Det fylkeskommunale nivået har vært gjenstand for en rekke endringer gjennom svært mange år. De siste tiårene har fylkeskommunen vært et redskap for å oppfylle verdier som folkestyre, nærhet og desentralisering etter at det i 1975 ble innført direkte valgte fylkesting. Forut for dette ble fylkestingene valgt av kommunestyrene.
Fra 1975 og fram til i dag har fylkeskommunen både mistet og blitt tilført oppgaver fra stat og kommune. For om lag 20 år siden ble ansvaret for sykehusene flyttet fra fylkeskommunene til staten og noe senere institusjonene i barnevernstjenesten. Dette er den siste store endringen før sammenslåingen av Vestfold og Telemark.
Den geografiske inndelingen av fylkeskommuner har vært konstant i om lag 100 år inntil Stortinget vedtok 8. juni 2017 vedtok ny fylkesinndeling. Fra 1.1.2020 har Norge ti fylkeskommuner samt Oslo kommune med fylkeskommunale oppgaver.
Regionreformen hadde følgende mål:
- Styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler
- Ha større fylkeskommuner som kan samhandle bedre med regional stat
- Gi økt kompetanse for å ivareta dagens oppgaver på en bedre måte, og kunne påta seg nye oppgaver
- Styrke fylkeskommunen som en demokratisk arena
Det er naturlig å se regionreformen i sammenheng med de store samfunnsutfordringene vi står overfor lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Dette handler om velferdssamfunnets bærekraft, om endringer i økonomiske forutsetninger, klimautfordringer, befolkningsendringer og næringsutvikling.
Disse utfordringene løses ikke av en aktør eller ett forvaltningsnivå alene, men fordrer samarbeid. Det betyr videreutvikling av partnerskapsbasert regional utvikling og planlegging.
Les mer om regionreformen
Du kan lese mer om regionreformprosessen i Vestfold og Telemark i beslutningsgrunnlaget (fra side 13, kapittel 1.2)