En sjelden historie
Et stort fjøs med bygårder for de ansatte plassert i en industriby for å forsyne den med melk og kjøtt, er en sjelden historie. Det er et helhetlig anlegg hvor landbruksproduksjonen er flyttet inn i industribyen. Det illustrerer hvordan Rjukan var Hydros company town, hvor Hydro sørget for alt – også matproduksjon.
Fjøset ble bygd i 1916, og var da Norges største og mest moderne. Det hadde plass til 160 kyr og 25 hester, og det var grisehus med 70 svin, samt slakteri i kjelleren. Fjøset ble oppført av Hydro høsten 1915 for å bøte på melkemangelen i Vestfjorddalen. Driften opphørte i 1934.
Det ble bygd egne boliger for de ansatte i direkte tilknytning til Fjøset. Det er de såkalte Fjøsgårdene, bygårder med leiligheter for budeier og andre. Sam Eydes gate 2 ble oppført i 1916, og nr. 4 og 6 i 1917. Etableringen i 1920 av garasjeanlegg for blant annet varebiler vitner om utvikling og størrelse.
Omfang og formål
Fredningen omfatter Fjøset, de tre bygårdene som kalles Fjøsgårdene og garasjen som ligger i mellom. Den omfatter også et område rundt alle byggene for å sikre at anlegget blir bevart som en helhet.
Formålet med fredningen av Fjøset og Fjøsgårdene er å bevare et sjeldent og helhetlig anlegg for kjøtt- og melkeproduksjon i en company town fra begynnelsen av 1900-tallet. Fredningen skal sikre de kulturhistoriske verdier knyttet til strukturen i anlegget med sammenhengen mellom fjøs og boliger for ansatte, samt garasje.