Helserelatert atferd handler om levevaner som fremmer eller hemmer helse. Røyking, fysisk inaktivitet og usunt kosthold er eksempler på levevaner som påfører den enkelte og samfunnet betydelige helseutfordringer.
Fysisk aktivitet
Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og kan bidra til forebygging og behandling av mange kjente sykdommer og tilstander. Helsegevinstene ved å være fysisk aktiv gjelder for alle aldersgrupper. De nasjonale anbefalingene er at barn og unge bør være fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag. Intensiteten bør være moderat til høy. Voksne og eldre bør være aktive i 150 - 300 minutter med moderat intensitet eller 75 - 150 minutter med høy intensitet per uke. Kilde: Helsedirektoratet
Figur 1 viser andelen ungdommer i Telemark som svarer at de er så fysisk aktive at de blir andpustne eller svette minst tre ganger i uka. Andelen er høyest på ungdomsskolen, og går så noe ned i løpet av videregående. Figuren viser at det er relativt mange som ikke oppfyller de nasjonale anbefalingene om fysisk aktivitet. Andelen som regelmessige er fysisk aktive har gått litt ned på ungdomsskolen fra 2021 til 2024, mens det er mer stabilt på videregående.
Figur 1. Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? Prosentandel som er fysisk aktiv 3 - 4 ganger i uka eller oftere. Telemark, 2018, 2021 og 2024. 8. trinn - Vg3. Kilde: Ung i Telemark.
Vi finner også sosiale forskjeller i fysisk aktivitet. Andelen ungdom som er fysisk aktive i henhold til de nasjonale anbefalingene øker med sosioøkonomisk bakgrunn.
I Folkehelseundersøkelsen, som går til voksne over 18 år, svarte 19 % av de som ble spurt i Telemark i 2021 at de har vært minst 30 minutter i moderat fysisk aktivitet minst fire dager i uken. Blant menn er andelen som regelmessig er fysisk aktive høyest i den yngste aldersgruppen (18 - 29 år). Blant kvinner er det små forskjeller i fysisk aktivitet mellom ulike aldersgrupper. Figur 2 viser sosiale forskjeller i fysisk aktivitet blant voksne. Andelen som svarer at de har vært minst 30 minutter i moderat fysisk aktivitet minst fire dager i uken øker med økende utdanningsnivå.
Figur 2. Andelen personer som er minst 30 minutter moderat fysisk aktivitet minst fire dager i uken etter kjønn og utdanningsnivå. Telemark, 2021. Kilde: Folkehelseundersøkelsen 2021.
Det er særlig hverdagsaktiviteten som har blitt redusert de siste årene. Fysisk aktivitet som tidligere var en del av arbeid og daglige gjøremål er sterkt redusert. Sittestilling på skole, jobb, transport og foran skjerm er en utfordring for folkehelsa. I folkehelseundersøkelsen blant voksne fremkommer det også at det er menn i alle aldersgrupper som har flest timer sittesittestilling i hverdagen.
Kosthold
God ernæring er avgjørende for vekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsalder og i barne- og ungdomsårene. Kostholdet påvirker helsa og risikoen for å utvikle kroniske sykdommer gjennom livet. I tråd med Helsedirektoratets kostråd Kilde: Helsedirektoratet.no. bør frukt, bær eller grønnsaker være en del av alle dagens måltider. Ungdata-undersøkelsen fra Telemark i 2024 viser at det er stor variasjon i hvor ofte ungdom spiser slike matvarer. De aller fleste svarer at de spiser frukt og grønt ukentlig. 28 % på ungdomstrinnet og 30 % på videregående svarer at de spiser grønnsaker/salater daglig. Tilsvarende svarer 26 % på ungdomstrinnet og 21 % på videregående at de spiser frukt/ bær daglig. Litt flere jenter enn gutter spiser frukt og grønt. Kilde: Ungdata-undersøkelsen.
45 % av innbyggerne over 18 år i Telemark spiser daglig grønnsaker, og 33 % spiser daglig frukt eller bær. Andelen som daglig spiser grønnsaker øker med alderen for begge kjønn, og kvinner i alle aldersgrupper spiser både mer frukt og grønt enn sin mannlige motpart. Figur 3 viser at inntaket av grønnsaker øker med økende utdanningsnivå. Kilde: Folkehelseundersøkelsen 2021
Figur 3. Andelen personer i Telemark som daglig spiser grønnsaker. 2021. Kilde: Folkehelseundersøkelsen 2021.
Alkohol
21 % av innbyggerne (over 18 år) i Telemark svarer at de drikker alkohol 2 - 3 ganger i uken eller oftere. Menn drikker mer og oftere enn kvinner, og eldre drikker oftere enn de yngre. Et lavere alkoholforbruk av alkohol og andre rusmidler i befolkningen kan gi en betydelig folkehelsegevinst og bidra til å minske sosial ulikhet. Kilde: FHI.no.
Alkohol er det vanligste rusmiddelet blant ungdom, og i løpet av ungdomstiden smaker de aller fleste på alkohol. På ungdomsskolen er det svært få som drikker alkohol, men i løpet av videregående blir dette mer og mer vanlig. I landet som helhet har ungdoms alkoholbruk vært stabil det siste tiåret. Alkoholbruken gikk noe ned under pandemien, men har nå gått opp igjen, og i større grad blant jenter enn gutter. Den samme utviklingen ser vi i Telemark (figur 4). Det var en nedgang i alkoholbruken i pandemien (2021) på nesten alle klassetrinn, og deretter en økning fra 2021 til 2024. På alle klassetrinn bortsett fra Vg3 er det nå høyere alkoholbruk i 2024 enn i årene før pandemien. På videregående har økningen vært aller størst blant jenter, og for første gang er det en høyere andel jenter enn gutter på videregående som drikker minst månedlig. Kilde: Ungdata-undersøkelsen.
Figur 4. Prosentandel som drikker alkohol månedlig. Telemark, 2015, 2018, 2021 og 2024. 8. trinn - Vg3. Kilde: Ung i Telemark.
Røyk
Andelen dagligrøykere har gått betydelig ned de siste årene. Tall fra rusundersøkelsen viser at andelen dagligrøykere lå på 6 % i Telemark i 2024, mot 8 % i landet som helhet. Kilde: Folkehelsestatistikk.
Det er også store sosiale forskjeller i dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Folkehelseundersøkelsen i Telemark fra 2021 viser at 21 % av de med grunnskoleutdanning svarte at de var dagligrøykere, mens bare 6 % av de med mer enn to år universitetsutdanning svarte det samme. Kilde: Folkehelseundersøkelsen 2021.
Kun 3 % av ungdomsskoleelevene og 5 % av videregåendeelevene i fylket svarer at de røyker ukentlig eller oftere. Kilde: Ung i Telemark.
Snus
Snus har ikke like helseskadelige effekter som sigaretter, men er svært avhengighetsskapende og inneholder helseskadelige- og kreftfremkallende stoffer. I Folkehelseundersøkelsen i Telemark 2021 svarte 12 % at de snuser daglig. Det er menn i alle aldersgrupper som i størst grad snuser, og andelen dagligsnusere synker med økende alder blant både kvinner og menn. Når det gjelder sosial ulikhet i snusing ser man også her den samme tendensen som med røyking; andelen dagligsnusere synker med økende utdanningsnivå blant både kvinner og menn. Kilde: Folkehelseundersøkelsen 2021.
Blant ungdom har snusbruken i hele landet økt noe de siste årene. Ungdata-undersøkelsen for Telemark viser at andelen som snuser ukentlig eller daglig har vært stabil på 8 % i 2018 og 2021, men har økt til 11 % i 2024. Økningen har funnet sted på alle klassetrinn og blant både gutter og jenter. Snusbruken er lavest på 8. trinn (2 %) og øker i løpet av ungdomstiden til en topp på Vg3 (18 %). Litt flere gutter enn jenter snuser. Kilde: Ungdata-undersøkelsen.
Cannabis
Bruk av hasj og andre narkotiske stoffer er ulovlig i Norge. Denne type bruk skiller seg derfor fra bruk av alkohol, som både er lovlig og mer sosial akseptert. I Ungdata-undersøkelsen i Telemark i 2024 svarte 4 % av elevene på ungdomsskolen og 13 % av elevene på videregående at de har brukt cannabis minst én gang det siste året. De fleste har prøvd én gang eller noen få ganger. Det er et mindretall som har prøvd narkotiske stoffer, men bruken av hasj øker betydelig i løpet av tenårene, og bruken er høyere blant guttene enn jentene. Kilde: Ungdata-undersøkelsen.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården