Hovestua

Hovestua stod opprinnelig på gården Hove i Lisleherad, som på slutten av 1800-tallet var eid av bonden Ole Haave. Gården hadde gått i arv i flere generasjoner, og det var Ole Olsen Sem som 1738 fikk bygget stua. Hovestua ble ikke bygget som et bolighus, men som en stasstue. Den store tømmereksporten var viktig for de skogeiende bøndene i Telemark, og bidro til at enkelte fikk svært god økonomi.   

Ble flyttet til Oscar IIs Samling på Bygdøy i 1881

Ole Olsen var lensmann i Heddal, og en viktig mann i bygda. I 1752 kjøpte han også Heddal stavkirke sammen med sin far, som ble i privat eie frem til Heddal kommune kjøpte den i 1905.

Ca. 1880 var det en dialog mellom daværende eier Ole Haave og Kong Oscar II om flytting av bygningen til Bygdøy kongsgård. Der hadde Kongen et ønske om å vise frem ulike bygninger fra middelalderen og frem til 1900. Og 26. mars 1881 skrev Ole Haave brev til kongen, og gav han det første bygget til samlingen. Hovestua ble flyttet i 1881, og senere kom bl.a. Gol Stavkirke og Berdalsloftet i 1885. Oscar IIs samling ble bygget opp som et museum, og ble en del av Norsk Folkemuseum i 1907.

Hovestua var den første bygningen som ble flyttet til Oscar IIs samling på Bygdøy, en samling som var den første av sitt slag i Europa. Dette var også før etableringen av Skansen i Stockholm, som blir regnet som verdens første friluftsmuseum.

Flytting av bygninger har lange tradisjoner i Norge, men da ofte over korte avstander. Flytting av bygg til museum har blitt sett på som en god måte å bevare bygninger på, men når bygninger blir tatt ut av bruk, og blir plassert i et ugunstig klima, kan det føre til at bygningene forfaller raskere enn tidligere.

De områdene med flest bevarte middelalderbygg i Norge har et tørt klima, slik som fjellbygdene i Telemark. Når trebygninger blir utsatt for mye nedbør og det er liten mulighet for trematerialene til å tørke ut, oppstår det lett råte og problemer med fuktskader.

Mer om Hovestua

Hovestua er en typisk stuebygning fra 1700-tallet i Øst-Telemark. Bygget som de gamle årestuene fra middelalderen med et treroms grunnplan, en byggetradisjon som varte i over 800 år i Telemark. Selv om pipa og peisen revolusjonerte boligbyggingen på slutten av 1600-tallet, endret ikke byggeskikken seg så raskt. Men mange bygg fikk to etasjer, og det ble mulig å benytte bygningene på en annen måte enn tidligere.

Da åren forsvant og pipa tok over, ble glugger i veggen erstattet med glassvindu. Man kunne senke taket innvendig, for lettere å varme opp stua, og det nye loftet kunne benyttes til soveplasser og oppbevaring. Vinduene var små med blysprosser. 

Hovestua er et godt eksempel på hvordan en flere hundre år lang byggetradisjon var i endring på 1700-tallet, der middelaldertradisjonen fortsatt var tydelig, men tilpasset en mer moderne tid.