Ibsen på vei

Telemark fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune, Vestland fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har gått sammen for å skape formidlingsaktivitet med utgangspunkt i Ibsens stipendreise sommeren 1862.  

Formålet med prosjektet er å gjøre Ibsen (diktning, liv og virke) mer kjent for innbyggere og tilreisende i de fire fylkene.

 

 

Prosjektet skal initiere, stimulere og legge til rette for lokale og regionale arrangementer langs stipendruta. Gjennom formidlingsaktivitetene ønsker vi at Ibsen på vei skal skape engasjement og lokalt forankret innhold i alle de aktuelle fylkene. 

Mens Ibsen studerte, dokumenterte og harselerte over folkelivet langs ruta i 1862, kan vi i dag se på Ibsen, fortellingene om Ibsens reise og historien om våre egne lokalmiljøer fra vårt samtidige perspektiv.

Bredt samarbeid

Gjennom prosjektet deles arrangementsideer for folkebibliotek og andre kulturinstitusjoner, turlag, historiske ferdselsruter og produksjon av formidlingsopplegg. Prosjektet inviterer til brede samarbeid. På tvers av fylkene er viktige aktører Nynorsk kultursentrum, Norsk vegmuseum, Den norske turistforening og friluftsrådene.

I forbindelse med avspark-arrangementene som gjennomføres i fylkene høsten 2026 inviterer vi til brede regionale og lokale samarbeid innenfor kultur, næring, reiseliv og frivillighet.

Fortellinger om Norge

Ibsen på vei forankres også i arbeidet med Nasjonaljubileet 2030. Fortellinger om Norge er tema for jubileumsstafetten til Nasjonaljubileet for 2028. Ibsen på vei er også en del av forberedelse til jubileumsstafetten Valldal 2029.

Folketradisjon, modernitet og nasjonsbygging er noen av temaene som er relevante både i Nasjonaljubileet og i Ibsen på vei. 

Sommeren 1862 sto telemarkingen Henrik Ibsen ved et veiskille: siden høsten 1851 hadde han arbeidet med praktisk teater. Ved Det norske Theater i Bergen lærte Ibsen alt om teater – bortsett fra å stå på scenen selv.

Han fikk stipend til å reise på studietur til København og Dresden. I Bergen fikk han også mulighet til å skrive og få oppført et nytt stykke hvert år på teatrets stiftelsesdag.

Teatersjef i Kristiania

Med denne bakgrunnen fikk han stillingen som teatersjef ved Kristiania norske Theater i 1857. Problemet var bare at teaterpublikummet i hovedstaden ennå ikke var stort nok til å fylle to teatre. Selv om Ibsen hadde stor suksess med flere oppsetninger, gikk teatret med underskudd. Teatervirksomhet uten offentlig støtte var umulig, og Kristiania norske Theater stengte dørene sommeren 1862. Henrik Ibsen hadde utestående lønn fra teatret og skyldte dessuten skatt.

Samle sagn og folkeviser

Han var i en fortvilet økonomisk situasjon: alt var pantsatt, til og med sengeklærne til lille Sigurd og alle de 16 blomsterpottene med potteplanter i. Henrik Ibsen var nødt til å finne på noe annet enn å være teatersjef. Så søkte han — og fikk ­— et stipend til å samle folkeviser og sagn i kyststrøkene fra ytre Hardanger til Sunnmøre.  

Henrik Ibsen forlot familien og dampet i vei på Norges første jernbanestrekning fra Kristiania til Eidsvoll og videre derfra med hjuldamper over Mjøsa til Lillehammer. Sammen med skuespillervennen Andreas Isachsen, gikk han oppover Gudbrandsdalen, før han ble med fjellfører Sylfest Saude over Sognefjellet i styggvær. Videre gikk turen på Sognefjorden, langs Trondhjemske postvei til Førde, oppover til Nordfjord og videre via Hellesylt og til Vestnes i Møre og Romsdal.

Norgestur til inspirasjon

Han oppdaget et helt annet Norge enn han hadde sett tidligere, et land med høyfjell, bygder, daler og fjorder. Turen, på totalt 75 mil, er blant annet dokumentert med Ibsens egne dagboknedtegnelser og artikler med egenhendige illustrasjoner i Illustreret Nyhedsblad. Turen er også tolket som viktig inspirasjon på veien til det store gjennombruddet som forfatter, med Brand og Peer Gynt.