Færre elever gir færre inntekter til kommuner og fylkeskommuner. Utviklingen er allerede synlig i grunnskolen. På ungdomstrinnet i Telemark er det i gjennomsnitt om lag 2 090 elever per årskull. På 5.–7. trinn er gjennomsnittet om lag 1 885, og på 1.–4. trinn om lag 1 780. Det er disse barna som skal begynne på videregående skole i årene som kommer. Kommunene har allerede merket dette, og flere har tilpasset det kommunale skoletilbudet.
Beholder alle skoler
Fylkesdirektørens forslag bygger på den tverrpolitiske føringen at alle våre elleve videregående skoler skal bestå. Skolene har betydning for ungdommenes hverdag, for arbeidslivet og lokalsamfunnene rundt dem.
«I et fylke med store avstander er også geografisk tilgjengelighet et viktig hensyn.»
-
Spesielt de mindre skolene våre ute i distriktene utenfor Grenlands-området er bærebjelker i samfunnet. Fylkesdirektørens forslag forbereder oss på å sikre disse for fremtiden, til tross for fallende elevtall fremover.
Når vi opprettholder skolestrukturen samtidig som elevgrunnlaget blir mindre og økonomien strammere, må vi endre sammensetningen av tilbudene. God kvalitet på undervisningen er imidlertid ikke det samme som bredt tilbud. Det aller viktigste vi kan bruke ressursene våre på er å sikre god pedagogisk kvalitet. Når kapasiteten er større enn elevgrunnlaget, binder vi penger i undervisningsgrupper som bare er delvis fylt opp.
Forslagene som nå er lagt fram er omfattende. Vi foreslår blant annet å fase ut studiespesialisering ved Bamble og Vest-Telemark videregående skoler, samt idrettsfag ved Kragerø og Porsgrunn videregående skoler. Påbygg ved Vest-Telemark foreslås tatt ut, mens Rjukan og Notodden videregående skoler skal utvikle et felles påbyggtilbud med opplæring ved begge skolesteder.
Forslaget omfatter også utfasing av IB-tilbudet ved Porsgrunn og forskertilbudet som eget søkbart tilbud ved Skien videregående skole.
Innsparingen kommer når vi kan organisere opplæringen med færre undervisningsgrupper og lavere samlet ressursbruk. Derfor må vi se tilbudene ved skolene i sammenheng. Å samle elever i grupper som allerede har ledig kapasitet, kan frigjøre ressurser. Dersom en nedleggelse krever tilsvarende nye grupper ved en annen skole, blir innsparingen mindre eller kan falle helt bort.
I dag har vi cirka 1000 ledige plasser i det søkbare skoletilbudet i Telemark. Forslagene som nå er lagt frem vil redusere dette til under 500 hvis de får tiltenkt effekt. Da kan vi bruke frigjorte penger til kvalitet og innhold på alle tilbud vi har igjen i stedet for å finansiere tomme stoler.
Får konsekvenser
Samtidig forstår vi at forslagene som nå er lagt fram skaper usikkerhet og engasjementet.
Forslagene berører engasjerte ansatte, sterke fagmiljøer og elever som er opptatt av framtiden sin. Vi forstår bekymringen for lengre reisevei og færre valgmuligheter. Endringene er ikke en underkjennelse av arbeidet som gjøres ved skolene.
«For noen elever er nærheten til skolen viktigst, mens andre prioriterer et bestemt utdanningsprogram eller fagtilbud.»
-
Vi skal legge til rette for god opplæring både for dem som ønsker å gå på skole nær hjemmet, og for dem som søker et tilbud ved en annen skole. Elever og foresatte skal få tydelig informasjon om alternativene og hva de innebærer for fagvalg, skolehverdag og reisevei.
Forslaget skal nå behandles politisk, og det er fylkestinget som fatter det endelige vedtaket. Det er forståelig at kommuner, ansatte og elever kjemper for sine tilbud. Som skoleeier må vi vurdere hvert enkelt tilbud som del av fylkeskommunens samlede ansvar for opplæringen. Ressursene skal strekke til god undervisning og oppfølging av alle elever ved alle de elleve skolene. Det er dette helhetsperspektivet fylkesdirektørens innstilling bygger på, og som også må ligge til grunn for den videre debatten.
Helge Galdal, fylkessjef for utdanning, folkehelse og tannhelse