Karbonrike arealer er områder hvor det gjennom lang tid har blitt lagret store mengder karbon i jord eller vegetasjon. Eksempler er myr, skog, dyrket jord og beitemarker. Disse arealene utgjør en buffer mot klimaendringer ved å binde karbon, men er samtidig en potensiell utslippskilde hvis de blir ødelagt. Når slike arealer bygges ned eller endres, frigjøres karbonet i form av klimagasser, som CO₂ og metan, og bidrar til økte utslipp. Nedbygging fører også til tap av biologisk mangfold, flomdemping og landskapskvaliteter. Bevaring og god forvaltning av karbonrike arealer er derfor et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene vi har.
Å kartlegge og følge opp utviklingen av karbonrike områder er derfor viktig. For å kunne planlegge arealbruk på en bærekraftig måte, trenger kommunene gode tall og oversikter over hvor mye karbon som er lagret i ulike arealtyper, og hvilke konsekvenser det får dersom arealene bygges ned. Karbonrike arealer kan ha netto opptak eller utslipp av klimagasser, avhengig av hvordan de forvaltes.
Hva menes med karbonrike arealer?
Skog er areal med trær som kan nå en høyde på minst 5 meter og har kronedekning på over 10 prosent av arealet. Areal som midlertidig er uten trær defineres fortsatt som skog. Det betyr at hogstflater faller inn under skogdefinisjonen. Kravet til kronedekning gjelder ikke hvis arealet er tilplantet eller naturlig forynget med en tetthet som holder kravet til ungskog. Skog har flere viktige klimafunksjoner, i tillegg til at den er viktig for biologisk mangfold. Skog har også innvirkning på vannhusholdning og lokalklimatiske forhold.
Åpen myr er areal med myrvegetasjon, uten tresetting og med minst 30 cm torvlag. Myr inneholder store karbonlager, som er bygd opp av dødt plantemateriale gjennom flere tusen år. Myr er også viktig for naturmangfold, vannhusholdning og for flere andre økosystemtjenester.
Torvmark og tresatt myr. Torvmark er skogareal med minst 30 cm torvlag, men har ikke preg av myrvegetasjon i overflata. Mye av torvmarka er tidligere myr som har blitt grøfta og tilplanta. Tresatt myr er areal med myrvegetasjon og trær, og minst 30 cm torvlag. Både torvmark og tresatt myr vil ved nedbygging gi store klimagassutslipp. Siden begge kategoriene er tresatt og har organisk grunnforhold plasseres de i samme klasse.
Jordbruksområder med organisk grunnforhold er definert som fulldyrka jord, overflatedyrka jord eller innmarksbeite, med organisk grunnforhold.
Nåværende karbonrike arealer
I Telemark utgjør karbonrikt areal 9 millioner dekar, noe som tilsvarer 61 % av fylkets totale landareal (fig. 1). Skogen utgjør hoveddelen av det karbonrike arealet, og står for størstedelen av opptaket av klimagasser. Jordbruk på organisk jord står for de største utslippene, hovedsakelig fordi drenering av organisk jord gir utslipp av klimagasser. Kilde: NIBIO Grøfting av myrarealer gjør at også åpen myr gir et netto utslipp av klimagasser. Selv om karbonlageret i myr er stort, er det årlige opptaket lite. Det tar mange tusen år å bygge opp et karbonlager i en myr.
I Telemark inneholder de karbonrike arealene 265 millioner tonn karbon, og av dette er 91 % lagret i skog.
Figur 1. Karbonrike arealer per 2020. Areal etter arealtype. Lagret karbon. Utslipp og opptak. Kilde: NIBIO
Nedbygging av karbonrike arealer
I perioden 2010 - 2020 ble det bygget ned over 26 000 dekar med karbonrikt areal i Telemark (fig. 2). Av dette var 96 % skog. Størst areal ble nedbygd i Vinje, Skien og Bamble.
Nedbygging av karbonrike areal gir et umiddelbart utslipp av klimagasser. Noen arealendringer, for eksempel de som påvirker vannbalansen i myr, vil også føre til utslipp over lang tid. Kilde: NIBIO I statistikken på denne siden vises derfor akkumulerte (oppsamlede) utslipp om 5, 20 og 75 år.
Nedbyggingen av karbonrike arealer mellom 2010 og 2020 vil etter 20 år ha ført til utslipp av mer enn 1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter, hvorav 94 % skyldes nedbygging av skog (fig. 2). Dette tilsvarer omtrent seks års utslipp fra veitrafikken i Telemark per 2023.
Mesteparten av utslippene fra nedbygging av karbonrike arealer skjer tidlig i perioden, og de første fem årene er utslippene høyest (per år). Etter 75 år har utslippene økt til 2,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det betyr at 63 % av utslippene skjer i løpet av de første fem årene etter inngrepene.
Figur 2. Nedbygde karbonrike arealer mellom 2010 og 2020. Framtidige utslipp som følge av nedbygging. Kilde: NIBIO
Planlagt nedbygging av karbonrike arealer
Kommunenes planreserve angir områder som er avsatt til utbygging som ikke allerede er bygget ned, og deler av planreserven omfatter karbonrike arealer. I 2020 var planlagt nedbygging av karbonrike arealer størst i Tokke, Tinn og Drangedal (fig. 3A), og i fylket som helhet var det planlagt å bygge ned nærmere 134 000 dekar karbonrike arealer. Kilde: NIBIO Nærmere 60 % (78 000 dekar) av dette arealet var avsatt til fritidsbebyggelse. Skogen utgjør den desidert største delen (93 %) av det planlagt nedbygde karbonrike arealet.
Den planlagte nedbyggingen vil føre til svært store klimagassutslipp. Dersom alt det planlagte karbonrike arealet i Telemark bygges ned, vil det gi en samlet utslippseffekt etter 20 år på omtrent åtte millioner tonn CO2-ekvivalenter (fig. 3B). Dette tilsvarer omtrent tre ganger fylkets totale årlige klimagassutslipp utenfor arealbrukssektoren, altså fra industri, veitrafikk, jordbruk osv. Realisering av planene om nedbygging av fritidsbebyggelse vil alene gi et utslipp på 4,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter over 20 år.
Det vil være krevende for kommunene å kompensere for utslipp fra planlagt nedbygging gjennom økt opptak av CO2 via endret arealbruk. Skog står for det meste av karbonopptaket i arealbrukssektoren, men det tar lang tid å bygge opp nye karbonlagre. Det tar mange tiår før nyplantet skog binder like mye karbon som den gamle skogen gjorde og derfor er det vanskelig å oppnå raske gevinster. Kilde: NIBIO Så er det naturligvis usikkert hvor stor del av kommunenes planer for nedbygging av karbonrike arealer som faktisk vil bli gjennomført, og det er også uklart når en eventuell nedbygging vil starte. Kilde: NIBIO
Figur 3. Planlagt nedbygging av karbonrike arealer. A) Areal etter arealformål og arealtype. B) Framtidige utslipp ved planlagt nedbygging, etter arealformål og arealtype. Kilde: NIBIO
Karbonrike arealer i planer og planreserve
I arealregnskapet for Telemark fylkeskommune finner man en oppdatert oversikt over arealene i fylket, hva de brukes til, og hva kommunene planlegger å bruke dem til framover. Arealregnskapet viser blant annet fylkets Arealtypene i arealregnskapet er hentet fra kartet AR50, og "karbonrike arealer" kan forstås som skog, myr og fulldyrka jord. NIBIO bruker i sin rapport "Kunnskap om karbonrike arealer" en noe mer nyansert definisjon, se trekkspillmeny øverst på siden. Tallene i arealregnskapet og rapporten stemmer uansett godt overens. , og hvor mye av disse som inngår i eksisterende planer eller i planreserven. I regnskapets kartløsning er det blant annet mulig å visualisere overlapp mellom ulike arealformål i planreserven og arealtypene de berører. Figuren under viser for eksempel noen områder i planreserven som er avsatt til fritidsbebyggelse (gult i kartet), og som overlapper med myrområder (grønt i kartet). Den oransje liggende stolpen øverst til venstre viser at det er avsatt 5934 dekar til fritidsbebyggelse i myrområder i Telemark. NB: Fyresdal inngår ikke i arealregnskapet per 2025.
Figur 4. Eksempel fra arealregnskapet for Telemark fylkeskommune. Kartet viser overlapp mellom planlagt fritidsbebyggelse (gult) og myrområder (grønt). Kilde: Telemark fylkeskommune
