Da Norge for alvor begynte å bygge ut fosser til kraftstasjoner på begynnelsen av 1900-tallet, vokste det også frem transformatorstasjoner som omgjorde og videreformidlet denne kraften ut til forbrukerne og industrien.
Denne tidlige historien knyttet til kraftindustri er kartlagt av Norges vassdrags- og miljødirektorat (NVE), og tar for seg utvalgte bygg og anlegg med kulturhistorisk verdi over hele landet. Spennet går i både hvilken type bygninger, utforming, tidsalder og geografi, med det fellestrekket at bygningene som er utvalgt, er viktig å bevare. Hauen transformatorstasjon i Skien er et av de utvalgte byggene som innehar en høy kulturminneverdi og derfor bør bevares for ettertiden.
Bakgrunn
Det var daværende statsminister Gunnar Knudsen som i 1910 tok initiativet til å opprette et samarbeid på tvers av kommunene, for å sørge for nok krafttilførsel til å gjøre grenlandsområdet til et betydelig industrisentrum. Dette resulterte i at Skienfjordens kommunale kraftselskap (SKK) ble etablert i 1912, og kraftutbyggingen ble en realitet.
Hauen transformatorstasjon ble oppført i løpet av 1913 og 1914 og stod klar til åpningen i 1915. Det var Årlifoss kraftverk i Notodden som produserte kraften som ble fraktet i en 70 km lang kraftledning frem til Hauen transformatorstasjon for omformning til ledningsnettet for forbrukerne.
Arkitektur
Hauen er bygget etter samme mal som Årlifoss kraftverk, tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen. Nordhagen har bla. tegnet restaureringsforslaget til Nidarosdomens vestfront, og kraftverkene Vemork og Såheim på Rjukan. Det monumentale og domkrikeaktige preget finner vi igjen i fasadene på Hauen. Bygningen er oppført i mur og naturstein og fremstår som middelalderinspirert, med referanser til både borg- og kirkearkitektur. Langs fasadene mot vest er vindusrekkene plassert i vertikale innsunkne felt med buede vinduer øverst. Bygningen omkranses øverst av en bord med mindre innsunkne felt og vertikale relieffer. Det overbygde inngangspartiet på sydveggen er storslagent og staselig for et bygg som dette, med buede portaler på sidene.
Nybygg
Etter hvert som industrien vokste ble det et behov for mer strøm i Grenland. Et nytt kraftverk ble opprettet i Grønvollfoss, og nye ledninger ble trekt til Hauen. Den økte strømtilførselen fikk konsekvenser for kapasiteten på Hauen, som ikke var dimensjonert for å transformere de mengdene. Dette førte til at det i 1949 ble oppført et nybygg mot nord.
Tilbygget har en enklere og mer stilren utforming enn den gamle transformatorstasjonen. Dette gjør at bygget underordner seg Hauen og ikke stjeler oppmerksomhet fra det opprinnelige bygget. Samtidig tar tilbygget opp enkelte detaljer inspirert av transformatorstasjonen, som buede vinduer og innsunkne relieffer. Sammen med nybygget kom også en ny transfomatorstasjon, denne ble plassert inni fjellveggen.
«Kjerka»
På motsatt side av veien finner man en brun trebygning med et tårn. Dette bygget var tilknyttet Hauen, og ble kalt for «kjerka». I «kjerka» foregikk blant annet reparasjon av transformatormotorene. Et sidespor fra jernbanen til «kjerka» gjorde frakt av gods og deler enkelt.
I dag
I dag eies Hauen transformatoratasjon av Skagerak Energi. Da en ny stasjon ble oppført på den andre siden av veien i 2006, ble drifta i den eldste delen av Hauen lagt ned for godt. Allikevel bærer fremdeles området preg av industrihistorie, med hele tre epoker med transformatorstasjoner tett samlet. På Hauen er det sporene etter de tekniske installasjonene og kabelinngangene på fasaden som forteller at dette bygget en gang var med på å legge grunnlaget for Grenlands økende industrivirksomhet.
Bildegalleri