Da neste generasjon tok over gården, ble gjenstandene hentet fram igjen. John Olav og Mari Haugetuft gjorde som de skulle og kontaktet arkeologene ved Telemark fylkeskommune, for å høre hvor gamle gjenstandene kunne være.
Fra romertiden
Det ble tatt ut en dateringsprøve fra en av gjenstandene, og overraskelsen var stor da resultatet kom. Gjenstanden som ble datert, viste seg å være fra mellom 70 og 220 e.Kr.
Dette er perioden i eldre jernalder som kalles romertid. Fra denne perioden har vi for det aller meste praktfunn fra graver, og vi kjenner få av hverdagsgjenstandene. Funnene fra Kjos er derfor veldig interessante, og kan fortelle mer om hverdagen i denne perioden.
Bruksgjenstander
Det ble til sammen funnet ni forskjellige gjenstander i myra. Noen av dem var lett gjenkjennelige, slik som et grovt tilhogd trau og to klubber.
Det ble også funnet to spader. Disse er grovt tilhogd og har tydelige spor etter å ha vært utsatt for varme. Bare 10 meter unna funnstedet ligger det et jernvinneanlegg. Kanskje har spadene blitt brukt i forbindelse med dette?
To av gjenstandene er tolket som padleårer. Det har blitt funnet lignende årer i myrer andre steder i Norge, blant annet på Østre Borge under E18-utgravningene på Gulli-Langåker i Vestfold i 2009 (i trykk).
De andre gjenstandene er det vanskeligere å vite hva er. Den ene er en pinne som er spisset i den ene enden. I tillegg er det et slags beslag som har naturlig overflate på den ene siden, og er flat på den andre. Den har også flere hull, kanskje etter plugger for å feste den til noe annet.
Godt bevart
Det er vanskelig å vite hva alle gjenstandene har vært brukt til. Telemark fylkeskommune har derfor vist bildene av tingene til andre arkeologer. Det var stor interesse for funnene, og Telemark fylkeskommune har fått mange gode innspill og henvendelser fra andre arkeologer i Norge.
Det er nemlig sjelden at man finner gjenstander av tre eller annet organisk materiale som er så gamle i Norge. Dette er fordi jordsmonnet vårt bryter ned gjenstandene fort. Men bevaringsforholdene i myr er god, og gjenstandene fra Kjos er veldig godt bevart.
Flere funn
John Olav og Marit Haugetuft hadde også funnet klumper med jernslagg på gården, og lagt merke til flere uvanlige terrengformasjoner. Det viste seg at det var flere jernvinneanlegg, kullgroper og en gravhaug på gården. Dette viser at det har vært høy aktivitet her i jernalder, og at området har vært rikt på ressurser.
Sammen med jakt og fiske var utvinning av jern en viktig attåtnæring for bøndene i de øvre delene av Telemark. Det er funnet så mange jernvinner at arkeologer tror man har produsert mer jern enn man trengte selv. Ved å bruke jernet som handelsvare, har folk kunnet skaffe seg det de ikke kunne produsere selv.
Gjenstandene blir nå levert inn til Kulturhistorisk museum i Oslo, der de blir konservert for ettertiden. Gjenstander som blir funnet i bakken blir nemlig veldig fort ødelagt dersom de ikke blir konservert. Med en gang gjenstander av tre, bein eller metall kommer i kontakt med luft, starter nedbrytningsprosessen.
Ingen konsekvenser for grunneier
Funnet på Kjos får ingen negative konsekvenser for driften av gården. Loven sier nemlig at man har rett til fortsatt drift, dersom det blir funnet automatisk fredete kulturminner under gårdsarbeid.
Jordbruk går også under det vi kaller mindre, private tiltak. Kulturminneloven sier at arkeologiske undersøkelser i forbindelse med slike tiltak, skal betales av staten. Finneren trenger derfor ikke være redd for å levere inn funn!