Lerstang gjennom 4000 år.

Rett oppi lia ligger nemlig gården som heter Lerstang. Her ligger et vidt spekter av kulturminner: bygdeborg med hellere og gravfelt med steinsetning og gravhauger. Kulturminnene viser til aktiv bruk av området gjennom mange tusen år, fra steinalderjegere til jernalderbønder, og til vår tids badegjester.

Steinsetning og gravhauger – de dødes sted

Steinsetningen ligger på vei inn til «Slottet» og er det mest iøynefallende kulturminnet på Lerstang. Steinsetningen består av åtte oppreiste steinblokker plasser i en sirkel på ca. 9 m i diameter. I midten av steinsirkelen ligger det en stor rektangulær steinblokk som er flat på toppen.

På folkemunne ble slike steinsettinger ofte kalt tingplasser da man trodde det var her vikingene møttes for å dømme og vedta lover. Denne tolkningen har ikke noen holdepunkter i arkeologiske kilder. Vi vet ikke sikkert hvilken funksjon steinsettinger har hatt, utover at de må ha hatt en spesiell funksjon. Utgravninger av steinsettingen på Lerstang viser at det trolig har vært et gravminne, men ikke nødvendigvis en gravlegging.

Ved utgravningen ble det funnet et tykt brannlag og en liten ansamling brente bein under den store midtsteinen. Hvorvidt beinrestene stammer et individ er ikke sikkert, ei heller om det er faktisk er snakk om menneskebein. En tolkning kan være at steinsettingen har blitt brukt til gravritualer, eksempelvis kremering av den døde og hans gravgaver. Dette kan også forklare hvorfor det oftest kun er en steinsetting på et gravfelt, mens det finnes flere gravhauger, fem runde og en avlang. Tre av gravhaugene er lave og delvis ødelagt og er vanskelige å få øye på. De tre siste gravhaugene er opp imot en meter høye og sees som klare forhøyninger i landskapet. Ved utgravning av den ene haugen ble det funnet brente bein, kull og en jernring som muligens har vært del av et bissel.

En vanlig gravskikk i jernalderen var å gravlegge folk med ulike dagligdagse gjenstander. Dette kunne være våpen, smykker og annet personlig utstyr. Oftest finnes ikke så mye igjen av gjenstandene, enten fordi de ble ødelagt allerede ved gravleggingen eller fordi de har rustet vekk.

I en del tilfeller kan også gravgjenstander være gravd opp av andre. Dette vises ofte ved at det finnes en rund grop i toppen av gravhaugen. Gravhauger kan ha blitt røvet allerede i jernalderen, men også i nyere tid har man gravd for å finne fine gjenstander i gravhauger. I dag er det forbudt å foreta noen form for graving i gravhauger og andre fredete kulturminner.

I tillegg til de seks gravhaugene ved steinsetningen finnes det 23 andre kjente gravhauger på Lerstang som er fordelt på fire forskjellige gravfelt. Det har også ligget fire eller fem gravhauger der hvor parkeringsplassen ligger, men disse er i dag gravd bort.

«Slottet» og hellerne – et sted for tilflukt og håndverk

Fjellknausen som kalles «Slottet» ligger rett nord for gravfeltet på Lerstang. «Slottet» er en relativt flat fjellknaus med stupbratte kanter på alle sider og god utsikt til Eidangerfjorden og omlandet.

Det er ikke funnet rester etter forsvarsmurer på toppen, hvilket er vanlig på bygdeborger. Derimot er «Slottet» så vanskelig å komme opp til at man strengt talt ikke behøver å forsterke det med murer. I tillegg er det en forsenkning på toppen som kan ha tjent som vannreservoar.

Det er derfor ikke utenkelig at stedet kan ha vært brukt som et tilfluktssted eller til vakthold. Selv om ikke det finnes noen daterbare bygningsrester på «slottet» vil det i likhet med andre bygdeborger i Grenland trolig ha vært i bruk fra romertid til folkevandringstid (ca. Kr.f.–570 e.Kr.).

Hvorvidt «Slottet» har vært et tilfluktssted for områdets gårder eller om det har inngått i et større forsvarssystem sammen med andre bygdeborger i Grenland er vanskelig å si. Det som i alle fall er opplagt er at hvis «Slottet» har vært en bygdeborg, så har jernalderfolket på Lerstang hatt et nesten uinntakelig og trygt tilfluktssted i farefulle tider.

Hellerne

Det ligger fire hellere ved foten av «Slottet». Hellere er naturlige tilfluktssteder der berget skrår utover og danner et naturlig «tak» hvor man kan søke ly under fra vær og vind. I to av hellerne er det funnet spor etter bosetning fra steinalderen, blant annet pilspisser i flint, deler av en slipt steinøks og keramikk, som alle er om lag 4-5000 år gamle.

I alle fire hellerne ble det også funnet en mengde spor etter aktivitet fra jernalderen. Det dreier seg i hovedsak om keramikk og jernslagg samt en del brente bein. Dette tyder på at man har brukt hellerne til keramikkverksted, jernproduksjon og slaktested for husdyr. I tillegg fantes ardspor, hvilket indikerer at man på et tidspunkt har dyrket jorda helt inn under hellerne.