Mange av spørsmålene er hentet fra minimumslisten for måling av livskvalitet. Kilde: Livskvalitet - Anbefalinger for et bedre målesystem, Helsedirektoratet Se også resultater fra Folkehelseundersøkelsen i Telemark om egenvurdert helse, psykisk helse, sosial støtte og ensomhet, trivsel, tilhørighet og trygghet og nærområdet.
Tilfredshet med livet
Hvordan man vurderer livet er et viktig aspekt ved personers subjektive livskvalitet.
84 % av de spurte i Telemark i 2025 svarer at de er tilfredse med livet (svarer 6 eller mer på skala fra 0-10). Dette er omtrent som i 2021, da 83 % svarte det samme (fig. 1).
Figur 1. Andel med middels eller høy tilfredshet med livet (svarer 6 eller mer på skala fra 0-10).
Det er like mange menn som kvinner som er tilfredse med livet. Tilfredsheten øker med alder fram til alder 70-79 år, før den går ned blant de over 80 år (fig. 2).
Figur 2. Andel med middels eller høy tilfredshet med livet (svarer 6 eller mer på skala fra 0-10) etter kjønn og alder.
Resultatene fra Folkehelseundersøkelsen viser tydelig sosial ulikhet i livskvalitet. Blant de med høyere utdanning er tilfredsheten med livet 10 prosentpoeng høyere enn blant de med kun grunnskole (fig. 3).
Figur 3. Andel med middels eller høy tilfredshet med livet (svarer 6 eller mer på skala fra 0-10) etter utdanning.
Opplevelse av mening
Den subjektive livskvaliteten handler også om fungering i det daglige, for eksempel gjennom opplevelse av mening.
84 % av de spurte i Telemark i 2025 svarer at det de gjør i livet er meningsfult (svarer 6 eller mer på skala fra 0-10). Dette er litt høyere enn i 2021, da 82 % svarte det samme.
Det er ingen forskjeller i hvordan menn og kvinner svarer på dette spørsmålet. Andelen som opplever at det de gjør i livet er meningsfult øker med alderen fram til aldersgruppen 60-69 år, før det går litt ned igjen (fig. 4).
Figur 4. Andel som opplever at det de gjør i livet er meningsfylt (svarer 6 eller mer på skala fra 0-10) etter alder.
Opplevelse av mestring
Opplevelse av egen mestring er en sentral beskyttelsesfaktor for god folkehelse og et viktig aspekt ved den subjektive livskvaliteten. Mestring kan styrke psykisk helse, fremme sunne valg, og bidra til at man føler seg sosialt inkludert og verdsatt.
I Folkehelseundersøkelsen ble det stilt fem spørsmål om mestring som del av et måleinstrument (Pearlin Mastery Scale). Det ble spurt om opplevelse av kontroll over det som hender, om problemer en har er mulige å løse, om mulighet en selv har for å forandre sider ved eget liv som er viktig, og om man ofte føler seg hjelpeløs når man er stilt overfor problemer i livet. Svarene på disse fem spørsmålene ble kombinert og gitt en gradering av mestring fra lav, middels til høy.
18 % av de spurte i Telemark i 2025 svarer at de har opplever høy grad av mestring. Dette er betydelig lavere enn i 2021, da 25 % svarte det samme (fig. 5).
Figur 5. Andel som opplever høy grad av mestring.
Det er litt flere menn enn kvinner som opplever høy grad av mestring. Andelen øker fram til aldersgruppen 60-69 år og går så ned blant de eldste.
Det er betydelige sosiale forskjeller i opplevelse av mestring (fig. 6). Personer med høyere utdanning opplever høy grad av mestring i langt større grad enn personer med grunnskole. I alle utdanningsgruppene har andelen som opplever høy grad av mestring gått ned fra 2021 til 2025, men forskjellen mellom høyeste og laveste utdanningsgruppe fortsatt like stor: 7 prosentpoeng i både 2021 og 2025.
Figur 6. Andel som opplever høy grad av mestring etter utdanning.
Fremtidsoptimisme
Hvordan vi ser på fremtiden påvirker hvordan vi lever, tar valg og håndterer motgang. Fremtidsoptimisme er derfor et viktig aspekt ved personers subjektive livskvalitet.
87 % % av de spurte i Telemark i 2025 svarer at de tror de vil være fornøyde med livet sitt fem år fra nå (svarer 6 eller mer på skala fra 0-10). Dette er omtrent som i 2021, da 86 % svarte det samme.
Det er litt flere kvinner enn menn tror de vil være fornøyde i framtiden. Andelen som tror de vil være fornøyde med livet i framtiden er stabilt høyt fram til 60 år, og går deretter litt ned.
Engasjement
Engasjement kan gi mening, tilhørighet og opplevelse av å ha en plass i fellesskapet, og er et viktig aspekt ved personers subjektive livskvalitet.
65 % av de spurte i Telemark i 2025 svarer at de har følt seg engajsert den siste uka (svarer 6 eller mer på skala fra 0-10). Dette er omtrent som i 2021, da 64 % svarte det samme.
Det er ingen forskjell i hvordan menn og kvinner svarer på dette spørsmålet. Andelen som har følt seg engasjert den siste uka øker fram til aldersgruppen 60-69 år og går så ned blant de eldste.
Givende sosiale relasjoner
Å ha tilgang til støttende og givende sosiale relasjoner er et sentralt aspekt ved personers livskvalitet. Det er helsefremmende å være del at et sosialt fellesskap, og støttende sosiale relasjoner kan hjelpe med å mestre utfordringer og styrke psykisk helse hos den enkelte.
80 % av de spurte i Telemark i 2025 svarer at de har tilgang til støttende og givende sosiale relasjoner (svarer 6 eller mer på skala fra 0-10). Dette er en økning fra 2021, da 78 % svarte det samme.
Det er flere kvinner enn menn som opplever at de har støttende sosiale relasjoner, og andelen er høyest i den yngste aldersgruppen (fig. 7).
Figur 7. Andel som opplever at sosiale relasjoner er støttende og givende (svarer 6 eller mer på skala fra 0-10) etter alder og kjønn.
Å bidra til andres livskvalitet bygger fellesskap, fremmer mestring og kan gi bedre psykisk helse for begge parter. 81 % av de spurte i Telemark i 2025 svarer at de aktivt bidrar til andres lykke og livskvalitet (svarer 6 eller mer på skala fra 0-10). Dette er en økning fra 2021, da 78 % svarte det samme.
Det er flere kvinner enn menn som svarer at de bidrar til andres lykke og livskvalitet, og andelen er høyest blant de yngste og går ned med alderen (fig. 8).
Figur 8. Andel som bidrar aktivt til andres lykke og livskvalitet (svarer 6 eller mer på skala fra 0-10) etter alder og kjønn.