Framskrivingene er i all hovedsak en videreføring av befolkningsutviklingen i den enkelte kommune det siste tiåret. Dette innebærer at veksten først og fremst kommer i sentrale strøk i Telemark, mens mange distriktskommuner får nedgang i folketallet.
Figur 1. Folketall etter alder i Telemark eller valgt kommune. Historiske tall fra 2010 - 2024, deretter framskrevet i SSBs hovedalternativ og to andre alternativ fram til 2050. Kilder: SSB, tabell 07459 og 14288.
Befolkningsendringer skyldes innenlands flytting, inn- og utvandring, eller fødselsoverskudd. Figur 2 viser den samlede befolkningsveksten i regioner i fylket, og hvordan de tre ovennevnte faktorene bidrar til denne.
Den samlede veksten (bred, turkis søyle) vil ifølge SSBs framskrivinger være positiv i alle regionene i Telemark (Grenland, Øst- og Midt-Telemark og Vest-Telemark) fram til 2050. I Grenland vil både nettoinnvandring (gul søyle) og nettoinnflytting (rød søyle) bidra til dette. I Øst- og Midt-Telemark og Vest-Telemark er det i all hovedsak nettoinnvandring man forventer bidrar til folkeveksten framover. I alle regionene i Telemark forventer man fødselsunderskudd i årene som kommer.
Figur 2. Samlet befolkningsvekst i Telemark, og hvordan fødselsunderskudd, nettoinnflytting og nettoinnvandring bidrar til denne veksten. Kilde: SSB, tabell 14288 og 14289.
Det er knyttet stor usikkerhet til SSBs befolkningsframskrivinger, spesielt til omfanget av framtidig innvandring og fødselstall. Generelt har SSBs tidligere befolkningsframskrivinger overestimert befolkningsveksten i mange distriktskommuner, samtidig som veksten i sentrale bykommuner har blitt underestimert. Framskrivingene tar heller ikke hensyn til planlagte endringer lokalt som kan ha betydning for befolkningsutviklingen. Eksempler på dette er framtidig næringsutbygging og nye samferdselsprosjekter.
Flere må planlegge for lavere folkevekst framover
Selv om flyktningstrømmen fra Ukriana har gitt rekordhøy innvandring til Telemark de siste årene, fremskriver SSB lavere innvandring i årene som kommer. Det er grunn til å tro at flere kommuner må planlegge for nedgang i folketallet, med lavere innvandring og fødselsunderskudd, enn hva som er tilfellet i dag. Mindre fødselskull vil for eksempel få konsekvenser for dimensjonering av barnehage- og skoletilbudet i årene som kommer.
Sterk aldring i distriktene framover
At andelen eldre øker, er en av de sikreste trendene i befolkningsutviklingen framover. Det skyldes at levealderen stadig øker, og at det er store fødselskull som blir en del av den eldre befolkningen i årene som kommer. Det bor allerede flere personer som er 65 år og eldre enn antall personer som er under 20 år i Telemark.
Andelen eldre øker i hele landet. I 2024 var 20 % av befolkningen i Telemark 67 år eller eldre. Bare Innlandet og Nordland hadde en høyere andel eldre. Hovedalternativet i SSBs befolkningsframskriving viser at andelen personer 67 år eller eldre i Telemark vil utgjøre 25 % i 2040 og 27 % i 2050.
Andelen eldre øker mest i distriktskommunene (fig. 3). I 5 av 17 kommuner i fylket vil minst 30 % av innbyggerne være 67 år eller eldre i 2050. Sentraliseringen forsterker dette, ettersom unge personer i fruktbar alder flytter til bynære strøk. Dermed blir barna deres også født i mer sentrale strøk. De eldre er mer bofaste, og blir igjen i distriktskommunene.
Figur 3. Forventet andel personer 67 år eller eldre i 2050. Kilde: SSB, tabell 14288.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården