Fylkestinget vedtok 25. februar 2026 en ny organisering av tilbudet for elever som har rett til arbeids- eller hverdagslivstrening.
I dag tilbyr vi dette ved flere skoler, men uten en felles struktur for søknad, inntak eller klare kriterier. Elever søker inn på ordinære utdanningsprogram, selv om opplæringen deres i praksis er helt annerledes. Dette har ført til forvirring for elever, foresatte og kommuner, og skapt ulikhet mellom skolene når det gjelder kapasitet, fagmiljø og tilrettelegging.
I tillegg fører dagens transportordninger til lange reiseveier, høye kostnader og mindre mulighet for sosial deltakelse for mange elever.
Dette blir nytt
Vi innfører nå en mer desentralisert ordning, der flere skoler tar imot AHT-elever. Dette gjør at vi kan utnytte ressursene bedre og redusere transportbehovet. Det vil også gi elevene bedre mulighet til å delta i det lokale skolemiljøet og utvikle sosiale relasjoner.
Politikerne har vedtatt en kombinasjon av sentralisert og desentralisert modell:
- Arbeidslivselever får tilbud på nærskolen der det er mulig.
- Hverdagslivselever får et samlet tilbud ved tre skoler (Hjalmar Johansen, Bø og Bamble). I noen tilfeller kan det være aktuelt å få et tilbud på nærskolen i samarbeid med kommunen.
Inntak vil i fremtiden skje til et eget søkbart AHT-tilbud i Vigo, med årlig søknad og oppdatert sakkyndig vurdering. Dette gir større fleksibilitet og mulighet for justeringer i opplæringsløpet dersom eleven utvikler seg.
I likhet for øvrige skoletilbud, med unntak av yrkesfag, blir den ytre rammen 30 antall timer i uka.
Denne nye organiseringen skal etter planen ha oppstart skoleåret 2027/2028.
Transport og nærskoleprinsippet
Transport er en av de største utfordringene for denne elevgruppen. Mange har lang reisevei, noe som gir en merbelastning og mindre tilhørighet til skolen. I en spørreundersøkelse blant elever og deres foresatte svarte en klar overvekt at kort skolevei er viktig.
Det blir nå lagt større vekt på nærskoleprinsippet, slik at flest mulig får tilbud på sin lokale videregående skole. For de som trenger det, skal trening i bruk av kollektivtransport innlemmes i opplæringen for å fremme selvstendighet og livsmestring.
Klare roller og samarbeid
Det er viktig å skille tydelig mellom fylkeskommunens ansvar for opplæring og kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester. Mange opplever i dag at disse grensene er uklare, noe som fører til usikkerhet og konflikter. Fylkeskommunen vil derfor inngå formelle samarbeidsavtaler med kommunene, slik at rollene blir tydelige og elever får riktig hjelp fra riktig instans.
Samarbeidet mellom kommunal og fylkeskommunal PP-tjeneste skal styrkes for å sikre gode overganger og treffsikre sakkyndige vurderinger.
Bedre ressursbruk og kvalitet
En mer tydelig og strukturert ordning gir bedre samsvar mellom ressursbruk og elevbehov, og styrker kvaliteten gjennom større og sterkere fagmiljøer. Tilbudet blir mer forutsigbart for elever, foresatte og kommuner, og gir bedre overgang mellom grunnskole og videregående opplæring.
Dette støtter også opp under de økonomiske ambisjonene i fylkeskommunen, og gir et mer bærekraftig tilbud over tid.
