljøet der de bor. Mens 74 % av guttene svarer at de er svært eller litt fornøyde med lokalmiljøet der de bor, svarer 62 % av jentene det samme. Disse tallene er noe høyere enn i forrige undersøkelse (2017/2018).
Hvorvidt ungdommene er fornøyde med lokalmiljøet der de bor varierer mye mellom kommunene. Mens 58 % av ungdommene i Notodden svarer at de er fornøyde med lokalmiljøet der de bor, svarer 75 % av ungdommene i Hjartdal det samme.
Opplevelse av trygghet i nærområdet er en viktig side ved befolkningens livskvalitet. I Telemark føler 95 % seg trygge når de er ute og går i nærmiljøet sitt. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021 Menn kommer noe bedre ut enn kvinner når det kommer til opplevd trygghet i nærmiljøet (96 % vs. 94 %), og tryggheten for begge kjønn øker med jevnt med alder.
I Ungdata-undersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021 svarer 85 % av fylkets ungdomsskoleelever at de føler seg trygg i nærområdet. En større andel gutter (90%) enn jenter (79 %) opplever det som trygt å ferdes ute om kvelden.
Høy grad av opplevd sosial støtte
God sosial støtte betyr at man får kjærlighet og omsorg, tilhører et sosialt nettverk og at man opplever å være del av et fellesskap der man blir verdsatt og har gjensidige forpliktelser. Det motsatte av god sosial støtte er ensomhet. Gode sosiale nettverk og sosial støtte er helsefremmende faktorer og viktige ressurser for håndtering av livets utfordringer. Sosial støtte fungerer som en viktig beskyttelsesfaktor mot stress ved at det gir mulighet til råd og/eller trøst. Manglende sosial støtte øker faren for både fysiske og psykiske plager og lidelser.
I Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark svarer 36 % at de opplever høy grad av sosial støtte. Kvinner opplever i større grad enn menn høy sosial støtte innen alle aldersgrupper (fig. 2). Andelen som opplever høy sosial støtte øker med utdanningsnivå, og også her scorer kvinner høyere enn menn (fig. 2).
Figur 2. Andel som rapporterer om høy grad av sosial støtte etter kjønn og alder, og kjønn og utdanningsnivå. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021.
Sosial støtte blant ungdom
I Ungdataundersøkelsen 2021 måles sosial støtte med utgangspunkt i ungdoms opplevelse å ha en «fortrolig» venn, dvs. en man kan betro seg til med alt mulig og dele personlige anliggender med. 88 % av ungdomsskoleelevene og 90 % av elevene på videregående skole svarer at de har en slik venn. Det er likevel rundt 20 % som svarer at de er «ganske» eller «veldig mye» plaget av ensomhet. Andelen som oppgir å ha en fortrolig venn varierer også med sosioøkonomisk bakgrunn.
Én av fire deltar i organisert aktivitet hver uke
Det å være aktiv i en organisasjon, klubb, lag eller forening kan gi mulighet til å utvikle egne evner og ferdigheter, og å være sammen i et fellesskap. I Telemark deltar én av fire voksne ukentlig i organisert aktivitet. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021 Andelen øker med utdanningsnivå, og er høyest i aldersgruppene 40 – 49 år og 70+ (fig. 3).
Figur 3. Andel i Telemark som deltar i organisert aktivitet minst én gang i uka etter kjønn og utdanningsnivå, og kjønn og alder. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021.
Nesten halvparten (47 %) av de spurte i Folkehelseundersøkelsen oppgir at de ukentlig deltar i annen/egenorganisert aktivitet. Også her øker deltakelsen med utdanningsnivå (fig. 4), og med unntak av den yngste aldersgruppen (18 – 29 år) er kvinner noe mer deltakende enn menn.
Figur 4. Andel i Telemark som deltar i annen/egenorganisert aktivitet minst én gang i uka etter kjønn og utdanningsnivå. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021.
Ungdoms deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter
I Ungdataundersøkelsen 2021 svarer 49 % at de har deltatt på minst fem organiserte fritidsaktiviteter den siste måneden. Dette er en nedgang fra 59 % ved forrige undersøkelse (2017/2018). Nedgangen gjelder alle typer aktiviteter, og på alle klassetrinn, men den har vært størst blant de yngste på ungdomsskolen. Det kan tenkes at nedgangen skyldes avlyste aktiviteter og redusert tilbud som følge av koronapandemien.
Det er store sosiale forskjeller innen deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Ungdom med en høy sosioøkonomisk bakgrunn deltar i langt større grad enn ungdom med en lavere sosioøkonomisk bakgrunn (fig. 5).
Figur 5. Andel ungdom som har deltatt minst fem ganger på organiserte fritidsaktiviteter siste måned. Kilde: Ung i Vestfold og Telemark 2021.
Deltakelse i de fleste typer organiserte fritidsaktiviteter endrer seg mye med alderen. Idrett er den aktiviteten som flest ungdommer deltar i, men halvparten av ungdommene faller fra organisert idrett i løpet av ungdomstiden. Mange eldre ungdommer trener heller på egenhånd eller i treningsstudio. Fritidsklubb og kulturskole er andre aktiviteter der mange faller fra i løpet av ungdomstiden.
7 av 10 er ikke plaget av støy
Støy virker sjenerende, kan påvirke søvnkvaliteten og være medvirkende årsak til forhøyet blodtrykk og stress. Støy er en av de store gjenværende miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge. Vegtrafikk alene står for omtrent 80 % av støyplagene, men støy kan også forårsakes av andre kilder innen samferdsel, tekniske installasjoner, industri, naboaktiviteter og bygg- og anleggsvirksomhet.
I Vestfold og Telemark svarer 72 % av de spurte i Folkehelseundersøkelsen 2021 at de ikke er plaget av støy fra veitrafikk hjemme. Samtidig svarer 5 % at de er mye eller svært mye plaget. De som er plaget av trafikkstøy er i noe mindre grad fornøyd med nærmiljøet sitt, og mindre fornøyd med livet sitt generelt. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021 Støyplager generelt følger en svak sosioøkonomisk gradient, hvor de med høyest inntekt er noe mindre plaget av støy enn de med lavest inntekt. Kilde: Folkehelseundersøkelse i Agder og Vestfold 2015 Dette kan skyldes at de med høyere inntekt f. eks. bor i områder med mindre trafikkstøy enn de med lavere inntekt.
Tilgang til rekreasjonsområder og nærturterreng
I Telemark er friluftslivet i vekst, med mange nye typer aktiviteter, mer ekstremfriluftsliv og et større fokus på bynært friluftsliv. Likevel er det fortsatt det tradisjonelle friluftslivet folk flest deltar i – kortere turer i nærområdet, i skogen eller på fjellet er den mest populære fritidsaktiviteten.
Se egen temaside om friluftsliv i Telemark.
Tilgang på nærturterreng og rekreasjonsareal er en ressurs for folkehelsa, særlig fordi bruk av uteområder og naturen til uorganiserte aktiviteter og friluftsaktiviteter går på tvers av sosioøkonomisk status. 93 % av befolkningen i Vestfold og Telemark opplever at de har god eller svært god tilgang til natur- og friluftsområder. I Telemark oppleves tilgangen til nærturterreng som god eller svært god i de fleste kommuner, med Vinje, Tokke, Nissedal, Siljan og Midt-Telemark på topp (96 %) (fig. 6).
Figur 6. Andel i Telemark som svarer at de har god eller svært god tilgang til natur- og friluftsområder. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021.
Se kommunetall fra Folkehelseundersøkelsen her.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården