Kryptkirken på Kapitelberget i Skien

Del:
tegning av kryptkirken
Kirkeruinen på Kapitelberget i Skien er en av bare fire kjente kryptkirker fra middelalderen i Norge. Foto: Riksantikvarens arkiv

Av:

Gunnhild Randen

Publisert:

30.01.2020

Oppdatert:

13.06.2024 kl.13:38

Kirkeruinen på Kapitelberget i Skien er en av bare fire kjente kryptkirker fra middelalderen i Norge.

Det er usikkert når steinkirken på Kapitelberget ble bygd, men det er sannsynlig at den ble satt opp på 1100-tallet. Den ble trolig bygd av noen tilknyttet den mektige Dagsætten på Bratsberg og mulige byggherrer kan ha vært Dag Eilivson eller hans sønn Gregorius Dagsson. Dagsætten sto også trolig for etableringen av Gimsøy nonnekloster.

Bygd i romansk stil

Kirken har hatt en krypt, det vil si et rom under alterrommet i kirken hvor man oppbevarte relikvier. Det er kjent bare fire slike kirker fra norsk middelalder, de andre tre er Stavanger domkirke, Munkeliv klosterkirke og kirkeruinen i Søndregate i Trondheim.

Kirken på Kapitelberget ble plassert på en høyde i terrenget slik at den var godt synlig i landskapet. Kirken ble bygd i romansk stil, en stilperiode som var vanlig fram til begynnelsen av 1200-tallet i Norge. Romansk stil kjenner vi igjen på runde buer i vinduer, dører og portaler, små vindusåpninger, samt tykke, massive murer.

Opprinnelig ble kirken sannsynligvis bygd som høgendeskirke, det vil si en privatkirke for en velstående og mektig familie. Å bygge en slik kirke krevde makt, kontakter og god økonomi. Det er ikke funnet rester etter noen kirkegård omkring kirken, og det er derfor usikkert om kirken har fungert som en vanlig sognekirke. Vi kan likevel slå fast at kirken har hatt en spesiell funksjon, både på grunn av krypten og kirkens beliggenhet.

Ruin i 1576

Vi vet ikke når eller hvorfor man sluttet å bruke kryptkirken. Kirken omtales imidlertid som en ruin så tidlig som i 1576, noe som kan tyde på at kirken gikk ut av bruk allerede i middelalderen. I 1783 ble kirkeruinene gjenoppdaget. Kirken ble restaurert under arkitekt Gerhard Fisher på 1930-tallet.

gammelt foto av ruinene

Bilde fra restaureringsarbeidet i 1930. Foto: Gerhard Fisher/Riksantikvaren.

Hvordan har kirken sett ut?

Vi vet ikke nøyaktig hvordan kirken så ut da den var ferdig bygd, men murene gir en del informasjon om utformingen. 

Prøv vår 3D-modell av kirkeruinen for å studere detaljene i utformingen:

 

  • I vest finner vi vestportalen (1) der man kom inn til skipet hvor menigheten sto (2).
  • I midtpartiet (4) er det forsterkede murer som forteller at kirken har hatt et tårn.
  • Det kan ha vært et rom i en høyere etasje hvor eierene av kirken så ned mot koret og alterrommet (5).
  • Rester av en trapp opp til tårnet er bevart på kirkens sørside.
    Midtpartiet har trolig fungert som kor med korstoler på hver side av nedgangen til krypten.
  • Portalen i sør (3) har trolig vært korinngang.
  • Prestene hadde egen inngang til alterrommet (6).

Gikk av moten på 1100-tallet

Kirker med krypt var riktignok uvanlig i Norge, men vi kjenner til flere slike kirker andre steder i Europa. Kryptkirkene gikk av moten på slutten av 1100-tallet. Dette kan tyde på at kirken på kapitelberget ble bygd nettopp på 1100-tallet.

I Norge var tre det vanlige byggematerialet i middelalderen, og også de første kirkene ble bygd i tre. Noen av disse er fremdeles bevart, og vi kjenner dem som stavkirker. De første stavkirkene hadde stolper som var gravd ned i bakken. Dette førte raskt til råteskader på kirkebygningene, og de hadde kort levetid.

Paven i Roma ønsket at alle kirker skulle bygges i stein slik at de kunne stå til evig tid. I Norge, hvor man var vant til å bygge i tre, måtte man hente kunnskap om å bygge i stein fra andre land. Også i Telemark kan vi regne med at de håndverkerne som bygde kryptkirken og de andre tidlige steinkirkene var steinhuggere og murere fra utlandet.