Fylkeskommunen har en målsetting om at alle kommunene i regionen vår skal ha én turveg i nærheten av tettsted eller bysentrum som ivaretar kravene til universell utforming. Vi kaller disse turvegene sentrumsnære turveger.
Slik jobber vi med sentrumsnære turveger
I Telemark har mange kommuner i flere år jobbet målrettet og tverrfaglig med utvikling av turveger for alle. Tilgjengelige turveger i nærmiljøet inkluderer alle brukergrupper og styrker både stedsutvikling og folkehelse.
I tidligere Telemark fylke ble turveger i hver av de 18 kommunene kartlagt i 2012, og sammenstilt i en statusrapport. Som del av sammenslåingen av Vestfold og Telemark fylke i 2020, ble det gjennomført ny kartlegging av turveger i de 23 kommunene i det nye fylket.
Resultatet av kartleggingen er oppsummert i rapporten: Sentrumsnære turveger med universell utforming i Vestfold og Telemark.
Hva viser kartleggingen?
Kartleggingen viser status og kan legges til grunn for videre arbeid med planlegging og utvikling av turveger. Rapporten kan benyttes som grunnlag for detaljprosjektering, kostnadsberegninger, brukerinvolvering og kompetanseheving
Hvorfor er sentrumsnære turveger viktig?
Mennesker trenger møteplasser. Vi trenger et sted hvor vi kan treffes ute i friluft i hverdagen, på tvers av aldersgrupper og funksjonsnedsettelser. At turvegene er sentrumsnære gjør at flere kan være fysisk aktive i hverdagen, gjerne i kombinasjon med arbeidsreise, skolevei eller gåtur på kvelden.
De lokale turvegene er konkrete tiltak som kan støtte mange samfunnsmål som blant annet bedre folkehelse, trafikksikre skoleveger, trygg oppvekst, likestilling og aldersvennlige samfunn, bilfri mobilitet og reiseliv m.m.
Arbeidet med sentrumsnære turveger er i tråd med nasjonale målsetninger for et inkluderende samfunn, nedfelt i regjeringens handlingsplan for universell utforming og FNs bærekraftsmål om god helse og livskvalitet, mindre ulikhet og bærekraftige byer og samfunn.