Skoleskyss i grunnskolen

Fylkeskommunen har ansvar for skoleskyss til elever i grunnskolen og den videregående skolen i Telemark. 

Skoleskyss i Telemark 

Fylkeskommunen skal sørge for en rasjonell organisering og gjennomføring av skoleskyssen, både av hensyn til økonomi og miljø.

Hva er skoleskyss?

Hva er skoleskyss?

Skoleskyss er skyss mellom hjem og skole til skolens ordinære start- og slutttid.

Skoleskyssen organisert som hovedregel med det ordinære kollektivtilbudet (buss, ferje, tog).

I tilfeller der grunnskoleelever mangler kollektivtilbud, kan fylkeskommunen organisere skoleskyss med taxi/maxitaxi eller privatskyss/skyssgodtgjørelse. Elever med dokumenterte funksjonshemminger/medisinske behov kan ha rett til skoleskyss med taxi/maxitaxi.

Har du spørsmål om skoleskyss kan du finne mer informasjon på skoleskyss@telemarkfylke.no eller du kan kontakte administ rasjonen på skolen.

Organisering av skoleskyssen

Skoleskyssen utføres i henhold til vegtrafikklovens bestemmelser med tilhørende forskrifter. 

Skoleskyssen organiseres fortrinnsvis med ordinær kollektivtransport som buss, ferje eller tog. I noen tilfeller utføres hele eller deler av skyssen med taxi, taxibåt eller av foresatte mot skyssgodtgjørelse. 

Fylkeskommunen kan organisere skyssen med ett eller flere transportmidler, det vil si at bytte av transportmiddel kan forekomme flere ganger underveis. Fylkeskommunen kan avgjøre at flere elever må benytte samme skyssmiddel

Hva som vurderes å være et forsvarlig skysstilbud avhenger av elevens alder og modning. Skysstilbudet kan derfor endre seg i takt med elevens alder. Dette gjelder både med tanke på gangavstand, bussbytter og reise- og ventetid. 

Regelverk og nettsider

 

Forvaltningsrutiner

Forvaltningsrutiner

Fylkeskommunen har overordnet ansvar for lokalt kollektivtilbud og skoleskyss. Informasjonen på nettsidene beskriver hovedtrekkene i aktuelt lovverk rundt skoleskyss. Fylkeskommunens saksbehandling utøves i tråd med de til engver tid gjeldende lover, regler og retningslinjer for skoleskyss.

Behandling av personopplysninger (GDPR)

Når det søkes om skoleskyss, lagres det personopplysninger. Grunnlaget for behandlingen av personopplysninger i forbindelse med søknad om skoleskyss, er hjemlet i personopplysningsloven artikkel 6 nr. 1 bokstav c). Fylkeskommunen har i tillegg utredningsplikt i henhold til forvaltningsloven kapittel 3-5, det vil si plikt til å få den enkelte sak tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes.  Alle personlige opplysninger blir forsvarlig lagret og fortrolig behandlet.

Når vi behandler personopplysninger, gjelder en rekke lovfestede rettigheter. Dette gjelder blant annet rett til å be om innsyn i personopplysninger og rett til korrigering av uriktige eller ufullstendige personopplysninger. Hvis søker ønsker å benytte seg av sine rettigheter, kan søker kontakte fylkeskommunen på post@telemarkfylke.no.Merk henvendelsen: «Personopplysninger».  

Dersom søker har innvendinger på måten fylkeskommunen behandler personopplysninger på, kan søker klage på behandlingen til datatilsynet. Kontakt datatilsynet på e-post; postkasse@datatilsynet.no

Kildehenvisning

• Forvaltningsloven
• Opplæringsloven
• Privatskoleloven
• Barneloven
• Barnevernloven
• Barnehageloven
• Barnekonvensjonen
• Grunnloven
• Vegtrafikkloven
• Helse- og omsorgstjenesteloven
• Skadeerstatningsloven
• Personopplysningsloven
• Lovforarbeider og meldinger fra Stortinget og regjeringen
• Rundskriv, brev og tolkningsuttalelser fra Utdanningsdirektoratet og aktuelle departement
• Vedtekter for transport med rutegående busstrafikk i Norge (befordringsvedtektene)
• Regelverk for skoleskyss i Telemark fylkeskommune 

Kildene omfatter i tillegg til lovbestemmelsene også tilhørende forskrifter og kommentarer. Kildehenvisningen er ikke uttømmende

Det kan ha kommet lovendringer, tolkninger eller presiseringer, som ikke er omtalt i denne versjonen av retningslinjene. Ved motstrid mellom gjeldende lovverk og disse retningslinjene, går lovverket alltid foran retningslinjene.

Søknad

Foresatte til grunnskoleelever som mener å ha rett på skoleskyss må kontakte skolens administrasjon. Skolen registrerer søknad for eleven. Alle nødvendige vedlegg/dokumentasjon må foreligge før skolen kan legge inn søknad, og dokumentene lastes opp samtidig som søknaden registreres. Søknader som ikke er fullstendig utfylt eller opplyst, kan bli avslått.

Vedtak om skoleskyss gjelder for inntil ett skoleår. Det må søkes på nytt i forkant av hvert skoleår.

Innvilget søknad et tidligere skoleår kvalifiserer ikke til skyssrett senere skoleår. Dersom reglene eller forutsetningene for skyss endres, gir ikke tidligere vedtak og praksis presedens (for eksempel kontrollmåling av avstand eller endring av busstilbud).

Søknadsfrist

Søknadsfrist for elever i grunnskolen er 1. april hvert år. 

Dersom det søkes etter denne fristen, kan fylkeskommunen ikke garantere at skyssen er klar til skolestart i august.

Saksbehandling

For grunnskoleelever har fylkeskommunen og kommunen ulike ansvarsområder. Fylkeskommunen/kommunen skal fatte vedtak for den skyss hvert av forvaltningsorganene er ansvarlig for. Et organ kan ikke fatte vedtak på vegne av et annet. Vedtak fattet av feil forvaltningsorgan er ugyldig.

Vedtak om skoleskyss er et enkeltvedtak i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Det skal fattes enkeltvedtak før eventuell skyss igangsettes. Vedtaket er gyldig for den perioden som angis i vedtaket. 

Fylkeskommunen skal påse at saken er tilstrekkelig belyst før enkeltvedtak fattes (utredningsplikt). Søker er selv ansvarlig for at søknaden og eventuell dokumentasjon/vedlegg inneholder alle nødvendige og relevante opplysninger.

Mangelfull dokumentasjon på elevens skyssbehov kan føre til at søknaden avslås. Nødvendig dokumentasjon må leveres på nytt for hvert skoleår.

Fylkeskommunens saksbehandlere for skoleskyss har taushetsplikt etter forvaltningslovens bestemmelser.

Saksbehandlingstid

Søker må akseptere saksbehandlingstid før vedtak om skoleskyss er klart.

Fylkeskommunen benytter saksbehandlingstiden til å utrede saken og fatte vedtak. 

Elev/foresatte må selv organisere eventuell skoleskyss i saksbehandlingstiden.

Det skal gis foreløpig svar dersom en søknad/henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned fra den er mottatt.

Klageadgang

Vedtak om skoleskyss er enkeltvedtak, dvs vedtak som gjelder den konkrete eleven.

Et enkeltvedtak kan klages på av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken innen tre uker fra det tidspunktet vedtaket er gjort kjent for søker.

Klagen rettes til det forvaltningsorgan som har fattet vedtaket. Elever som har fått vedtak fra kommunen, må sende eventuell klage direkte til kommunen.

Klage på vedtak fattet av fylkeskommunen sendes til: Telemark fylkeskommune, postboks 2844, 3702 Skien. Konvolutten merkes med "skoleskyss".

Dersom forvalningsorganet ikke tar klagen til følge, oversender forvaltningsorganet saken til endelig behandling hos Statsforvalteren. Statsforvalterens vedtak er endelig og kan ikke påklages.

Høring av barnet og vurdering av barnets beste

Barnets beste og retten til å bli hørt

Barnekonvensjonen art. 3 og art. 12, Grunnloven § 104 og forvaltningsloven § 17 krever at alle barn har rett til å bli hørt i saker som vedrører dem og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.

Hensynet til barnets beste er en rettighet, et grunnleggende hensyn og en saksbehandlingsregel. Barnets beste skal ha større vekt enn andre hensyn, men det vil ikke nødvendigvis være avgjørende.
I vurderingen av hva som er barnets beste, vil elevens oppfatning være sentral. Det er imidlertid ikke alltid at eleven eller foreldrenes mening er til det beste for barnet.

Alle barn har rett til å bli hørt i saker som vedrører dem. Dette gjelder uavhengig av alder eller forutsetninger. Det må alltid vurderes om eleven er hørt godt nok i saken eller om en må høre eleven selv. Utgangspunktet er at fylkeskommunen/kommunen skal høre eleven direkte, men eleven kan også høres gjennom objektive personer, foreldre, gjennom brev m.m. Det kan også tenkes at elevens stemme kommer tydelig nok frem i annen dokumentasjon. Eleven har ikke en plikt til å uttale seg.

Ansvarsforhold fylkeskommune/kommune

Ansvarsfordeling mellom fylkeskommune og kommune

Å være ansvarlig innebærer:

• Å ha ansvar for å fatte vedtak om skyss
• Å være organisatorisk ansvarlig, dvs. å ha det praktiske ansvaret rundt organisering av skyssen
• Å være økonomisk ansvarlig for skyssen

Fylkeskommunen har ansvar for å organisere og tilrettelegge for økonomisk forsvarlig skoleskyss i samarbeid med kommunen. Kommunen har en plikt til å samarbeide med fylkeskommunen om en rasjonell og trygg skoleskyss.

Det legges opp til felles skyssordning for grunnskole og videregående skole. Det vil derfor være av stor betydning at start- og sluttider, ferie, fridager og planleggingsdager blir samordnet. Kommunen skal ta med organisering av skoleskyssen i vurderingene sine når skolerute og skolens ordinære start- og sluttid fastsettes.

Skyssen organiseres i henhold til felles, fastsatt forskrift til skolerute. Forskriften er utarbeidet i et fagutvalg gjennom KS Vestfold og Telemark hvor fylkeskommunen og kommunene deltar. Det ordinære rutetilbudet legges opp etter forskriften. Dersom skoleruta i en kommune avviker fra forskriften, må kommunen selv organisere og betale skyss for avvikende dager. 

Dersom kommunen og fylkeskommunen ikke blir enige om hvordan skoleskyssen skal organiseres og finansieres, kan departementet gi pålegg. Statsforvalteren i det enkelte fylke har fått delegert myndighet fra departementet til å behandle saker om organisering og finansiering av skoleskyssen.

Fylkeskommunens ansvar

A. Elever i 1. klasse som har mer enn 2 km mellom hjem og skole/opplæringssted en vei, og  
elever i 2. – 10. klasse som har mer enn 4 km mellom hjem og skole/opplæringssted en vei.

B. Elever som på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom, har et dokumentert behov for skyss.

C. Elever under punktene 3.1 A og B som går i egen målformgruppe ved annen skole enn nærskolen.

D. Elever som har plass i SFO, som på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom, har et dokumentert behov for skyss.

E. Elever som må benytte båtskyss mellom hjem og skole/opplæringssted.

F. Voksne elever over opplæringspliktig alder som har mer enn 4 km mellom hjem og skole/opplæringssted, som ikke har fått eller ikke har fullført grunnskoleopplæring, og som har rett til full grunnskoleopplæring.

G. Voksne elever over opplæringspliktig alder som på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom, og som etter faglig vurdering har rett til spesialundervisning på grunnskolens nivå.

H. Elever ved privatskoler, som mottar tilskudd fra staten, har rett til skyss etter samme regler som ved offentlige skoler. Retten gjelder bare for den delen av skoleveien som ligger innenfor elevens bostedskommune.

Fylkeskommunens ansvar:

• Skal fatte vedtak om skyss i punktene 3.1 A til H og punkt 3.2.
• Har det praktiske og økonomiske ansvaret for skyssen i punktene 3.1 A til H.

Kommunens ansvar

A. Elever med særlig farlig eller vanskelig skolevei, under 2 km for elever i 1. klasse og under 4 km for elever i 2. – 10.klasse.

B. Elever under punktene 3.2 A som går i egen målformgruppe ved annen skole enn nærskolen.

C. Elever med skoleplass på annen skole enn nærskolen, eller med opplæring ved alternativ opplæringsarena utenfor skolens geografiske område.

D. Skyss i forbindelse med skolens aktivitet i og utenfor skoletiden.

E. Skyss som avviker fra forskrift til skolerute.

F. Skyss utenom skolens ordinære start- og sluttid for funksjonsfriske elever.

G. Innlosjere elever når daglig skyss ikke er forsvarlig.

H. Nødvendig tilsyn med grunnskoleelever og voksne elever før og etter undervisningstiden, samt under transporten ved behov.

I. Nødvendig reisefølge/ledsager for de grunnskoleelever og voksne elever som ikke kan reise alene.

J. Skyss for barn under opplæringspliktig alder/førskolebarn.

K. Andre kommunale vedtak som medfører skyssbehov.

Kommunens ansvar:

• Skal betale egenandel/persontakst for skyss av elever nevnt i punktene 3.1 A til H. Persontakst vil si den laveste prisen på ordinær enkeltbillett. Dette fastsettes lokalt.
• Skal fatte vedtak om undervisningssted, og har det praktiske og økonomiske ansvaret for merkostnader til skyss i punkt 3.2.C.
• Skal fatte vedtak om skyss, og har det praktiske og økonomiske ansvaret for skyssen i punktene 3.2 A, B, J og K.
• Har det praktiske og økonomiske ansvaret, inkludert eventuelt skyssbehov, i punktene 3.2 D til I. 
• Har det praktiske og økonomiske ansvaret dersom kommunens vedtak fører til at det må settes inn en større buss, eller det må etableres særskilt skyss for å oppfylle retten til elevene.

Skyssrett

Skyssrett

Skyssordningen omfatter grunnskoleelever som hjemler rett til skyss etter opplæringslovens bestemmelser. 

Skoleskyss mellom hjem og skole

Skyssordningen omfatter grunnskoleelever som hjemler rett til skyss etter opplæringslovens bestemmelser.

Skoleskyss er skyss mellom hjem og skole.

Skyssgrenser

Elever i 1. klasse som har mer enn 2 km mellom hjem og skole en vei har rett til skoleskyss. For elever i 2.-10. klasse er skyssgrensen 4 km.

Når det er nødvendig, har elever rett til skyss med båt uten hensyn til avstanden mellom hjem og skole.

Avstandsmåling dør til dør

Ved beregning av avstanden mellom hjem og skole, er det den korteste gangbare/farbare veien som legges til grunn. Farbar vei kan være både offentlig og privat vei, gårdsvei eller sti. Så lenge det er fysisk mulig å ferdes til fots, med sykkel eller liknende, vil strekningen være gjenstand for oppmåling. Det er ikke korteste bilvei eller den traseen bussen kjører som legges til grunn.  

Avstanden skal måles dør til dør. Dersom det er flere inngangsdører eleven kan bruke på skolen, skal det måles til døren lengst unna, uavhengig av om eleven faktisk bruker denne døren. 

Tidspunkt for skyss

Skyssrett gjelder på ordinære skoledager i henhold til KS sin felles, fastsatte skolerute. Dersom skoleruta i en kommune avviker fra felles skolerute, må kommunen selv betale alle kostnader knyttet til skyss på avvikende dager (gjelder både buss og taxi). I slike tilfeller må kommunen selv bestille skyss direkte hos aktuelle transportører. 

Fylkeskommunen har ansvar for én reise til skolen og én reise hjem fra skolen pr dag, tilknyttet skolens ordinære start- og sluttid. Skolens ordinære start- og sluttid er de tidspunkt flertallet av skolens elever starter/slutter. Fylkeskommunen dekker som hovedregel ikke skyss utenom disse tidene.

Dersom kommunen velger å organisere skoledagen slik at elever ved samme skole starter og/eller slutter til ulike tider, er kommunen økonomisk ansvarlig for ekstra kostnader til skyss. Dette kan for eksempel gjelde ved kortere siste skoledag før juleferie/sommerferie, skoleavslutning, kveldsarrangement, forskyvninger i skoletiden, fleksibel skoletid eller at elevene jobber med lekser på skolen. 

Skyssen organiseres ved ordinær skoleslutt også på dager med heldagsprøver, tentamen, eksamen. 

Kommunen/skolen er ansvarlig for eventuell skyss i løpet av skoledagen (for eksempel ved ekskursjoner, klasseturer, skoleturer, annet undervisningssted og lignende).

Akseptabel reise- og ventetid

Skyssrett gjelder på ordinære skoledager i henhold til felles, fastsatt forskrift til skolerute. Dersom skoleruta i en kommune avviker fra denne, må kommunen selv betale alle kostnader knyttet til skyss på avvikende dager. I slike tilfeller må kommunen selv bestille skyss direkte hos aktuelle transportører. 

Fylkeskommunen har ansvar for én reise til skolen og én reise hjem fra skolen pr dag, tilknyttet skolens ordinære start- og sluttid. Skolens ordinære start- og sluttid er de tidspunkt flertallet av skolens elever starter/slutter. Fylkeskommunen dekker som hovedregel ikke skyss utenom disse tidene.

Dersom kommunen velger å organisere skoledagen slik at elever ved samme skole starter og/eller slutter til ulike tider, er kommunen økonomisk ansvarlig for ekstra kostnader til skyss. Dette kan for eksempel gjelde ved kortere siste skoledag før juleferie/sommerferie, skoleavslutning, kveldsarrangement, forskyvninger i skoletiden, fleksibel skoletid eller at elevene jobber med lekser på skolen. 

Skyssen organiseres ved ordinær skoleslutt også på dager med heldagsprøver, tentamen, eksamen. 

Kommunen/skolen er ansvarlig for eventuell skyss i løpet av skoledagen (for eksempel ved ekskursjoner, klasseturer, skoleturer og lignende).

Skyss for elever ved privatskoler

Elever ved friskoler som mottar statsstøtte har rett til skyss etter de samme reglene som elever ved offentlige skoler. 

Retten til skyss, reisefølge og tilsyn for elever i friskoler gjelder kun innenfor kommunegrensen i den kommunen der eleven er folkeregistrert. Dette vil gjelde uansett grunnen til skyss, også for funksjonshemmede og midlertidig skadde eller syke elever.

Økt ventetid/reisetid, og eventuelle transportbytter, må påregnes som en konsekvens ved valg av annen skole enn nærskolen.

Særlig farlig eller vanskelig skolevei

For elever med særlig farlig eller vanskelig skolevei, har kommunen og fylkeskommunen ansvar for hver sine elevgrupper.

Dersom en elev bor under skyssgrensen på 2 og 4 km, er det kommunen som er ansvarlig for at skyssen er forsvarlig helt fra hjemmet til skolen. Ta kontakt med kommunen for å søke om skyss i slike tilfeller. Når en elev bor over skyssgrensen på 2 eller 4 km, har fylkeskommunen ansvaret.

Enkelte grunnskoleelever vil ha rettigheter etter flere skyssbestemmelser. For eksempel kan en elev ha rett til skyss både på grunn av skoleveiens lengde og fordi skoleveien er særlig farlig eller vanskelig. I slike tilfeller går fylkeskommunens ansvar foran kommunens, og det er fylkeskommunen som må oppfylle elevens rett til skyss. 

All ferdsel på/langs trafikkert vei innebærer en risiko. Barn som oppholder seg i trafikken vil alltid være utsatt for en viss fare, og det kan ofte være vanskelig for barn å forholde seg til trafikk. Lovverket krever at elevene utsettes for en fare som er utenom det vanlige for at skoleveien skal utløse rett til skoleskyss. For å få rett til gratis skyss må det foreligge en «særlig risiko». Den risiko skoleelever til vanlig utsettes for når de ferdes i trafikken er derfor ikke tilstrekkelig. Tilstanden til skoleveien, klima, trafikkforholdene på veien og forhold knyttet til den enkelte elev er viktige når skoleveien skal vurderes.

Voksne elever med rett til grunnskoleopplæring

Voksne som bor mer enn 4 km fra skolen, har rett til skoleskyss når de får grunnskoleopplæring etter § 18-2 (spesialundervisning/individuell læreplan).

Voksne funksjonshemmede, syke eller skadde har rett til skoleskyss uavhengig av avstanden mellom hjem og skole, når skyssbehovet er dokumentert med helseerklæring/legeattest. 

Når det søkes om skyss, skal det kommunale vedtaket om voksenopplæring vedlegges søknaden. 

Fylkeskommunen trenger dokumentasjon på: 

• hvilken paragraf undervisningen er hjemlet i
• antall undervisningstimer 
• konkrete ukedager og undervisningstid 
• opplæringssted

Voksne elever uten rett til skyss

Voksne asylsøkere som ikke har fått avgjort oppholdsstatus, har ikke rett til grunnskoleopplæring eller skoleskyss. 

Norskopplæring defineres ikke som grunnskoleopplæring, og gir ikke rett til skoleskyss etter opplæringslovens bestemmelser.

Skolens skolefritidsordning (SFO)

Kommunen skal ha et tilbud om SFO på skolen før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for elever med spesielle behov på 1.-7.årstrinn.

Funksjonsfriske elever har ikke rett til skyss på dager hvor SFO benyttes.

Elever kan ha rett til skyss de dager de ikke benytter SFO. Det må søkes om skyss i forkant, og det skal fattes vedtak om skyss på vanlig måte i disse tilfellene. 

Elever som har plass i SFO, og som på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss, har rett til skyss til og fra SFO. Retten omfatter ikke skyss på skolens ferie- og fridager eller på dager der skolen er stengt av andre grunner.

Retten til nødvendig reisefølge og til nødvendig tilsyn gjelder også for grunnskoleelever som har rett til skyss til og fra SFO. 

Barn under opplæringspliktig alder/førskolebarn/barnehagebarn

Hvis det er nødvendig for å motta spesialpedagogisk hjelp eller få tegnspråkopplæring, vil barna ha rett til gratis skyss etter barnehageloven § 19f eller § 19h. Retten til skyss gjelder bare der det er nødvendig for at barnet skal kunne motta hjelp. Det vil kunne være nødvendig dersom foreldrene har vesentlig større byrde knyttet til skyss enn andre foreldre med barn i barnehage vil ha. Barnet vil vanligvis ikke ha rett til skyss dersom hjelpen gis i barnehagen som foreldrene selv har valgt. Dette vil typisk være en barnehage i barnets nærmiljø.

Barnet vil også ha rett til nødvendig reisefølge og tilsyn.

Det er kommunen som har praktisk og økonomisk ansvar for vedtak, skyss, reisefølge og tilsyn.

Barn med fremskyndet eller utsatt skolestart

Barn som har fått vedtak om fremskyndet eller utsatt skolestart, har rett til skyss etter vanlige skyssregler.

Kopi av vedtaket fra kommunen må vedlegges søknad om skyss. 

Målformgrupper

Elever kan ha rett til opplæring i egen målformgruppe ved annen skole enn nærskolen. I slike tilfeller har fylkeskommunen ansvaret for skyss. Unntaket er hvis elevene har særlig farlig eller vanskelig skolevei. Da har kommunen ansvaret.

Leksehjelp i grunnskolen

Kommunen skal tilby leksehjelp til elever i grunnskolen. Elevene har rett, men ikke en plikt til å delta.

Elever har ikke rett til skyss i forbindelse med leksehjelp. Dette gjelder også elever med funksjonshemming.

Skyss til/fra behandling

Skyss til/fra behandling er ikke definert som skoleskyss.

Fylkeskommunen dekker ikke skyss i forbindelse med for eksempel behandling hos lege, psykolog, fysioterapeut, kiropraktor eller lignende. I slike tilfeller må elev/foresatte ta kontakt med behandler.

Ulike typer skoleskyss

Ulike typer skoleskyss

Skoleskyss kan organiseres med offentlig transport, eget busstilbud, taxi, privat bil, båt eller tog. Det er den som er ansvarlig for skyssen som avgjør hvilket/hvilke transportmiddel eleven skal benytte. Det avgjørende er hva som vil være forsvarlig for den enkelte elev. Dette gjelder både hvilket transportmiddel som benyttes og hvordan den totale skyssen er satt sammen.

Skyss med kollektivtilbudet

Skoleskyss skal som hovedregel foregå med det ordinære kollektivtilbudet (buss, ferje, tog). Dette gjelder også for funksjonshemmede elever, og elever med midlertidig skade eller sykdom. 

Skyss med båt/ferje

Når eleven bor slik til at det er nødvendig å benytte båt/ferge for å komme til skolen, har eleven rett til slik skyss uavhengig av avstand mellom hjem og skole. 

Ved bruk av ferge utstyres eleven med et skolekort.

Skolereisekort

Skolen/kommunen bestiller skolereisekort til elever med rett til skoleskyss med kollektivtilbudet.

Eleven får kortet utdelt på skolen. 

Skolereisekortet er personlig, og skal ikke brukes av andre enn eleven. Kortet må medbringes hver dag og skal registreres på hver reise. 

Skolereisekortet virker på ordinære skoledager i henhold til felles skolerute. Dersom skoleruta i en kommune avviker fra felles skolerute, må kommunen selv sørge for skyss. Kortet er gyldig for én reise til skolen og én reise hjem fra skolen pr skoledag. 

Skolereisekortet er fylkeskommunens eiendom. Foresatte må påregne å betale erstatningsgebyr for mistet eller ødelagt skolereisekort. Mistet eller ødelagt skolereisekort skal straks meddeles skolen, som bestiller nytt kort.

Gangavstand til/fra kollektivtilbud - tilbringerskyss

En elev som er innvilget skyss har ikke rett på skyss fra dør til dør. Det forventes at eleven går en rimelig distanse fram til en oppsamlingsplass/holdeplass.

Hva som er rimelig distanse må avgjøres etter en konkret vurdering, hvor det blant annet blir lagt vekt på elevens alder, trafikksikkerhet og framkommelighet på strekningen. Dette gjelder uavhengig av valgt transportmiddel.

Skysstilbudet skal dekke størstedelen av totaldistansen mellom hjem og skole.

Fylkeskommunen legger til grunn at funksjonsfriske elever i grunnskolen normalt kan gå følgende distanser mellom hjem og kollektivtilbud:

• 1.trinn: 1 km.
• 2.-7.trinn: 2 km.
• 8.-10.trinn: 2,5 km.

Gangavstanden er ikke absolutt og må vurderes som veiledende i hvert enkelt tilfelle.

Elever som bor langt fra kollektivtilbudet kan søke om skyss til/fra holdeplass (tilbringerskyss). Dersom fylkeskommunen vurderer at eleven har uakseptabel gangavstand til holdeplass, innvilges eleven tilbringerskyss. Dette er et tiltak for å korte ned gangavstanden for eleven. 

Dersom foresatte selv utfører tilbringerskyssen, kan det søkes om skyssgodtgjørelse. Alternativt vil fylkeskommunen organisere annet transporttilbud. 

Manglende kollektivtilbud

Dersom eleven bor over skyssgrensa, men mangler kollektivtilbud på hele eller deler av skoleveien, vil fylkeskommunen tilby alternativt skysstilbud på aktuell strekning. Eleven kan enten søke om skyssgodtgjørelse eller tilrettelagt skoleskyss.

Skyssgodtgjørelse

Foresatte kan søke om skyssgodtgjørelse for å utføre skyss av egne barn. 

Etter avtale med den som er ansvarlig for å oppfylle elevens skyssrett (kommunen eller fylkeskommunen), kan foresatte ordne skyssen selv. I slike tilfeller skal de nødvendige, faktiske kostnadene til foresatte dekkes. Kostnadene skal dokumenteres. 

I tillegg til utgifter til drivstoff, skal skyssgodtgjørelse kunne dekke utgifter til bompenger, ferjeturer og parkering. Tapt arbeidsinntekt dekkes ikke. Tilleggsutgifter må dokumenteres. Ved bompasseringer forutsettes det at bilen er utstyrt med bombrikke som gir rabatt ved bompassering. 

Det innvilges ikke skyssgodtgjørelse dersom eleven kan følge et kollektivtilbud. 

Refusjon av innvilget skyssgodtgjørelse gjelder fra dato fastsatt i enkeltvedtak. Det er derfor vesentlig at det søkes i forkant av hvert skoleår. Avstand oppgitt i enkeltvedtaket skal legges til grunn.

Skyssgodtgjørelse utbetales etterskuddsvis.

Tilrettelagt skoleskyss

Skoleskyss skal som hovedregel foregå med det ordinære kollektivtilbudet.

Dersom det mangler kollektivtilbud på hele eller deler av strekningen mellom hjem og skole, kan tilrettelagt skoleskyss være et alternativ. Det samme gjelder for elever som ikke kan benytte kollektivtilbudet på grunn av funksjonshemming. 

Tilrettelagt skoleskyss er å regne som ordinær skyss i rute. Dette innebærer blant annet at eleven normalt må gå til og fra nærmeste oppsamlingsplass eller holdeplass og forholde seg til oppsatte rutetider for transporten, slik som ved bruk av ordinært kollektivtilbud. 

Fylkeskommunen praktiserer samkjøring av flere elever i samme kjøretøy, der fylkeskommunen finner dette mulig. Det kan blant annet bety at skyssen ikke går direkte mellom hjem og skole, fordi den skal ta opp/sette av andre elever underveis. Elever må forvente at de må tilpasse seg hverandre angående skyssen, og ventetid må påregnes. Den tilrettelagte skyssen vil bortfalle dersom annet skysstilbud opprettes.

Elevens bosted

Folkeregistrert adresse

Med bosted menes den adresse eleven er registrert med i det sentrale folkeregisteret.

Det er den folkeregistrerte adressen til eleven som avgjør hvilken skole som er elevens nærskole. 

Ved flytting i løpet av skoleåret må eleven søke om skyss på nytt. 

Innlosjering

Innlosjering er et alternativ til skyss i særlige tilfeller, for eksempel dersom det ikke er mulig med skyss på grunn av klimatiske forhold. Regelen omfatter også funksjonshemmede elever. 

Kommunen skal innlosjere elever når daglig skyss ikke er forsvarlig. I vurderingen skal det særlig legges vekt på forhold som gjelder den enkelte eleven, for eksempel alder, funksjonshemming, reisetid og trygghet, og om daglig skyss medfører ekstraordinære kostnader eller vanskeligheter for kommunen.

I tvilstilfeller avgjør foreldrene om eleven skal skysses eller innlosjeres. 

Kommunen skal føre tilsyn med grunnskoleelever som er innlosjerte. 

Dersom elevene blir innlosjert på en skole utenfor kommunen, er det hjemkommunen som har ansvaret for å etablere tilsyn.

Skoleskyss ved delt bosted

Elever som har delt bosted vil være folkeregistrert på én adresse selv om de deler tiden mellom to hjem. Formålet med skyssreglene og hensynet til barna det gjelder, tilsier at det avgjørende må være at barnet faktisk bor to steder.

For å ha rett til gratis skoleskyss, må elevens opphold hos hver av foreldrene være en rimelig fast, planlagt og regelmessig ordning, og ikke improviserte enkeltbesøk. 

Bekreftelse og turnus for delt bosted, signert av den/de foreldre som søker om skyss, skal sendes sammen med søknad om skyss. 

Elever med to hjem vil kunne ha rett til skyss til og fra begge hjemmene, selv om det ene hjemmet ligger i en annen kommune eller i et annet fylke enn skolen eleven går på. Vurderingen av om eleven har rett til skyss, hva som er akseptabel reisetid og hva som er forsvarlig skyss, skal avgjøres selvstendig og konkret for begge hjemmene. Det forutsettes at eleven oppfyller øvrige vilkår for skyss, for eksempel avstandskrav.

Ved praktisering av delt bosted må økt reisetid/ventetid og eventuelt transportbytter for eleven aksepteres som en konsekvens av foresattes valg av bosted. Dette gjelder særlig dersom en av foreldrene bor utenfor elevens nærskolekrets og/eller i en annen kommune/fylke.

Vurderinger knyttet til forsvarlig reisetid, vil kunne avgrense retten til skyss fra begge bosteder. Der eleven har delt bosted og daglig skyss ikke vil være forsvarlig, må foreldrene enten selv ordne skyss, revurdere barnets bosituasjon eller innlosjere barnet.

Eleven har ingen ubetinget rett til å bringe med seg ekstra bagasje eller utstyr ved bytte av bosted i forbindelse med delt bosted.

Avlastningsbolig

For elever som har fått offentlig vedtak om avlastning, regnes avlastningsboligen som elevens hjem de dager eller perioder eleven har fått innvilget avlastningsopphold. 

Fosterhjem

Skyss mellom varig fosterhjem og skole dekkes etter vanlige skyssregler.

Midlertidig bosted

I noen situasjoner kan en elev måtte bo utenfor hjemmet i en periode. Dette kan for eksempel være på krisesenter, barneverninstitusjon, helseinstitusjon, korttidsinstitusjon, beredskapshjem og midlertidig avlastningsbolig. Elevene vil i utgangspunktet ha rett til å fortsette på den skolen de går på. I de fleste situasjoner vil elevene ha rett til skyss til og fra det midlertidige hjemmet dersom vilkårene for skyss er oppfylt. Dette gjelder uavhengig av i hvilken kommune det midlertidige hjemmet ligger. Retten til skyss vil ikke gjelde private ordninger som ikke kommer av offentlige vedtak.

Der det statlige eller kommunale barnevernet har fattet vedtak om at eleven skal bo på krisesenter, barneverninstitusjon, korttidsinstitusjon, beredskapshjem og midlertidig avlastningsbolig, vil det statlige eller kommunale barnevernet som har fattet vedtaket, også ha det økonomiske og praktiske ansvaret for skyssen.

Når det er fattet vedtak om at en elev skal bo midlertidig på helseinstitusjon, er det den fylkeskommunen der helseinstitusjonen ligger, som vil være ansvarlig for opplæringen for pasienter. Det innebærer også ansvaret for eventuell skoleskyss.

Dersom en elev i en periode må oppholde seg midlertidig utenfor kommunen, vil det være den kommunen som har ansvaret for opplæringen, som også har ansvar for eventuell skyss.

Elever bosatt i institusjon

Når det blir gjort vedtak om plassering av elever i institusjon, er det den fylkeskommunen hvor institusjonen ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og skoleskyss. Elever som bor på institusjon, vil ha rett til å fortsette på nærskolen sin. 

Dersom eleven kommer fra et annet fylke, har fylkeskommunen der institusjonen ligger rett til refusjon av utgifter til opplæring og skoleskyss fra elevens hjemfylke.

Elever som bor flere steder i forbindelse med næringsdrift

Når det blir gjort vedtak om plassering av elever i institusjon, er det den fylkeskommunen hvor institusjonen ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og skoleskyss. Elever som bor på institusjon, vil ha rett til å fortsette på nærskolen sin. 

Dersom eleven kommer fra et annet fylke, har fylkeskommunen der institusjonen ligger rett til refusjon av utgifter til opplæring og skoleskyss fra elevens hjemfylke.

Elever som bor i asylmottak

Alle barn og unge i grunnskolealder som er i Norge har som hovedregel rett og plikt til grunnskoleopplæring. Dette gjelder også asylsøkere. 

En asylsøker er en person som har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, og som ikke har fått søknaden sin endelig avgjort.

Retten til opplæring er uavhengig av oppholdsstatus og gjelder når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn 3 måneder. 

Asylsøkere i alderen 6-16 år i grunnskoleopplæringen har rett til skyss mellom asylmottak og skole etter ordinære skyssregler, fordi mottaket regnes som elevens hjem.

Fylkeskommunen er ansvarlig for skoleskyssen når eleven går på mottakets nærskole. Dersom kommunen tilbyr undervisning ved en annen skole, er kommunen ansvarlig for eventuelle merkostnader knyttet til skoleskyssen.

Bosatte flyktninger

En flyktning er en person som fyller kravene til å få beskyttelse (asyl) i Norge, og som er bosatt som ordinær innbygger i en kommune. 

Det betyr at flyktninger, altså personer som har fått oppholdstillatelse som flyktning, har de samme rettigheter til opplæring og skoleskyss som øvrige elever.

Elevens skole

Nærskole

Alle elever har rett til å gå på nærskolen. Nærskolen er den skolen som ligger nærmest eleven eller den skolen i nærmiljøet som eleven sokner til.

Opplæringstilbud ved annen skole enn nærskolen

De økonomiske overføringene til fylkeskommunen for å organisere skyss, er beregnet ut fra at grunnskoleelever skal motta sitt opplæringstilbud på nærskolen. 

Kommunen skal fatte vedtak om undervisningssted på annet sted enn nærskolen. Fylkeskommunen skal fatte vedtak om skyss, men er ikke økonomisk ansvarlig for merkostnader til skyss i slike tilfeller.  

Dersom kommunen innvilger en søknad om å gå på en annen skole enn nærskolen, og dette utløser rett til skyss, vil det være kommunen som er ansvarlig for å organisere skyssen. Kommunen vil også være ansvarlig for merkostnader til skyss som følge av vedtak om opplæing på annen skole eller i en alternativ opplæringsarena. Dette gjelder uansett om opplæringen blir gitt i hjemkommunen eller i annen kommune. Fylkeskommunen vil kun være ansvarlig for utgiftene fylkeskommunen eventuelt ville hatt dersom eleven fikk opplæring på nærskolen.

Alternativ opplæringsarena

En alternativ opplæringsarena karakteriseres ved at en eller flere elever mottar sin opplæring på et annet sted enn skolens område. 

Kommunen er økonomisk ansvarlig for eventuell skyss ved for eksempel:

• Opplæring på alternativ arena en eller flere dager i uka utenfor skolens geografiske område, for eksempel i bedrift eller på bondegård. 
• Arbeidsuke/hospitering.
• Utredning eller opplæring ved ulike kompetansesentra.
• Aktiviteter utenfor skolen sitt område, for eksempel ekskursjoner, klasseturer, skoleturer, leirskole og lignende.
• Skyss i skoletiden, for eksempel mellom skole og bibliotek, svømmeundervisning, morsmålsundervisning og lignende.  
• Tilfeller der hjem og skole inngår særavtaler om undervisning i hjemmet. Dersom undervisningen medfører skyssutgifter, er kommunen ansvarlig for disse. 

Rehabilitering av skolebygg

Ved rehabilitering av skolebygg, som medfører at alle elevene i en periode må flyttes til et annet undervisningssted i kommunen, gjelder ansvarsreglene for skyss på vanlig måte etter opplæringsloven § 28-7. I slike tilfeller vil skolen i nærmiljøet ikke være åpen for elevene.

Dersom det kun er noen elever som må flyttes til annet undervisningssted, og dette medfører ekstra skysskostnader i forhold til opprinnelig undervisningssted, skal kommunen dekke kostnadene ved dette.

Elever med funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom

Funksjonshemmede, skadde eller syke elever

Elever kan ha rett på skyss som følge av funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom. Dette er regulert i opplæringsloven § 4-1, og gjelder uten hensyn til avstanden mellom hjemmet og opplæringsstedet. Disse elevene vil også ha rett til skyss til og fra SFO og rett til skyss før skoledagen er over, dersom funksjonshemmingen, skaden eller sykdommen gir behov for det. De vil ikke ha rett til skyss til og fra leksehjelp eller i skoleferier.

Ved behov for skyss ved funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom skal det leveres signert helseerklæring og eventuelt legeattest hvor skyssbehovet er tydelig beskrevet før skyss kan igangsettes.

Elever med funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom skal som hovedregel reise med kollektivtilbudet.

Skyss for elever med funksjonshemming

Det er ikke nok at eleven regnes som funksjonshemmet for å få rett til skyss. Det er funksjonshemmingens betydning for elevens mulighet til å ta seg frem på skoleveien som skal vurderes. 

Det er ikke et krav om at funksjonshemmingen gjør det umulig for eleven å gå til skolen. Spørsmålet er om funksjonshemmingen representerer en byrde ut over det vanlige på skoleveien, og at eleven således bør skysses for å oppfylle retten til grunnopplæring.

Skyssretten er ikke knyttet til hvorvidt eleven får spesialundervisning, men til om funksjonshemmingen gjør det nødvendig med skoleskyss. 

En funksjonshemming/diagnose gir ingen rett til at ett bestemt skyssmiddel skal benyttes. I spesielle tilfeller organiseres det tilrettelagt skoleskyss med privatskyss eller taxi/maxitaxi. Tilrettelagt skoleskyss vurderes kun i de tilfeller hvor det er dokumentert at eleven ikke kan bruke kollektivtilbudet av medisinske årsaker.

Skyss for elever med midlertidig skade eller sykdom

Elev/foresatt må ta kontakt med skolen ved behov for skyss på grunn av midlertidig skade eller sykdom. Det kreves legeattest som tydelig beskriver hvorfor eleven har behov for skyss.

Vedtak om midlertidig skyss innvilges kun for kort periode. Dersom skolen er i tvil om eleven har rett til skyss, skal skolen kontakte fylkeskommunen.

Dersom fylkeskommunen finner at skyss er igangsatt på feil grunnlag eller at det er bestilt feil type skyss, vil fylkeskommunen inndra eller endre skyssen med umiddelbar virkning. Et eksempel på dette kan være at det er igangsatt skyss med taxi til elever som kan benytte buss.

Krav om legeattest

Skyssbehov på bakgrunn av funksjonshemming, skade eller sykdom må dokumenteres med signert legeattest som tydelige beskriver skyssbehovet til eleven. 

Manglende eller mangelfull dokumentasjon på elevens skyssbehov vil føre til at søknad avslås. Det kreves ny, oppdatert legeattest for hver skyssperiode.

Fylkeskommunen har utarbeidet en standard legeattest til dette formål, som anbefales brukt. Skjemaet kan lastes ned fra www.telemarkfylke.no/skoleskyss. 

Legen kan, om ønskelig, utforme legeattesten i eget skriv, forutsatt at det tas stilling til alle de punkter/opplysninger fylkeskommunen etterspør i sin legeattest.

Fylkeskommunen er ikke bundet av anbefalingene som gis i legeattesten. Det er fylkeskommunen som skal vurdere hvorvidt den medisinske tilstanden gir rett til skyss. 

Busstrening for funksjonshemmede elever

Mange elever med funksjonshemming kan mestre å benytte buss hvis de får hjelp til å trene på dette. 

Det vil kunne ha en betydelig egenverdi for eleven å mestre å ta buss med tanke på elevens selvstendighet og mestring av eget liv.

Dette er i tråd med opplæringslovens formålsparagraf § 1-1 hvor det heter at «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet». 

Forventningen om at det aktivt drives busstrening øker i takt med elevens alder og funksjonsnivå. Det er mulig å kombinere busstrening med andre skyssordninger.

I tilfeller der busstrening er aktuelt, må skolen eller kommunen kontaktes. Kommunen er ansvarlig for eventuelle utgifter til busskort. 

Elever i avlastningsbolig

Retten til skyss gjelder i utgangspunktet mellom hjem og skole. Funksjonshemmede elever, som har fått offentlig vedtak om avlastningsopphold, kan i tillegg ha rett på skyss mellom skolen og avlastningsboligen. Retten til skyss vil ikke gjelde private ordninger (privat avlaster) som ikke følger av offentlige vedtak.

Når det søkes om skoleskyss til/fra avlastning må følgende dokumentasjon vedlegges søknaden:

• Kopi av vedtak om avlastning.
• Turnus som viser hvilke konkrete datoer eleven skal til/fra avlastning.

Foresatte må sende endringer i turnus minimum 5 dager før igangsetting.   

Eleven har ingen ubetinget rett til å bringe med seg ekstra bagasje eller utstyr ved bytte av bosted i forbindelse med avlastning.

Ved skyss til avlastningsbolig gjelder ordinære regler for fordeling av skysskostnadene mellom fylkeskommune og kommune. 

Skyss før skoledagen er over

Elever med funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom kan ha rett på skyss ved kortere skoledag, dersom de som følge av funksjonshemming, skade eller sykdom har behov for dette. 

Fylkeskommunen stiller et skjerpet krav til legeattest i slike tilfeller. Legeattesten må inneholde en medisinsk begrunnelse for hvorfor eleven ikke kan ha full skoledag.

Reisefølge/ledsager og tilsyn

Reisefølge/ledsager og tilsyn

Elever har rett til nødvendig reisefølge/ledsager og tilsyn. 

Kommunen er ansvarlig for å skaffe, organisere og finansiere reisefølge/ledsager og tilsyn for grunnskoleelever. Kontakt kommunen ved spørsmål om ledsager eller tilsyn. 

Kommunen/skolen har ansvar for å informere fylkeskommunen dersom eleven har vedtak om reisefølge/ledsager. 

Enkelte elever kan ha behov for nødvendig reisefølge/ledsager for å få benyttet seg av skyssen.

Fylkeskommunen krever at elever, som kan ha behov for særskilt oppfølging på grunn av helsetilstand og adferd underveis i transporten, skal ha med reisefølge/ledsager. Sjåfører skal ikke ha ansvar for slik oppfølging.

Elever som har behov for hjelp til klargjøring før eller etter skyss, for eksempel på- og avkledning, hjelp i trapper, oppgang eller gårdsplass, må få dette av foresatte, reisefølge/ledsager eller ansatte ved skolen.

Retten til tilsyn gjelder i hovedsak mens eleven venter på skoleområdet før og etter skoletid, men kan også i særlige tilfeller gjelde når eleven bytter transportmiddel. Dette gjelder når bytte av transportmiddel er særlig farlig eller vanskelig.

Det må vurderes konkret om kommunen skal sørge for reisefølge/tilsyn, eller om kommunen/fylkeskommunen må sørge for annen skyssordning. Hvis skyssen og reisetiden i seg selv er forsvarlig, men for eksempel elevens alder tilsier at et bytte er særlig farlig eller vanskelig, vil det tilsi at kommunen er ansvarlig for å stille med reisefølge eller tilsyn.

Elevenes rett til et godt psykososialt miljø gjelder også på skoleveien og under skoleskyssen. Elevene skal slippe å oppleve krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Et tiltak for å hindre for eksempel mobbing, kan være at kommunen må sette inn tilsyn på transportmiddelet.

Andre tema

Utstyr

Ekstra utstyr som ski, akebrett, sykler etc. kan i enkelte tilfeller medbringes etter forhåndsavtale med transportør/busselskap. Det betinger at det er forsvarlig og at kjøretøyet har kapasitet. Alt løsøre ombord i kjøretøyet skal være forskriftsmessig sikret. 

Sjåføren avgjør til enhver tid hvilket utstyr som forsvarlig kan medbringes. Transportøren/busselskapet har ingen plikt til å ta med ekstra utstyr. 

Ekstra kostnader dekkes ikke av fylkeskommunen. Dersom kommunen baserer opplæringen på at elevene har med seg utstyr hjemmefra, skal kommunen dekke ekstrautgiftene dersom det må settes opp større buss eller benyttes tilhenger.

Skader forårsaket av elev

Hovedregelen i norsk erstatningsrett er at den som har handlet forsettlig (med vilje) eller uaktsomt (uforsiktig), blir erstatningsansvarlig for det hun eller han har ødelagt. Selv om man er mindreårig, kan man få erstatningsansvar.

Skader forårsaket av elev i forbindelse med skyssen, dekkes ikke av fylkeskommunen.

Dette gjelder for eksempel dersom eleven ødelegger seter, belter eller annet. 

Omgjøring av skyssvedtak

Fylkeskommunen gjør oppmerksom på at dersom fakta i saken endrer seg eller at vedtaket er fattet på bakgrunn av feil og/eller mangelfulle opplysninger, kan vedtaket endres eller oppheves med bakgrunn i forvaltningsloven § 35. Dette kan gjelde f.eks hvis eleven flytter, bytter skole, ved kontrollmåling av avstand eller dersom det fremkommer nye opplysninger av betydning for rettighetsgrunnlaget.

Streik

Fylkeskommunen organiserer ikke alternativ skyss ved streik blant transportører eller skolens ansatte.

Elev/foresatt får ikke refundert eventuelle utlegg til alternativ skyss i forbindelse med streik.

Uforutsette hendelser

Om uforutsette hendelser skulle inntreffe, er det avgjørende med rask og tett dialog rundt skoleskyssen mellom fylkeskommunen, kommunen, skoler og transportører.

Dette kan for eksempel gjelde ved stengte veier, begrenset fremkommelighet, ras/rasfare, oversvømmelser og så videre, eller andre hendelser som utløser behov for ekstra beredskap og tiltak rundt skoleskyssen.

Trygt og godt skolemiljø

Det er presisert i opplæringsloven at dersom en elev ikke opplever at det er trygt og godt på skoleveien, har skolen en plikt til å hjelpe eleven (aktivitetsplikt). Dette kan føre til at det må settes inn tiltak.

Når det gjelder sjåfører i tjeneste på skoleskyss er ikke disse omfattet av aktivitetsplikten, med mindre de også har en annen rolle ved skolen og denne rollen omfattes.

En sanksjon kan aldri gå ut på å begrense en elevs rettigheter. Det vil si at en elev ikke kan miste retten til skyss på grunn av for eksempel oppførsel på skolebussen. Reisefølge kan være et mulig virkemiddel.

For å sikre det fysiske miljøet, må skyssen gjennomføres i samsvar med de sikkerhetsstandarder som generelt gjelder for offentlig transport (eksempelvis krav til forsvarlig sikring av løse gjenstander).

Skjema

Her finner dere oversikt over gjeldende skjemaer

Regelverk og retningslinjer

Her finner dere oversikt over gjeldende regelverk og retningslinjer

 

Venneskyss

Hva er venneskyssordningen?

Telemark fylkeskommune har innført tilbud om venneskyssordning for grunnskoleelever.

Venneskyss er en mulighet for elever med tilrettelagt skoleskyss å ha med seg en medelev/venn i taxi til/fra skolen.

Venneskyss er utenfor opplæringslovens bestemmelser for skoleskyss (ingen rettighet), og er kun et ekstra tilbud når det er plass i taxien.

Medeleven/vennen må betale for å være med i taxien.

Medelev/venn som vil være med til/fra skole med lokalbuss/skolebuss må kjøpe bussbillett på vanlig måte.

Hvilke elever kan delta i venneskyssordningen?

Tilbudet gjelder ved skoler som har valgt å delta i ordningen. Skolens elever med tilrettelagt skoleskyss, kan ta med en medelev/venn eller søsken dersom det er plass i taxien.

Reservering av enkelte seter

Av hensyn til enkeltelever kan ledige seter i noen tilfeller være reservert og er ikke tilgjengelig for andre, selv om setet ikke har passasjer og oppfattes som ledig.

Hvor mange venneskyssturer kan en elev ha?

Venneskyss er ikke en daglig fast ordning. Venneskyss kan maksimalt bestilles for 2 dager av gangen.

Praktisk informasjon om transporten

• Taxien kjører til sine vanlige bestilte tidspunkter. Tidspunkter kan ikke endres.
• Elev og medelev/venn må være klare til fast, oppsatt avgangstidspunkt. Taxien skal ikke vente.
• Taxien kjører kun vanlig strekning mellom skolen og elevens bostedsadresse.

Betaling av venneskyss

Venneskyss koster kr 23 pr tur, tilsvarende laveste barnetakst. Billetten kjøpes på Vipps i forkant av turen, Vipps nr. 858763.

Samtykke

Skolen har ansvar for å innhente eventuelle samtykker fra foresatte til elev og medelev/venn som skal bruke venneskyssordningen.

Hvordan bestille venneskyss?

1. Foresatte til elev og medelev/venn må avtale seg imellom hvilken dag venneskyssordningen ønskes benyttet.
2. Ta kontakt med skolen senest 2 virkedager i forkant, for å sjekke om det er mulig å få til bruk av venneskyss på ønsket tidspunkt (all venneskyss skal godkjennes og registres på forhånd).
3. Skolen undersøker hos aktuell taxitransportør om det er ledig plass i taxien. Dersom det er ledig plass, bestiller skolen venneskyssen hos taxitransportøren og bekrefter til foresatte at bestillingen er i orden.
4. Når venneskyssen er bekreftet, kjøper foresatte billetten i Vipps. Kvittering for kjøpet skal fremvises på skolen, eller sendes skolen pr epost senest den dagen venneskyssen benyttes.  
5. Dersom bestilt venneskyss likevel ikke skal benyttes, må skolen varsles umiddelbart. Betalt venneskyss refunderes ikke.

Informasjon til 10.klassinger om skoleskyss i videregående skole

Til deg som skal søke om videregående utdanning

Dette er ment som en informasjon til avgangselever i ungdomsskolen (10.klassinger).

Det er ulike regler for skoleskyss i grunnskole og videregående skole. I forbindelse med oppstart i videregående skole, oppfordres elever og foresatte til å gjøre seg kjent med opplæringsloven § 9-1 og fylkeskommunens regelverk og retningslinjer for skoleskyss i videregående skole. Hovedtrekkene omtales i dette brevet. Du finner utfyllende informasjon på fylkeskommunens nettsider www.telemarkfylke.no/skoleskyss

Hvem har rett til skyss?

Videregående elever som bor over 6 km fra skolen har rett til gratis skoleskyss. Det er fylkeskommunen som avgjør hvordan skoleskyssen skal organiseres og hvilket skyssmiddel som skal benyttes.

Fylkeskommunen kan velge å innvilge skyss for eleven på allerede oppsatt kollektivtilbud med buss, tog eller ferje, eller velge å gi eleven skyssgodtgjørelse. Skyssgodtgjørelse innebærer at elev/foresatte søker om å utføre skyssen selv med privat kjøretøy og får tilbakebetalt kilometergodtgjørelse.

Videregående elever med funksjonshemminger kan ha rett på skyss også om de bor under 6km fra skolen.

Når og hvor skal du søke?

Videregående elever må selv søke om skoleskyss etter at inntak til videregående skoleplass er klart. Det søkes digitalt via fylkeskommunens fagsystem på www.farteskyss.farte.no

Det er vesentlig at det søkes om skoleskyss i forkant av/helt i starten av skoleåret hvis skyssen skal gjelde fra skolestart.

Når inntak til videregående skole er bekreftet, vil eleven motta en SMS med påminnelse om å søke om eventuell skoleskyss. Når en eventuell søknad om skyss er behandlet, sendes vedtak om skoleskyss til elevens digitale postkasse. Vedtak gjelder for et skoleår av gangen og det må søkes på nytt i forkant av hvert skoleår.

Skyss med kollektivtilbudet

Fylkeskommunens hovedregel er at alle elever med over 6 km farbar gangvei mellom hjem og skole, tilbys skyss med eksisterende kollektivtilbud (buss, tog, ferje).

Elever som har brukt skolereisekort i ungdomsskolen, må ta vare på kortet for eventuell videre bruk i videregående skole. Det må betales erstatningsgebyr dersom det må utstedes nytt skolereisekort.

Informasjon om kollektivtilbudet finner du ved å bruke reiseplanlegger på nettsiden www.farte.no .

Dersom det mangler kollektivtilbud på hele eller deler av strekningen, kan eleven kontakte den videregående skolen for å søke om skyssgodtgjørelse.

Hvis det mangler kollektivtilbud, og det er minimum 4 videregående elever fra samme område som søker om skyssgodtgjørelse, vil fylkeskommunen vurdere å sette opp fellestransport (buss) for elevene, forutsatt at elevene skal reise til samme tidspunkt og strekning.

Skyssgodtgjørelse

Skyssgodtgjørelse innebærer at elev/foresatte utfører skyssen selv med privat kjøretøy i tilfeller der eleven bor over 3 km fra holdeplass, eller at kollektivtilbudet mangler på hele strekningen mellom hjem og skole.

Dersom du mener du har rett på skyssgodtgjørelse, må du kontakte den videregående skolen du skal gå på. Skolen søker om skyssgodtgjørelse for deg.

Valg av transportmiddel/type skyss

Valg av transportmiddel skal avklares med fylkeskommunen så snart som mulig etter at eleven har fått tildelt skoleplass.

Det utbetales skyssgodtgjørelse fra den dato som er fastsatt i vedtaket fra fylkeskommunen. Det utbetales ikke refusjon for reiseutgifter med tilbakevirkende kraft i tilfeller der elev/foresatte velger å kjøre selv uten å ha søkt og/eller uten å ha mottatt vedtak fra fylkeskommunen. Det er derfor viktig å søke så raskt som mulig etter at skoleplass er bekreftet.

Sats for skyssgodtgjørelse er p.t kr 3,50 pr km når eleven kjører selv. Hvis foresatte kjører eleven, utbetales i tillegg passasjertillegg på kr 1,00 pr km.

Elever/foresatte som ikke kan utføre skyssen selv - krav til dokumentasjon

I særskilte situasjoner der kollektivtilbudet mangler og elev/foresatte ikke er i stand til å utføre skyssen selv, kan det unntaksvis være behov for å organisere skyssen på annen måte. I slike tilfeller må skyssbehovet begrunnes og dokumenteres særskilt.

Det følger av forvaltningsloven kapittel 3-5 at det forvaltningsorgan som behandler søknader har utredningsplikt, det vil si plikt til å få den enkelte sak tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes. Derfor er det nødvendig med tilleggsdokumentasjon når det søkes om skyss utover hva opplæringsloven § 9-1 gir rett til. Dokumentasjon bes levert skolen samtidig som det søkes om skyss.

Fylkeskommunen ber i slike tilfeller om følgende opplysninger/dokumentasjon:

• Hva er konkret årsak til at elev/foresatte ikke kan utføre skyssen selv?
• Hva er foresattes arbeidssted og konkret arbeidsturnus/arbeidstider? Bekreftelse fra arbeidsgiver kreves.
• Hvilke konkrete dager er det vanskelig å utføre skyssen? 
• Gjelder vanskene både morgen og ettermiddag? 
• Har eleven førerkort? 
• Hva slags kjøretøy har eleven eventuelt tilgang på? 
• Er det andre relevante opplysninger? 

Arbeidssted og arbeidsturnus er alminnelige personopplysninger ihht GDPR artikkel 4 nr. 1, og er ikke å anse som særlige kategorier personopplysninger ihht. GDPR artikkel 9. 

Bostipend fra Statens lånekasse for utdanning

Elever som bor over 40 km fra skolen, må alternativt flytte på hybel og søke om bostipend fra Lånekassa. Elever som bor på hybel, har ikke rett til å få dekket hjemreise i helger/ferier/på skolens fridager.

Elever med funksjonshemminger

Elever med funksjonshemminger kan ha rett på skyss, etter opplæringsloven § 9-1, tredje ledd. Dersom dette er aktuelt for deg, må du kontakte den videregående skolen slik at du får hjelp med eventuell søknad. Skyssbehov må dokumenteres med legeattest.

Har du spørsmål?

Du finner mer informasjon om skoleskyss på www.telemarkfylke.no/skoleskyss

hvis du går inn på boksen som heter "Skoleskyss i videregående skole".

Du kan eventuelt kontakte oss på e-post skoleskyss@telemarkfylke.no