Næringsarealer i Grenland

Foto: Bypakke Grenland / Telemark fylkeskommune
Næringsarealene i Grenland varierer både i størrelse, egnethet og hvor raskt de kan tas i bruk. Regionen har store arealer for arealkrevende industri, men også et potensial for småindustri og råstoffutvinning, fordelt ulikt mellom kommunene.

I forbindelse med kunnskapsgrunnlaget til regional plan for arealbruk og mobilitet i Grenland gjennomførte Asplan Viak i 2026 en kartlegging av arealer avstatt til næringsvirksomhet i de fire Grenlandskommunene Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble.

Næringsarealer etter egnethet

Av 19 500 dekar kartlagt næringsareal i Grenlandsregionen er 59 % (ca. 11 600 dekar) best egnet for arealkrevende industri. De resterende arealene er best egnet til småindustri (27 %, 5325 dekar), råstoffutvikling (9 %, 1685 dekar) eller faller i kategorien "ubestemt" (fig. 1). Kilde: Asplan Viak (2006)

Figur 1. Næringareal i Grenlandsregionen, kategorisert etter arealenes egnethet for ulike næringstyper. Kilde: Asplan Viak, 2006

Næringsarealer etter kommune

Fordelingen av næringsareal varierer mellom kommunene, både i samlet omfang og i sammensetning (fig. 2). Skien og Bamble har de største arealene, med om lag 7 300 og 6 600 dekar. I begge kommunene utgjør arealer egnet for arealkrevende industri den største andelen. I Skien er arealene i tillegg fordelt på flere kategorier, blant annet småindustri (ca. 1 500 dekar), råstoffutvinning (ca. 1 000 dekar) og ubestemt (ca. 5000 dekar). Bamble er i større grad dominert av arealer til arealkrevende industri (ca. 5 500 dekar), med mindre innslag av øvrige kategorier.

Porsgrunn har et mer jevnt fordelt arealgrunnlag, med rundt 2 000 dekar til arealkrevende industri og i underkant av 3 000 dekar til småindustri. Siljan har et lavere samlet areal, hovedsakelig bestående av arealer til råstoffutvinning (ca. 450 dekar) og småindustri (ca. 350 dekar).

Figur 2. Næringareal per kommune, kategorisert etter arealenes egnethet for ulike næringstyper. Kilde: Asplan Viak, 2006

Næringsarealer etter når de kan tas i bruk

Av de avsatte næringsarealene i kommuneplan/reguleringsplaner (ca. 19 500 dekar), viser kartleggingen at rundt 11 500 dekar ikke er utbygd per i dag. Disse områdene består både av næringsområder som i dag er tatt i bruk, men hvor det er rom for fortetting, områder som ikke er bebygd i dag, og områder som i dag brukes til råstoffutvinning. Denne kategoriseringen henger sammen med når det vil være mulig å ta arealene i bruk til næring.

Tidshorisonten for når et areal er antatt å være tilgjengelig for ny næringsutvikling er kategorisert inndelt i kort, mellomlang og lang sikt. Det er vanskelig å være konkret på tidsangivelsen, men næringsarealer som er delvis utbygd i dag er vurdert til å være ledig på kort sikt (f.eks. etablert infrastruktur, planerte arealer m.m.), mens planlagte næringsarealer som i liten grad er utbygd, er vurdert til å være ledig på mellomlang sikt. Arealer avsatt til råstoffutvinning, og som ikke ble tatt ut etter kommunenes gjennomgang av kartleggingene, er vurdert å være ledig på lang sikt.

Om lag 4 000 dekar vurderes som tilgjengelig på kort sikt (fig. 3). Dette er arealer i næringsområder som i dag er i bruk, men som ikke er fullt ut bebygd (mellom 10% og 75% av arealet er i dag bebyggelse og samferdselsformål). En utbygging av disse arealene kan betegnes som en fortetting av eksisterende næringsområder. Det samlede fortettingspotensialet er altså på om lag 4000 dekar.

I overkant av 6 000 dekar er vurdert å kunne bli tilgjengelig på mellomlang sikt. Disse arealene består av områder som i dag ikke er i bruk til næring, eller kun i svært liten grad er i bruk til næring (mindre enn 10% av arealet består av bebyggelse og samferdselsformål). Videre er i underkant av 2 000 dekar anslått å først bli tilgjengelig på lang sikt (råstoffutvinning som er vurdert transformert til annen næring i framtiden).

Figur 3. Ledig næringsareal etter når arealene kan tas i bruk. Kilde: Asplan Viak, 2006

 

Det er stor usikkerhet knyttet til vurderingen av tidshorisont, og estimatene må betraktes som overordnede prognoser som kan bli justert ved nærmere vurdering av enkeltarealer. Kartleggingen gir likevel en samlet oversikt og et overordnet bilde av planlagte og utbygde næringsarealer, og utgjør et nyttig grunnlag for videre planlegging av arealbruk i regionen.

Kartlegging av næringsarealer

Asplan Viak har kartlagt næringsarealer i Grenlandsregionen.

Les rapporten her