I Norge har antallet hardt skadde og drepte i trafikken falt kraftig fra 90-tallet og fram til i dag (fig. 1). Telemark så samme nedgang fram til 2009, men siden da har tallet stabilisert seg, og de siste 15 årene har i snitt 32 personer hvert år blitt hardt skadd eller drept på veiene i fylket vårt (fig. 1).
Figur 1. Antall hardt skadde eller drepte i trafikken i Telemark og i hele landet. 1999 – 2024. Kilde: SSB, tabell 12044.
Antall skadde i trafikken (inkl. lettere skadde) i Telemark har derimot falt jevnt siden midten av 2000-tallet (fig. 2). Dette skyldes blant annet de mange trafikksikkerhetstiltakene som er gjennomført på hovedvegnettet, og utviklingen av sikrere kjøretøy.
Figur 2. Antall skadde i alt i trafikken i Telemark. 1999 – 2024. Kilde: SSB, tabell 12044.
Høy fart, manglende bruk av bilbelte, kjøring i ruspåvirket tilstand, manglende erfaring, uoppmerksomhet og førerdyktighet er de viktigste medvirkende årsakene til trafikkulykker. Menn er sterkt overrepresentert i all trafikkrelatert ulykkes- og skadestatistikk, og i landet som helhet er 8 av 10 sjåfører som blir drept i trafikken menn. Kilde: SSB, tabell 06752. Årsakene til dette er uklare, men kan henge sammen med risikovillighet, trafikkadferd og trafikkforståelse. Det er flest drepte og hardt skadde i aldersgruppen 45 – 64 år (fig. 3). Tar vi hensyn til at antall bilister i hver aldersgruppe varierer, er likevel sannsynligheten for å dø eller bli hardt skadet i en trafikkulykke størst blant de mellom 16 og 24 år. Kilde: SSB, tabell 09011.
Figur 3. Antall trafikkdrepte fordelt etter alder. Norge, 2018 – 2024. Kilde: SSB, tabell 09011.
I Ungdata-undersøkelsen i Telemark 2024 Kilde: Ung i Telemark svarte 4 % av elevene på ungdomsskolen og 10 % av elevene på videregående skole at de i løpet av det siste året har vært passasjer i en bil hvor føreren har vært ruspåvirket. Dette er en økning siden 2021, da svarte 3 % av ungdomsskoleelevene og 8 % av elevene på videregående det samme.