Foto: Kristine Mellefoss
Etter at ny regjering inviterte til diskusjon om deling av de fylkeskommunene som var slått sammen uten regional enighet om sammenslåingen, har fylkesdirektøren registrert en betydelig interesse for temaet.
Internt og eksternt er det uttrykt tydelig støtte både til deling og videreføring av Vestfold og Telemark fylkeskommune. Mange har et mer nyansert syn og ser både fordeler og ulemper med de to alternativene som er satt opp mot hverandre i dette dokumentet.
Å lage et godt beslutningsgrunnlag på den korte tida som er til rådighet har vært krevende. Selv om alle sektorer har gitt innspill og deltatt i utformingen, har det ikke vært mulig med så bred involvering som en kunne ønske i en slik viktig sak.
Høringsperioden i januar 2022 blir derfor viktig, med høring av kommuner og sivilsamfunn og behandling i fylkeskommunens medbestemmelsesmøte. Høringsperioden i januar 2022 blir derfor viktig både internt og eksternt. Fylkesdirektøren har stor respekt for at høringspartene vil bidra til å utfylle bildet.
I de innledende kommentarene ønsker fylkesdirektøren å redegjøre for hvilket utgangspunkt fylkesdirektøren har hatt når dokumentet er ført i pennen, i tillegg til å redegjøre for de spørsmål det ikke har vært mulig å finne et godt svar på innenfor den tiden som har vært tilgjengelig.
Rapporten legger til grunn at fylkene deles fullt og helt når potensielle konsekvenser omtales i de ulike kapitlene. Mulige samarbeidsformer og hybrider av en oppsplitting av fylkene er ikke nærmere vurdert.
Vurderingene og konklusjonene i dette beslutningsgrunnlaget tar primært utgangspunkt i fylkeskommunen som organisasjon og forvaltningsnivå, ikke som geografisk enhet eller identitetsmarkør.
Det er også noen forhold som dokumentet ikke svarer ut. Fylkesdirektøren ønsker å fremheve tre slike forhold.
Overordnet oversikt over samlede bevilgninger
Det første er ønsket om en overordnet oversikt over samlede bevilgninger gjort av Vestfold og Telemark fylkeskommune til de «gamle» fylkene innenfor kultur, næringsutvikling og investeringer innenfor samferdsel og bygg. Fylkesdirektøren har ikke utarbeidet en oversikt over dette.
Det har kun gått to år siden sammenslåingen, og man kan ikke forvente de helt store utslagene for en så stor økonomi på så kort tid. Det er i all hovedsak de gamle fylkenes vedtak som så langt har lagt grunnlaget for økonomiske disponeringer i det nye fylket.
Likevel har økonomien endret seg noe i takt med utviklingen:
- 0,5% effektivisering i tråd med avbyråkratiseringsreformen og de til enhver tid gjeldende endringer i statlige overføringer
- Annen ressursanvendelse som følge av at det nye fylket ikke ble fullt ut kompensert for nye oppgaver
- Endringer som det nye fylket har ønsket å gjøre ut fra en total vurdering av behovene i fylkene, eksempelvis innenfor opplæringssektoren eller veiområdet
- Nye satsninger og andre politiske prioriteringer, eksempelvis grønn omstilling
Totalt sett betyr dette at den fylkeskommunale porteføljen har tilpasset aktiviteten ut fra de ressursene man til enhver tid disponerer og den vedtatte politikken.
Effektivisering for å gi innbyggere bedre tjenenester
Det andre forholdet dokumentet ikke svarer ut på en fyllestgjørende måte, er i hvilken grad Vestfold og Telemark fylkeskommune har effektivisert sin organisasjon for å gi innbyggerne bedre tjenester.
Det er flere årsaker til at et slikt regnestykke ikke kan vises direkte. Tiden har vært knapp og bildet er komplisert, ikke minst med bakgrunn i punktlisten overfor. De siste to årene har vært preget av koronapandemi og omstilling. Vedtatte kutt i administrative kostnader er implementert og det er levert årsregnskap med betydelig mindreforbruk. Fylkeskommunen er en ung organisasjon og fylkesdirektøren har tro på at det er gode muligheter for å ta ut flere gevinster over tid.
Rettslige problemstillinger
Et tredje forhold som fylkesdirektøren ønsker å redegjøre for, er de rettslige problemstillingene. Til fylkestingets behandling 15. februar vil administrasjonen forberede et eget vedlegg som redegjør for rettslige spørsmål ved deling av Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Det er viktig å være observant på at lovgrunnlaget ikke er fullstendig og at det er flere uavklarte rettslige problemstillinger ved deling enn ved en sammenslåing. Inndelingslovens regler er lite tilpasset en «ren» deling. Lovens regler er primært fokusert på sammenslåinger og delinger der en kommune eller et fylke skal deles slik at de forskjellige delene legges til eksisterende enheter
Det vil også være et spørsmål om fylkestinget ønsker å legge inn forutsetninger om konsekvensene (avbøtende tiltak m.v.) i en eventuell søknad om deling. Slike forutsetninger vil ikke være rettslig bindende for Stortinget, som står helt fritt til å utforme sitt vedtak, men vil like fullt kunne ha en faktisk, politisk virkning på innholdet i det Stortinget vedtar.
Det legges til grunn at Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil fastsette en forskrift med nærmere regler for å sikre gjennomføringen av en deling. I denne forskriften vil kan en rekke forhold reguleres.
Eksempler på dette er regler knyttet til forberedelsen av delingen, gjennomføringen av lokalvalget høsten 2023, antall medlemmer i de nye fylkestingene, innkalling til konstituerende møte i de nye fylkestingene, valg av styreform, forholdet mellom eksisterende og nye fylkesting i perioden mellom konstituering og ikrafttredelse og unntak fra lover og forskrifter.
Nedenfor redegjøres det kort om noen av forholdene som må gis spesiell oppmerksomhet i prosessen:
Forhold som vil gis spesiell oppmerksomhet
Inndelingsloven anviser ingen særlige organer til å forberede en deling av VTFK i to selvstendige fylker. En delingsprosess må derfor organiseres på en annen måte enn ved sammenslåingen hvor man hadde en fellesnemnd som hadde mandat fra to fylker som skulle slås sammen. Ved en splitting av Vestfold og Telemark har man ikke utgangspunktet med to fylkeskommuner som kan gi sine mandat. Det må derfor avklares hvordan arbeidet skal organiseres, eksempelvis at organiseringen av arbeidet sær-reguleres i forskriften departementet skal vedta.
Et stortingsvedtak om deling har ingen rettslig betydning for myndigheten og ansvaret til fylkestinget i VTFK etter gjeldende lovgivning. Avgrensningen i myndighet mellom Vestfold og Telemark og de to nye fylkene er spørsmål som må avklares i prosessen.
Det økonomiske oppgjøret med deling av eiendommer, eierskap, fondsmidler, gjeld mv. må gås igjennom og avtales der hvor lover og forskrifter ikke er dekkende. Uenigheter mellom partene må løses på de områdene de oppstår.
Samferdselsområdet er tilknyttet noen særlige spørsmål. En deling av VTFK vil innebære at fylkeskommunene Vestfold og Telemark hver for seg vil få ansvaret for de plikter som følger av å være vegstyresmakt for fylkesveier. Delingen må derfor bygge på en forutsetning om at fylkeskommunene hver for seg er i stand til å oppfylle de plikter som fremgår av lovverket.
Når det gjelder ansvaret for kollektivtrafikk, er dette etter sammenslåingen blitt en del av VTFK og verdier og kontrakter/forpliktelser som er organisert med utgangspunkt i fylkesgrensene til VTFK må også fordeles mellom de to nye fylkeskommunene. Det må klarlegges hvilke prinsipper som skal legges til grunn for dette, alternativt om det vil være hensiktsmessig med et samarbeid også her etter delingen.
Ved sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner kommer reglene om virksomhetsoverdragelse til anvendelse. Reglene skal sikre arbeidstakere visse minimumsrettigheter. Arbeidstakernes betingelser skal ikke endres på grunn av overdragelse av virksomheten til en ny arbeidsgiver. I relasjon til en delingsprosess må imidlertid dette utgangspunktet nyanseres. Spørsmålet om hvem som omfattes av virksomhetsoverdragelse er et spørsmål fylkeskommunen bør være observant på og som må svares på i prosessen.
Oppsummert er det en rekke spørsmål Inndelingsloven ikke gir svar på i en delingsprosess som fylkesdirektøren kommer tilbake til i fylkestingsbehandlingen.
Les hele beslutningsgrunnlaget
Fylkesdirektørens innlednede kommentarer er gjengitt i beslutningsgrunnlaget, på side 10-12.