Vi vet ikke hva helleristningene har betydd for folkene som lagde dem, men det finnes flere tolkninger. Kanskje har de vært laget i forbindelse med religion og ritualer, eller de kan ses på som symboler på makt, eiendom og politikk.
Et eksempel på et område med bergkunst, er området rundt Gjerpensdalen i Skien. Det er særlig rikt på helleristninger og det er funnet flere tusen figurer fordelt på ca. 40 lokaliteter.
Det ble laget helleristninger i steinalderen og i bronsealderen. Motivene i de to periodene er ganske forskjellige, og deles derfor inn i to typer: veideristninger og jordbruksristninger.
Veideristninger
Veideristninger kalles de helleristningene som ble laget av jeger- og samlerkulturen fra eldre steinalder. Det varierer når en slutter å lage denne typen helleristninger, men som regel når jordbruket tas i bruk i et område. Hva veideristningene er ment å formidle er ukjent for oss.
Motivene varierer. Det finnes dyremotiv av ville dyr, som for eksempel elg, reinsdyr, fugler, fisker, bjørner osv. Det finnes også menneskeskildringer. Disse viser mennesker både i det vi tolker som «kultiske» handlinger, men også i mer hverdagslige handlinger. Det er også en rekke veideristninger vi ikke vet hva forestiller eller betyr.
Noen av helleristningene på Sporanes i Vinje er blitt tolket som veideristninger. Nyere forskning har vist at dette kanskje ikke er tilfelle likevel. Vi kjenner ikke til andre veideristninger i Telemark.
Jordbruksristninger
Jordbruksristningene ligger ofte langs det som i bronsealder var fuktige dalganger med leirjord. Disse områdene ble brukt som beite til dyra, og lå ofte et godt stykke fra boplassene. Kanskje forteller denne beliggenheten om en gruppe menneskers markering av egen identitet og eiendomsrettigheter til landområder. Eller de kan sees som historiske avbildninger av hendelser som en gang fant sted i disse områdene.
Motivene i jordbruksristningene skiller seg fra veideristningene. Hovedskillet er at jordbruksristningene viser til jordbruksaktivitet og en annen type kult/religionsutøvelse. Det er også motiv som viser til en annen sosial organisering. Vanlige motiv er skålgroper, skip, mennesker, jordbruksteknologi, husdyr og dyr det ble drevet jakt på.
Hellemalerier
Hellemalerier er figurer som er malt på en bergvegg. I Telemark har vi fem lokaliteter med hellemalerier, i Nome, Porsgrunn, Seljord og to i Nissedal. Hule- og hellemalerier er langt mindre vanlig å finne enn helleristninger. Dette kan være fordi det man har brukt å male med er vasket bort i årenes løp.
Man antar at hellemaleriene ble laget i bronsealder (tidsperioder lenke). Motivene er ofte strekformete menneskefigurer men også også andre motiver slik som dyr og geometriske figurer.
Løberg
I Gjerpen i Skien kommune er det registrert over 40 helleristningsfelt og et av de mest interessante er Løberg. Helleristningene er over 2700 år gamle og feltet består av 15 skipsfigurer, de fleste med streker tolket til å være mannskap og doble stevner; det vil si for- og akterenden på skipene.
I ett av skipene sees store, høye skikkelser med dyreformede hoder. Feltet har fem enkeltstående sirkelfigurer som er bygget opp av konsentriske sirkler. Ytterligere to sirkelfigurer er knyttet til andre figurer og danner uforklarlige avbildninger. To fotsåler kan sees nede i høyre hjørne. Feltets mest interessante figurer er imidlertid 11 hestefigurer, to av dem med rytter. Dette er en svært sjelden avbildning på helleristninger i Norge.
Løberg helleristningsfelt ligger på privat grunn, men er tilrettelagt med parkering og informasjonskilt. Helleristningene er tilgjengelig for alle.
Fossum
Helleristningene på Fossum er over 2700 år gamle, og ett av over 40 helleristningsfelt som er funnet i Skien. Bergflaten inneholder nærmere 50 ristninger som domineres av 29 store og dype sirkelfigurer. Konsentrasjonen av sirkelfigurene på Fossum er uvanlig i norsk sammenheng, og tolkningene av dem er vanskelig. Sirkelfigurene kan kanskje representere avbildninger av konkrete gjenstander som skjold eller vognhjul.
Det er tilrettelagt med parkering, sti, rampe og informasjonsskilt. Lokaliteten er universelt utformet og tilgjengelig for alle.
Helleristningsfeltet ligger vakkert til i et gammelt kulturlandskap rundt Fossum hovedgård, som er en severdighet i seg selv.
I det opprinnelige landskapet i bronsealderen ble helleristningene trolig etablert i et gammelt åkerlandskap.
Sporanes
Et av de mest spesielle bergkunstfeltene på Østlandet finner du på Sporanes. De skiller seg ut ved at det finnes både veide- og jordbruksristninger på den samme bergflaten. Feltet er også det største innlandsfeltet på Østlandet.
Det dominerende motivet på feltet er fotsålepar, og forekommer i varierende størrelse og utforming. Fotsåler er et vanlig motiv i nordisk bergkunst, men her er det altså særlig mange av dem. Det er også disse sporene som har gitt feltet sitt navn. Det finnes også flere menneskefigurer, flere sirkelfigurer samt et skip med streker som er tolket til å være mannskap. Alle disse ristningene er fra bronsealderen.
Av veideristningene er det noen figurer som skiller seg ut med unike figurer og komposisjoner. De mest spesielle er tre elger som er hogd inn nær to rektangulære figurer, som trolig avbilder fangstgroper. Dyrefigurer er en vanlig figurtype blant veideristningene; ristninger av fangstgroper derimot, forekommer svært sjelden i Norge og viser således til feltets unike karakter. Fangstanleggene med fangstgroper var en viktig fangstinnretning i Norge helt fra steinalderen og helt frem til 1700-tallet. Kanskje viser ristningen til en spesielt god fangst eller eieforholdet til et fangstanlegg?
Forekomsten av to ristningstradisjoner på Sporaneset tyder på at det har vært en utstrakt kontakt mellom fjell- og kystområder i Norge i slutten av yngre steinalder og bronsealder. Helleristningene på Sporaneset forteller oss kanskje noe om hvordan en hjemlig jakt og fangsttradisjon har tatt opp i seg elementer fra en fremmed billed- og symbolverden knyttet til jordbruk og kveghold.
Det nærliggende å forestille seg at Sporaneset kan representere et hellig sted som gav liv til mytiske fortellinger i tallrike generasjoner. Selv i dag kan denne følelsen oppleves av den besøkende. Helleristningsfeltet ligger vakkert til på et lite nes i Totak i Vinje kommune. I perioder er feltet vanskelig tilgjengelig på grunn av is og vann.
Det er tilrettelagt med parkering og sti ut til vannet. Siste del av adkomsten til neset er berg med noe ujevn overflate.
Munkeskrifta
Munkeskrifta”, Ovnen ved Trontveit i Nissedal kommune. Dette er en av få hellemalinger i Norsk sammenheng. Navnet kommer av et lokalt sagn der det heter at et brudefølge druknet på stedet på sin vei til kirka. En munk skulle i ettertid ha laget tegningene (skrifta) på fjellet for å minnes tragedien. Et tilsvarende sagn er knyttet til hellemalingen på Vefall i Seljord kommune