Psykisk helse

Smilende dame med hijab
Foto: Ridofranz/iStock/Getty Images Plus
God psykisk helse er viktig for at folk skal ha et godt liv. Psykiske plager kan redusere livskvaliteten betydelig, påvirke evnen til å delta i arbeid, skole og sosialt liv, og øke risikoen for fysisk sykdom.

I folkehelseundersøkelsen er det spørsmål om man har vært plaget av nervøsitet/indre uro, redsel/engstelse, følelse av håpløshet med tanke på fremtiden, nedtrykthet/tungsindighet og bekymring/uro den siste uka. Fra dette lager man et mål (HSCL-5) på psykiske plager som går fra en til fire.

16 % av de spurte i Telemark i 2025  svarer at de har pyskiske plager (skårer mer enn to på HSCL-5-skalaen). Dette er en økning fra 14 % i 2021 (fig. 1). 

Figur 1. Andel med psykiske plager (skårer mer enn to på HSCL-5).

Det er langt flere kvinner enn menn som har psykiske plager, og andelen er høyest blant de yngste og går ned med alderen (fig. 2). 

Figur 2. Andel med psykiske plager (skårer mer enn to på HSCL-5) etter alder og kjønn

Det er betydelig sosial ulikhet i psykiske plager. Mens 21 % av de med grunnskole rapporterer om psykiske plager, svarer kun 13 % av de med høyere utdanning det samme. Forskjellene mellom høyeste og laveste utdanningsnivå har imdlertid blitt litt mindre fra 2021 til 2025 - men det skyldes at en høyere andel blant de med høyere utdanning rapporterer om psykiske plager (fig. 3). 

Figur 3. Andel med psykiske plager (skårer mer enn to på HSCL-5) etter utdanning. 

Flere tall

Utforsk resultater fra Folkehelseundersøkelsen i 2021 og 2025 for kommuner og levekårssoner.

Kommuner

Levekårssoner

Kjersti Norgård Aase
Rådgiver statistikk og analyse
Mette Daapan
Rådgiver folkehelse
Even Sannes Riiser Even Sannes Riiser
Rådgiver statistikk og analyse