Trivsel
Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafall blant elever i videregående opplæring.
Ulike trivselsskapende faktorer, som venner, gode lærere og faglig mestring virker positivt inn på den fysiske og den psykiske helsen. Motsatt vil et belastende eller stressende skolemiljø øke risikoen for psykiske helseproblemer.
De aller fleste trives på skolen, men andelen 10. klassinger som i elevundersøkelsen svarer at de trives godt på skolen har gått ned i både Telemark og i landet som helhet de siste årene (fig. 1).
Figur 1. Andel elever på 10. trinn som trives godt på skolen. Treårige tall. Kilde: Helsedirektoratet
Mobbing
Mobbing er en reell risikofaktor for barn og unges helse, både direkte i form av psykiske og somatiske helseplager, men også indirekte gjennom å påvirke barn og unges forutsetninger for læring og utdanning.
Andelen 7.-klassinger i Telemark som svarer at de har opplevd mobbing fra andre elever de siste månedene har økt noe de siste årene (fig. 2). Omfanget av mobbing blant 7.-klassinger er litt lavere i Telemark enn i landet som helhet.
Figur 2. Elever på 7. trinn som har opplevd mobbing fra andre elever de siste månedene. Treårige tall. Kilde: Helsedirektoratet
Grunnskolepoeng
Grunnskolepoengene viser sluttresultatet etter ferdig grunnskole. Det er en samlet poengsum beregnet ut fra alle standpunkt- og eksamenskarakterene på vitnemålet, og danner grunnlag for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er en viktig indikasjon på hvordan ungdom vil klare seg videre i utdanningsløpet, arbeidslivet og også når det gjelder helse, livskvalitet og levekår.
Fra 2016 til 2022 økt gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng ved avsluttet grunnskole både i Telemark og i landet som helhet (fig. 3). I de påfølgende årene har antall grunnskolepoeng gått nedover.
Antall grunnskolepoeng varierer med foreldrenes utdanningsnivå. Grunnskolepoengene er lavest blant ungdom med foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå og høyest blant ungdom med foreldre med utdanning fra universitet/høgskole.
Figur 3. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng ved avsluttet grunnskole på 10. trinn etter foreldrenes utdanningsnivå. Treårige tall. Kilde: Helsedirektoratet
Lese- og regneferdigheter
Lesing og regning er grunnleggende ferdigheter, og er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og samtidig del av fagkunnskapen i alle fag.
Leseferdigheter gir mulighet for ny læring, forståelse av seg selv og samfunnet. Og på den måten kan man utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet.
Andelen på laveste mestringsnivå i lesing har økt i både Telemark og i landet som helhet over tid (fig. 4). Både på 5. trinn og på 8. trinn er det en høyere andel i Telemark enn i landet som helhet som har laveste mestringsnivå i leseferdigheter.
Figur 4. Andel elever på 5. og 8. trinn på laveste mestringsnivå i lesing. Treårige tall. Kilde: Helsedirektoratet
Regning er en basisferdighet som er viktig videre i utdanningsløpet og arbeidslivet. Vi ser det sammen mønsteret for regning som for lesing (fig. 5). Andelen på laveste mestringsnivå i regning har økt over tid, og er høyere i Telemark enn i landet som helhet.
Figur 5. Andel elever på 5. og 8. trinn på laveste mestringsnivå i regning. Treårige tall. Kilde: Helsedirektoratet
Foto ingressbilde: unsplash.com