Hittil er det oppdaget 41 ulike helleristningsfelt i Skien. Det siste ble funnet i 2016. Den eldste beskrivelsen av helleristninger er fra 1857 og omtaler helleristningene på Fossum. Et av de største og mest spennende nye helleristningsfelter oppdaget de siste årene er Ås/Hoppestad i 2003.
Bronsealderen er perioden fra ca. 1800 til 500 f.Kr. Den varte i ca. 1300 år, noe som er et langt tidsspenn. Jordbruket var innført til Norge og bronse var tatt i bruk til å lage gjenstander. Det er gjort noen få funn av bronsegjenstander i Grenland.
Landskap og beliggenhet
De fleste helleristningene i Skien ligger i Gjerpensdalen. Området er i dag et oppdyrket kulturlandskap med åkrer og gårder. Det er ikke funnet spor etter bosetting fra bronsealderen. Jordsmonnet var for vått og tungdrevet til at det kunne dyrkes opp med de jordbruksredskapene man hadde. Området var sannsynligvis brukt som beiteland for husdyr, mens gårder og åkrer lå andre steder med mer velegnet dyrkingsjord.
Mange ulike motiver
Vi finner mange ulike typer motiver på helleristningene i Gjerpensdalen. Skålgroper er den største motivgruppen og er kjent fra 38 av de 41 helleristningsfeltene. Det er små skålformede former som er risset eller hugd inn i berget.
Skip og skålgroper fra Bergheim, Skien. Foto: Telemark fylkeskommune
Det er registrert til sammen 164 skipsfigurer. De fleste skipene er framstilt med mannskap, og noen få skip har dyrehode i stavnen.
Den tredje største motivgruppen er menneskefigurer og de fleste er mannskap på skip. De er framstilt som alt fra enkle strekfigurer til mennesker med armer og bein. Noen få har tydelige fallossymbol, andre danser, padler eller tilber noe. Videre er det helleristninger som framstiller sirkler, føtter eller såler, dyr og hjortetråkk. Blant dyr som er framstilt kan vi kjenne igjen hund og hest, hest er vanligst.
Helleristningene tilhører en skandinavisk tradisjon. Skiens helleristninger har store likhetstrekk med helleristningsfeltene fra bronsealderen i Østfold og Bohuslän i Sverige. Skipsmotivene finner man over store deler av Skandinavia, helt opp til Alta. Skålgroper finner man over hele verden.
Noen av helleristningene som er funnet i Skien er helt unike. Helleristninger som forestiller spor etter hjort – hjortetråkk er ikke kjent ellers i Norden og man må helt til Spania for å finne tilsvarende. Et skip laget av skålgroper er også helt spesielt.
Kalkering av figurer på Ås i Skien. Foto: Kulturhistorisk museum
Betydning
De evige spørsmålene når det kommer til helleristninger er hva forestiller de, hva forteller de, hva betød de for menneskene i samtiden de ble laget, og hvem laget dem? Det er umulig å gi sikre svar på disse spørsmålene.
Det vanligste har vært å knytte helleristningene til religion og mytologi. Kanskje var helleristningene en forbindelse med gudenes og åndenes verden? Helleristningene kan framstille religiøse eller mytologiske motiv, og kanskje var det selve prosessen med å lage helleristningene som skapte kontakt med det guddommelige? Helleristningene kan framstille hendelser fra dagliglivet, eller være knyttet til hverdagens gang. De kan kanskje være knyttet til datidens samfunnsstruktur og være uttrykk for maktforhold. Og noen kan kanskje være tilfeldige skriblerier?
Datering
Å datere helleristninger er vanskelig. Det finnes ulike teorier om når helleristningene er laget. Noen mener de stammer fra en 300-års periode fra 800-500 f.Kr., mens andre mener at ristningene er laget i løpet av et lengre tidsrom fra 1300 f.Kr og nært opp mot vår tidsregning. Helleristningene i Gjerpensdalen er sannsynligvis ca 2500-3200 år gamle.
Bevaring og formidling
Bergkunsten i Skien er en unik del av vår kulturarv. Flere av helleristningene er plassert sentralt i Skien. Dette gjør at det ved utbygging kan oppstå konflikt mellom det å bevare og det å bygge nytt. Det er viktig at samfunnsutviklingen legger til rette for å ta vare på kulturarven vår slik at den kan være til glede og nytte for nye generasjoner.
Helleristninger er utsatt for slitasje fra naturens side gjennom gjengroing og issprenging. Det har vært nødvendig å dekke til noen av helleristningene for at de skal bevares.
Det er viktig å kunne legge til rette for formidling av helleristningsfelter. I Skien er helleristningsfeltene på Fossum og Løberg lagt til rette for besøkende, hvorfor ikke legge neste søndagstur innom et av feltene for å lære mer om historien vår?
Tildekket helleristningsfelt på Hoppestad i Skien. Foto: Telemark fylkeskommune