Det foretas i gjennomsnitt tre reiser daglig i forbindelse med skole, jobb, handel, besøk eller fritidsaktiviteter. Valg av transportform på disse daglige reisene har betydning for utslipp av klimagasser, lokal forurensing og arealbruk.
Reisevaneundersøkelsen for 2018/19 viser at andelen som bruker bil på disse daglige reisene ligger på rundt 70 % i byområdene, men er høyere utenfor. Andelen som reiste til fots, med sykkel eller buss ligger på rundt 30 % i byområdene. Å gi folk muligheten til å delta i samfunnslivet uten å disponere privatbil er viktig for å utjevne sosiale forskjeller, og det gir økt folkehelse og trivsel.
Det er lavest bilandel på daglige reiser i Porsgrunn (fig. 1). Innbyggerne der bruker også sykkel og kollektivtransport oftere enn i resten av fylket.
Figur 1. Transportmiddelfordeling for byområdene og bykommunene i Vestfold og Telemark. Kilde: Reisevaneundersøkelsen 2018/2019.
Personbilen dominerer
Antall daglige reiser og transportmiddelfordelingen har endret seg lite på de årene det er gjennomført reisevaneundersøkelser. Personbilen er den dominerende transportformen, også i byområdene der det er et godt utbygd kollektivtilbud (fig. 2).
Dersom nullvekstmålet skal nås må det settes inn tiltak som bidrar til å redusere biltransporten og fremme de alternative transportformene.
Nullvekstmålet for personbiltransport
Nullvekstmålet er et nasjonalt mål om at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. Hensikten er å redusere utslipp fra persontransport og behovet for ytterligere arealbeslag til infrastruktur. Kilde: regjeringen.no
Figur 2. Utvikling i transportmiddelfordeling i byområdene i Telemark. Kilde: Reisevaneundersøkelsen 2018/2019.
Passasjerene er tilbake til kollektivtransporten
Antall passasjerer på lokalbussene i fylket økte fram til 2020. Økningen skyldes i all hovedsak satsingen på busstilbudet i Grenland. I de øvrige kommunene var det en nedgang i passasjerene på 6,5 % fra 2015 til 2019. Reiserestriksjoner og andre tiltak som ble satt i verk som en følge av pandemien endret både reisevaner og reisebehov. Dette medførte at antall passasjerer ble redusert med nær 30 % fra 2019 til 2020 (fig. 3). Passasjertallene holdt seg lave også i 2021, men hentet seg noe inn i 2022. Fra 2022 til 2023 økte antall passasjerer med 17 % og er nå høyere enn før pandemien.
Figur 3. Antall passasjerer på lokalbussene i Telemark. Kilde: Telemark fylkeskommune.
Togtilbudet i fylket består av tre regiontogstrekninger; Bratsbergbanen, Sørlandsbanen og InterCity Oslo-Skien. Figur 4 viser at InterCity-tilbudet på Vestfoldbanen har hatt flere år med vekst i antall passasjerer. Som en følge av restriksjoner og redusert reisebehov under pandemien, ble passasjergrunnlaget kraftig redusert og transportarbeidet målt i passasjerkm ble halvert. Det samme reduksjonen kom også på Sørlandsbanen. I 2022 tok antallet av passasjerer seg kraftig opp.
Figur 4. Passasjertransport på jernbane i Telemark. Kilde: SSB, tabell 10484.
Biltrafikken er tilbake til samme nivå som før pandemien
Vegtrafikkindeksen viser utviklingen i vegtrafikken basert på mange tellepunkt, der trafikken blir registrert kontinuerlig gjennom hele året. I mars 2020 ble trafikken med lette kjøretøy på vegene i Vestfold og Telemark redusert med 25 % sammenlignet med året før (fig. 5). Trafikken økte igjen gjennom sommeren 2020, for så å bli redusert igjen vinteren 2020/21. Fra våren 2021 har trafikken økt igjen.
Figur 5. Vegtrafikkindeks for Vestfold og Telemark. Kilde: Statens vegvesen, trafikkdata.no.
Figur 5 viser at trafikken av tunge kjøretøy i mindre grad ble påvirket av pandemien, men også her sees litt større svingninger fra måned til måned enn før mars 2020.
Vegtrafikken stod for 9 % av de direkte klimagassutslippene i fylket i 2022, og er den nest største kilden for utslipp av klimagasser etter industrien som stod for 81 %.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården