Januar - Drenering i gravfelt
På Basberg i Slagendalen ligger det tett med gravhauger. På denne tomta som ligger midt i et gravfelt var det akutt dreneringsbehov i kjelleren, og det måtte graves for nye rør. I slike tilfeller er vi med og overvåker gravingen. Overvåkningen ble foretatt i løpet av noen morgentimer, og det er staten som betaler for dette siden det er et mindre privat tiltak. Det ble ikke påvist noen nye kulturminner.
Februar - Steinalder i Kragerø
På grunn av mild og snøfattig vinter startet feltsesongen rekordtidlig med nyregistrerte kulturminner allerede i februar. Arkeologene fant 3 steinalderboplasser ved Barlandskilen nær Kjølebrønn i Kragerø kommune.
Det er utfordrende å illustrere en steinalderboplass med bilder, for det var helt annerledes vegetasjon den gangen. Fra denne delen av Kragerø er det registrert relativt få kulturminner, men fra de omkringliggende gårdene skal det gjennom tidene ha blitt levert inn en god del gjenstander fra steinalder til Kulturhistorisk museum, noe som vekker interesse for området.
Funntettheten i planområdet, og størrelsen på spesielt lokalitet id 268000, peker mot at området må ha blitt benyttet regelmessig over en lengre periode i overgangen mellom eldre og yngre steinalder, og langt inn i yngre steinalder.
Hever man strandlinjen til f.eks. 20 meter over dagens nivå, ser man hvorfor. Lokalitetene ligger nærmest i det man kan kalle et veikryss ved utløpet til en smal fjordarm, som forbinder fjordbassenget (Kilsfjorden) med storhavet.
Knipen og kollene i vest har gitt området svært god skjerming, spesielt med tanke på bølger og urolig farvann. Strømmer og sund er ofte er svært rike på marine ressurser, og skogen med alt den har å by på av vilt, trevirke og annet var ikke langt unna. Derfor blir Barlandskilen og omegn et særdeles attraktivt område sett i et steinalderperspektiv.
Mars - Ny fiberkabel i Slagendalen
I Slagendalen er det tett mellom kulturminner fra oldtiden, her ble også det verdensberømte Osebergskipet funnet. Det er derfor ofte utfordrende å bygge ny infrastruktur.
I dette tilfellet skulle ny fiberkabel og strømkabel legges langs Romsveien, og det måtte overvåkes i områdene der det allerede var kjent både gravhauger og bosetningsspor. Det viste seg at en del av de planlagte kabeltraseene som er markert med grønn stiplet linje ikke kunne brukes, og i samarbeid med lokalkjent arkeolog ble grøftene lagt innimellom kulturminner og fjellknauser, og til dels i tilknytning til eksisterende grøfter.
Det ble funnet 2 lokaliteter med kokegroper i den ene traseen, og de ble datert til bronsealder. Lokalitetene ligger rett i nærheten av bosetningsspor og gravhauger som allerede var kjent, og passer inn i det store bildet over menneskelig aktivitet her i bronsealder og jernalder.
April - Lengere aktivitet ved Glenne Nedre i Horten kommune.
I tillegg til pålagte undersøkelser i kulturminneloven hadde vi i noen år en ordning i fylkeskommunen hvor vi tilbød å undersøke arealer som kommunene satte av til fremtidig utbygging. Ved å avklare om det fantes kulturminner på forhånd kunne utbyggerne slippe å betale for arkeologisk registrering i forkant av reguleringsplanen.
Rett ved undersøkelsesområdet ble det året før funnet en sannsynligvis 8000 år gammel. steinalderboplass. Det var derfor sannsynlig å finne mer her. Og ganske riktig ble det funnet en del arkeologiske strukturer fra eldre bronsealder og romertid på dette jordet. Det var funn av både keramikkskår og flintavslag i en av sjaktene. Totalt ble det funnet ni nedgravninger og en kokegrop.
Fra denne nedgravningen ble det sendt inn en kullprøve som ble datert til 1643-1504 f.Kr. Det vil si eldre bronsealder.
Som kan sees på bildene var strukturene vanskelige å se mot undergrunnen. Det var ikke før undergrunnen hadde tørket litt at strukturene “poppet opp” som fuktigere flekker med en svak forskjell i farge. Det ble funnet en del flintavslag både i og ved strukturene.
Mai - Skolmerød næringsområde i Sandefjord
Bakgrunnen for reguleringplanen i denne saken er å legge til rette for et attraktivt næringsområde. Undersøkelseområdet ligger på raet, tett inntil en større gravhaug: ID 49524. Området ble kjørt over med georadar i 2017 i forbindelse med en arkeologisk evaluering av området. Det var seks av anomaliene som ble vurdert som potensielle funn av typen groper eller nedgravninger. Tre av disse viste seg å være automatisk fredete kulturminner i form av kokegroper.
Totalt ble det funnet 9 automatisk fredete kulturminner fordelt på fire lokaliteter innenfor planområdet fordelt. 4 kokegroper ble funnet sammen og en lå alene. Tre av lokalitetene er kulturlag, et utrykk vi bruker på et jordlag hvor man finner spor etter menneskelig aktivitet. En av disse igjen hadde også en kokegrop.
Det ble sendt inn kullprøve fra et par kokegroper som viste at de har vært i bruk i yngre bronsealder.
Her ble metallsøk benyttet i de åpnede sjaktene, i håp om å finne dateringsbare gjenstandsfunn. Dette var med hovedfokus på sjaktene med kulturlagene.
Juni - 10 steinalderboplasser på samme sted.
På Skjeggestadåsen like ved Revetal sentrum i Tønsberg kommune ønsker man å legge til rette for boligutbygging med inntil 350 boenheter. Her ble det funnet spor etter hele 10 boplasser fra steinalder, sammen med nyere kullfremstillingsanlegg.
De 10 boplassene fra eldre steinalder ble funnet i høyder mellom 69-42 moh. Det første man gjør i slike undersøkelser er å heve havnivået på kartet til slik det var i steinalderen. Hvor er da best å legge til med en kano? Det neste vi gjør er å grave prøvestikk med spade, og her fant vi flint i mange av prøvestikkene. Boplassene på Skjeggestadåsen kan strandlinjedateres til å ha vært i bruk mellom 7300 og 5000 f.Kr, som er i den mellomste og seneste delen av eldre steinalder (mellommesolitikum og senmesolitikum).
Lidar er et fantastisk verktøy som du kan bruke selv på hoydedata.no. her kan man finne et område på kartet og fjerne all vegetasjon. Bildet viser da hvordan bakken ser ut. På et flyfoto ser man kun trær.
Det høye antallet boplasser fra steinalder som vi fant kan forklares med beliggenheten åsen hadde i eldre steinalder. Da havet sto mellom 70 og 40 meter høyere enn i dag, lå åsen på fastlandssiden i et lite sund i en fjord, med antageligvis god tilgang til naturressurser fra både skog og sjø.
Det ble også funnet 4 kullfremstillingsanlegg, hvorav 2 var fra middelalder og 2 var fra nyere tid.
Kullfremstillingsanleggene produserte kull som ofte ble brukt til utvinning av jern i jernalder og middelalder, men også i nyere tid. C14-dateringene fra kullgropene fra Skjeggestadåsen viser at 2 av anleggene var i bruk på 12-1300-tallet, mens 2 har vært brukt i nyere tid.
Juli - 2 leirplasser fra eldre steinalder ved Kongens dam.
I Bamble kommune var det oppstart av planarbeid for Kongens Dam på Herre for å utvikle et regionalt friområde og å sikre allmennhetens bruk.
Vi undersøkte området og fant to leirplasser fra midtre del av steinalderen. Fra tidligere var det ikke kjent et eneste automatisk fredet kulturminne rundt dette vannet. I tillegg til leirplassene ble det også gjort funn av enkeltliggende flint-avslag flere andre steder langs vannet. Fra å ha ingen spor etter aktivitet – fikk vi plutselig en hel del!
Hellestveitvannet er også spennende med tanke på at det ikke ble en innsjø før mot slutten av steinalderen, da havet gikk lavere. Funnene vi gjorde i år stammer derfor mest sannsynlig fra den tida da hav og saltvann slo mot strandbredden.
August - Bronsealder på fotballbanen i Tveitanlia
I forbindelse med reguleringsplan for Tveitanlia i Porgrunn kommune registrerte vi arkeologiske funn på en fotballbane. Bakgrunnen for planen er å legge til rette for boligområde med tilhørende infrastruktur innenfor tomter som tilhørte en nå nedlagt barnehage.
Det ble funnet tre nedgravninger, påvist ved sjakting. Den ene ble datert med kullprøve til 1783-1666 f.Kr. (eldre bronsealder), og en ble datert til 1885-1734 f.Kr (slutten av senneolitikum – begynnelsen av eldre bronsealder).
September - Kullfremstilling i Vinje kommune
I Tyrvelid i Vinje ble det gjennomført en registrering i forbindelse med detaljregulering for videreutvikling og fortetting av et etablert hyttefelt.
Det første vi gjør i en slik undersøkelse er å se på Lidarkartet på datamaskinen, (hoydedata.no). Her så vi tre kullgroper på skjermen og fant en til ved overflateregistrering, altså ved å se på landskapet da vi var der ute i felt. Det ble sendt inn kullprøve fra den ene kullgropa som ble datert til 1120-1222 e.Kr, altså tidlig middelalder.
Kullgroper er rester etter produksjon av kull, som man trenger i smia, og er et av de vanligste kulturminnetypene i øvre deler av Telemark. I nærheten til planområdet ligger elleve slike kullgropslokaliteter. Kullgroper var stort sett i bruk i jernalderen og middelalderen, selv om det finnes eksempler fra nyere tid også.
Oktober - Likkviler ved Treungen
Et likkvile er en plass hvor man kunne sette fra seg liket på vei til gravstedet. Det var nemlig ikke bare å sette kisten på bakken, den måtte beskyttes mot onde ånder.
Likkvilene består som regel av en rektangulær/oval steinsetting lagt på nakent berg, og gjerne med en flat helle i hodeenden, og noen ganger også i fotenden. Steinene omsluttet liket, som midlertidig ble lagt på berget i de tilfeller hvor veien til kirkegården var lang – derav ordet «likkvile». Det var viktig at det ikke måtte være noen berøring med jord, da liket i tiden før gravlegging var i en mellomfase og skulle ha sitt første møte med jord først da det kom i graven. Det er vanskelig å si hvor langt tilbake i tid denne skikken går, men i og med at flere av likkvilene man kjenner til er knyttet til navngitte personer, er det sannsynlig at mange er yngre enn 1537 og dermed ikke å regne som automatisk fredete kulturminner.
Dette er en type kulturminne som man finner flest av i Agder og Rogaland. I Vestfold og Telemark er det i kulturminnedatabasen Askeladden kun registrert noen få, men det er nærliggende å tro at det kan finnes en del uregistrerte, spesielt i grensetraktene mot Agder.
November - Gammelt jordbruk i Horten
I Adalstjern naturreservat i Horten fant Katrine 2 dyrkingssporlokaliteter i tillegg til flere rydningsrøyser fra førreformatorisk tid. En av dyrkingsflatene dateres til tidlig 1200-tallet (Middelalder).
Dyrkingsflatene ligger i hellende terreng og med røyser både ovenfor og nedenfor. Flere av røysene er lave, ligger delvis ned i undergrunnen og er overgrodde av mose. Slike rydningsrøyser blir forbundet med jordbruk fra jernalderen og middelalderen da jorden ble bearbeidet med ard og rydningsrøysene var lave for at de ikke skulle være et hinder.
I enden av dyrkingsflatene er det registrert åkerreiner. Åkerreinen blir til ved at jorden blir dratt nedover flaten av pløying og naturlig erosjon.
Ut ifra plasseringene på rydningsrøyser og terrengets form som åkerterrasse mellom røysene, samt mulig åkerhakk og åkerrein er det mulig å avgrense dyrkingssporlokaliteten. Eldre dyrkingsspor kan være vanskelige å datere. Dyrkingsflatene kan være enfaset og det vil ikke være spor etter daterbart materiale i det gamle dyrkingslaget.
Ved Adalstjernet ble det laget et lite snitt/prøvestikk i hver av dyrkingsflatene for å undersøke spor etter dyrkingslag og evt. hente ut trekull til C14-datering.
I prøvestikket til den den største dyrkingsflaten ble det dokumentert trekull i det angivelige dyrkingslaget som ble sendt til C14-datering. Datering fra dyrkingslaget var 740 +/- 30 BP, noe som tilsier en bruk ca. rundt år 1210 e.Kr. (middelalder).
Desember - Tidlig steinalder
Fremdeles er boplasser fra den aller eldste bosetningsfasen sjelden vare, i hvert fall i Porsgrunn. Det er derfor spesielt gøy når det dukker opp slike under registreringer.
I Kjennskogen ved Langangen i Porsgrunn kommune, på en liten terrasse i en åsside, ble det funnet en liten boplass fra den aller eldste delen av steinalderen (tidligmesolitikum). Det ble funnet 17 flintbiter i to prøvestikk, og vi kan datere funnene ut fra hvor høyt vannet har stått.
Da havet sto ca. 80 meter høyere enn i dag, lå boplassen godt skjermet inne i en liten bukt. Det grønne markerer strandlinjen. Fra områdene rundt Langangen kjenner vi nå til mange boplasser fra steinalderen, men få av dem er like gamle som denne.