Mesteparten av landarealet i fylket er dekket av skog, åpen fastmark og annet ubebygd areal. Areal til jordbruk utgjør bare 2 %.
Areal til jordbruk - Definisjoner
Fulldyrka jord - areal dyrket til vanlig pløyedybde og som kan brukes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying.
Dyrkbar jord - arealer som ved oppdyrking kan settes i stand til å holde krav til fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking.
Andelen jordbruksareal i Telemark er lavere enn for landet samlet. Kommunene med størst areal til jordbruk er Midt-Telemark, Skien og Nome (fig. 1). Tilsammen har disse tre kommunene 42 % av jordbruksarealet i fylket.
Figur 1. Jordbruksareal per kommune i 2024. Kilde: SSB, tabell 09594.
Arealene til jordbruk i Telemark varierer fra god jord med gode dyrkingsforhold i områdene sør i fylket til et fjellandbruk med skrinnere jord og beiteareal i kommunene i nord og vest. 82 % av jorda i fylket er Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og kan benyttes til åkervekster eller til eng, og som kan fornyes ved pløying. .
Omdisponering av dyrka mark
Den mest produktive jorda ligger ofte i eller i nærheten av byene og tettstedene. Det medfører at jordbruksarel er utsatt for press fra utbygging av boliger, næringsområder og infrastruktur. Figur 2 viser hvor store arealer, både dyrka og dyrkbar jord, som blir omdisponert til andre formål enn landbruk i de ulike kommunene. I 2024 ble det vedtatt omdisponert 47 dekar dyrka og dyrkbar jord i Telemark. SSB, tabell 07903 Dette er langt lavere enn i rekordårene 2022 og 2023, da henholdsvis 795 og 446 dekar dyrka og dyrkbar jord ble vedtatt omdisponert.
Figur 2. Vedtatt omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, i fylket eller valgt kommune. Kilde: SSB, tabell 07903
Siden 2015 har nesten 2300 dekar jordbruksareal blitt vedtatt omdisponert til andre formål. Det klart største formålet med vedtatt omdisponering er næring og tjenesteyting (45 %). Deretter følger boligbebyggelse (15 %) og samferdsel og teknisk infrastruktur (14 %). I figur 3 kan du se tall for hver enkelt kommune og hvert år fra 2015.
Figur 3. Vedtatt omdisponert jordbruksareal i Telemark, etter ulike formål i perioden 2015 - 2024. Kilde: SSB, tabell 11776.
Ved omdisponering av jordbruksareal har det blitt vanligere at det stilles krav om kompensasjon ved nydyrking eller jordflytting. Det er imidlertid sjelden at nydyrkede arealer fullt ut kan erstatte de etablerte jordbruksarealene som har gått tapt. Dette skyldes at nydyrkede arealer ofte er mindre og ligger mer spredt, og at både jordkvalitet og beliggenhet gir mindre produksjonsevne.
Figur 4 viser at det i Telemark i de fleste år fra 2016 ble godkjent mer areal til nydyrking (gule stolper) enn hva som ble godkjent omdisponert til andre formål enn landbruk (grønne stolper). Unntaket er 2022 og 2023 der bare 29 % og 20 % av det omdisponerte landbruksarealet ble erstattet med nydyrket areal. I 2024 er det igjen godkjent langt mer areal til nydyrking, enn det er omdisponert jordbruksareal.
Figur 4. Areal godkjent til nydyrking og areal godkjent omdisponert til andre formål enn landbruk, i Telemark eller valgt kommune. Kilde: SSB, tabell 07903 og tabell 08123
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården