Boforhold

Bomiljø i Kragerø
Foto: Hanna Hekkelstrand
Hvor og hvordan vi bor kan ha stor betydning for helsen vår, for eksempel gjennom dårlige fysiske boforhold som fukt, kulde eller trangboddhet. Boligen og dens beliggenhet kan også påvirke muligheten til å ha et sosialt liv, få besøk og delta i nærmiljøet, noe som kan føre til ensomhet og dårligere psykisk helse. Gode og trygge boliger er derfor et viktig mål i folkehelsearbeidet.

Eier eller leier boligen sin

Boligsituasjonen kan påvirke både fysisk og psykisk helse, for eksempel ved at leieboliger kan ha lavere boligstandard eller at de som leier bolig flytter mer og derfor kan ha dårligere sosial tilhørighet til nærområdet.

81 % av de spurte i Telemark i 2025 svarer at de eier boligen sin. Det er omtrent som i 2021, da 82 % svarte det samme (fig. 1). 

Figur 1. Andel som eier boligen sin.

Litt flere menn enn kvinner eier boligen sin, og andelen som eier bolig øker med alderen (fig. 2). 

Figur 2. Andel som eier boligen sin etter alder og kjønn.

Vi finner store sosiale ulikheter i andelen som eier egen bolig. Mens 74 % av personer med grunnskole svarer at de eier boligen sin, svarer 90 % av de med høyere utdanning det samme. De sosiale forskjellene har økt noe fra 2021 til 2025 ettersom en lavere andel med grunnskole som høyeste utdanningsnivå eier egen bolig i 2025 sammenliknet med i 2021 (fig. 3). 

Figur 3. Andel som eier boligen sin etter utdanning.

Flytteplaner

Å planlegge å bytte bolig kan være positivt for den enkelte, for eksempel ved at man får en mer tilpasset bolig til sin livssituasjon. På den andre siden kan det å bytte bolig innebære å flytte fra familie, venner og nabolag, og dermed påvirke sosiale nettverk.

51 % av de spurte i Telemark i 2025 svarer at det er svært sannsynlig eller litt sannsynlig at de bytter bolig de neste 10 årene. Litt flere menn enn kvinner tror de kommer til å bytte bolig de neste 10 årene, og andelen er høyest i aldersgruppen 18-29 år (fig. 4). 

Figur 4. Andel som svarer at det er svært sannsynlig eller litt sannsynlig at de bytter bolig de neste 10 årene etter alder og kjønn. 

De som svarte at det er svært sannsynlig eller litt sannsynlig at de bytter bolig de neste 10 årene (51 %), har fått et oppfølgingsspørsmål om hva som er viktigst for de i en framtidig bolig. Her kunne man krysse av for flere svar. At boligen er tilpasset alder og helse er det viktigste, særlig blant personer som er 60 år og eldre. Deretter følger nærhet til service- og kulturtilbud, og nærhet til natur. Mindre vedlikehold og egen hage/uteområde er også viktige faktorer i en ny bolig (fig. 5).

Figur 5. Faktorer som er viktige i en framtidig bolig blant de som tenker det er sannsynlig at de bytter bolig de neste 10 årene. 

Tilsvarende har de som svarte at det er litt usannsynlig eller svært usannsynlig at de bytter bolig de neste 10 årene (49 %) fått et oppfølgingsspørsmål om hvorfor det er usannsynlig at de bytter bolig de neste 10 årene. At man er fornøyd med dagens bolig er den viktigste årsaken til å ikke ønske å bytte bolig. 86 % har krysset av for dette. At man trives i nabolaget og er fornøyde med hagen/uteområdet er andre viktige årsaker til at man ikke ønsker å bytte bolig i nær framtid (fig. 6). 

Figur 6. Årsaker til å ikke bytte bolig blant de som tenker det er usannsynlig at de bytter bolig de neste 10 årene.

Flere tall

Utforsk resultater fra Folkehelseundersøkelsen i 2021 og 2025 for kommuner og levekårssoner.

Kommuner

Levekårssoner

Kjersti Norgård Aase
Rådgiver statistikk og analyse
Mette Daapan
Rådgiver folkehelse
Even Sannes Riiser Even Sannes Riiser
Rådgiver statistikk og analyse