Klimagassutslipp

Industrien sto i 2023 for 81 % av klimagassutslippene i Telemark. Siden 2009 har utslippene i fylket ligget stabilt på rundt 3,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. For å nå målet om 60 % utslippsreduksjon innen 2030 må utslippene de neste årene ned med 236 000 CO2-ekvivalenter tonn per år. Prosessindustrien har ambisjoner om å gjøre Grenland til verdens første klimapositive industriregion.
Utslipp fra Herøya
Menneskeskapte utslipp av klimagasser knyttet til vårt forbruk av ressurser, regnes som hovedårsaken til klimaendringer verden over. Bærekraftig utvikling er derfor avhengig av at vi bekjemper klimaendringene og konsekvensene av dem.
 

Industrien dominerer utslippsstatistikken

I 2023 var de direkte klimagassutslippene i Telemark på 3 millioner tonn Statistikk over klimagassutslipp og mål for utslippsreduksjoner omfatter i tillegg til karbondioksid (CO₂) som regel også gasser som metan (CH4), lystgass (N₂O) og fluorgasser (HFK, PFK og SF6). Alle disse gassene bidrar til klimaendringer, men har svært forskjellig oppvarmingseffekt og levetid i atmosfæren. For å kunne sammenligne dem, regnes de om til CO₂-verdier. Mengdene kalles CO₂-ekvivalenter. Alle utslipp kan da sammenlignes direkte fordi de får samme enhet. . Figur 1 viser at industrien står for 81 % av utslippene, etterfulgt av veitrafikk (9 %), jordbruk (3 %), sjøfart (2 %), annen mobil forbrenning (2 %), og avfall og avløp (2 %). Fra 2022 til 2023 har de totale klimagassutslippene i Telemark sunket med 9 %. Dette skyldes først og fremst en nedgang i utslippene fra industrien (hvor utslippene også sank med 9 %) (fig. 1, fane 2).

Figur 1. Utslipp av klimagasser i Telemark i 2023 fordelt etter sektor, og prosentvis endring fra 2022 til 2023. Kilde: Miljødirektoratet.

Fra 2009 til 2023 har utslippene i Telemark blitt redusert med 10 %, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig nedgang på nærmere 24 000 tonn CO2-ekvivalenter. Figur 2 viser utslippene i Telemark fordelt på ulike utslippskilder fra 2009 til 2023. Fylkestinget har vedtatt at regionen skal kutte 60 % i direkte klimagassutslipp innen 2030, sammenlignet med 2009. Det styres derfor mot utslipp i 2030 som tilsvarer ca. 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. For å nå dette målet, må utslippene i snitt reduseres med rundt 236 000 tonn hvert år fremover.

Figur 2. Utslipp av klimagasser i Telemark 2009 – 2023. Det er mulig å velge kommune øverst til venstre. Stiplet linje illustrerer nivået man må ned på for å nå klimamålet i 2030. Kilde: Miljødirektoratet.

Fem anlegg står for nesten alle industriutslippene

Grenland er Norges største industriregion, og utslippene fra denne sektoren i Telemark står for nærmere en femtedel av de totale industriutslippene i landet. Industrien er fylkets største utslippskilde, og i 2023 stammet 81 % av klimagassutslippene fra denne sektoren (fig. 1). De fem landbaserte industrianleggene Yara Porsgrunn, Norcem Brevik, Ineos Rafnes, Eramet Porsgrunn og Inovyn Rafnes sto i 2023 for 91 % av fylkets industriutslipp (fig. 3).

Figur 3. Utslipp fra industrien i Telemark fra 2001 til 2023. Tall for landbaserte anlegg (norskeutslipp.no) og for sektoren samlet (Miljødirektoratet).

Stort potensiale for utslippskutt i industrien

Utslippskutt i industrien vil være avgjørende for å få ned de totale klimagassutslippene. Over 100 industribedrifter i fylket har derfor gått sammen i teknologi- og industriklyngen «Powered by Telemark», som gjennom "Veikart for en klimapositiv industriregion" skal gjøre Grenland til verdens første klimapositive industriregion innen 2040. Målet skal nås ved hjelp av klimanøytrale eller klimapositive teknologier, som elektrifisering, karbonfangst og -lagring, og bruk av biokarbon.

Nedgang i utslippene fra veitrafikk

Veitrafikk er den nest største utslippskilden i Telemark, og sto for 9 % av totalutslippene i 2023 (fig. 1). Klimagassutslippet fra veitrafikken i Telemark har sunket jevnt de siste ti årene, og er redusert med 21 % siden 2009 (fig. 4). Personbiler er den største utslippskilden i transportsektoren, men står også for de største utslippsreduksjonene. Mellom 2009 og 2023 falt utslippene fra personbiler med 42 %. Nedgangen i utslipp kan hovedsakelig forklares av en reduksjon i salg av biler som går på fossilt drivstoff, kombinert med en økning av andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen fra 12 til 20 volumprosent. Selv om andelen kjøretøy med klimavennlig drivstoff øker, er det i flere kommuner utfordrende å redusere utslippene fra veitrafikken ytterligere, ettersom avstandene er store og tilgangen til offentlig transport mange steder er begrenset.

Figur 4. Utslipp fra veitrafikk i Telemark fra 2009 til 2023. Det er mulig å velge kommune øverst til venstre. Kilde: Miljødirektoratet.

Reduserte utslipp fra jordbruket

Jordbruket sto for 3 % av de totale klimagassutslippene i Telemark i 2023 (fig. 1). Etter en økning i utslippene med 14 % i tiårsperioden 2012-2022, ble utslippene fra 2022 til 2023 redusert med 4,9 %.

Binding og lagring av karbon i jord er ikke inkludert i utslippstallene fra jordbruket. Utslipp fra skogbruk og annen arealbruk er heller ikke inkludert ettersom disse utslippene beregnes etter en annen metodikk som vanskelig lar seg samordne med det resterende klimaregnskapet.

Stabile utslipp fra mobil forbrenning

Utslipp fra annen mobil forbrenning Utslipp fra annen mobil forbrenning omfatter utslipp fra bruk av avgiftsfri diesel og bensin til ikke-veigående motorredskaper som traktorer, anleggsmaskiner og snøscootere. Utslipp fra småbåter inngår også her. utgjorde 2 % av utslippene i Telemark i 2023 (fig. 1). Utslippene fra annen mobil forbrenning falt med 38 % fra 2022 til 2023, den største reduksjonen blant alle kategoriene (fig. 1, fane 2). Denne gruppen omfatter utslipp fra bruk av avgiftsfri diesel og bensin til ikke-veigående motorredskaper som traktorer, anleggsmaskiner og snøscootere. Avgiftsfri diesel brukes blant annet i næringer som jordbruk, skogbruk og bygg og anlegg. Sektoren omfatter også maskineri som benyttes av private husholdninger. Totalt har utslippene fra annen mobil forbrenning falt med 11 % siden 2009.

Betydelig reduksjon i utslippene fra sjøfart

Sjøfart Utslipp fra sjøfart deles i ulike undergrupper basert på skipstype og type frakt. Klimagassutslipp fra småbåttrafikken er registret som annen mobil forbrenning og er ikke inkludert i kategorien sjøfart. sto for 2,2 % av utslippene i Telemark i 2023 (fig. 1). Utslippene har siden 2017 ligget stabilt rundt et gjennomsnitt på 67 500 CO2-ekvivalenter, og steg med 0,7 % fra 2022 til 2023. Størstedelen av utslippene fra sjøfart i Telemark stammer fra gasstankere, stykkgodsskip, kjemikalietankere og bulkskip. Passasjertrafikken, hovedsakelig fergene i Kragerø og Bamble, står for 4 % av utslippene fra sjøfart.

Utslipp fra andre kilder

Utslipp fra avfall og avløp utgjorde nærmere 2 % av klimagassutslippene i Telemark i 2023 (fig. 1). Dette omfatter utslipp fra biologisk behandling av avfall, og utslipp fra avløp og avløpsrensing. Fra 2009 til 2023 har utslippene fra avfall og avløp blitt redusert med 44 %.

Utslipp fra oppvarming av næringsbygg og husholdninger, luftfart (utslipp fra fly og helikoptre som lander eller tar av fra landingsplasser i Telemark) og energiforsyning (fjernvarme unntatt avfallsforbrenning) stod for de resterende klimagassutslippene i Telemark i 2023.

 

Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården

Even Sannes Riiser

Rådgiver statistikk og analyse

even.sannes.riiser@telemarkfylke.no

98083312

Kjersti Norgård Aase

Rådgiver statistikk og analyse

kjersti.aase@telemarkfylke.no

414 53 673

Visste du at?

Industrien i Telemark har mål om å være klimapositiv innen 2040.

Kjappe fakta

For å nå fylkets klimamål om 60 % utslippsreduksjon innen 2030 må utslippene reduseres med gjennomsnittlig 236 000 tonn per år de neste årene.