Nes middelalderkirke i Midt-Telemark

Løve ved korportalen på Nes kirke. Foto: Alle foto: Kulturarv

Av:

Eystein M. Andersen

Publisert:

22.01.2020

Oppdatert:

10.06.2020 kl.16:01

Den rikt dekorerte Nes kirke i Sauherad er en av Telemarks ni bevarte steinkirker fra middelalderen. Kirken har Norges mest komplette romutsmykning fra middelalderen.

Kirken i landskapet

Nes kirke ligger godt synlig og majestetisk plassert på Nesodden, et stort og fruktbart nes som stikker ut i Norsjø. Flere gravhauger i området vitner om kirkestedets betydning også i førkristen tid. På sydsiden av kirken ligger til og med kirkegården på en stor gravhaug som kirkens sydvegg er bygd inn i.

Lokalsamfunn bygde gjerne sine kirker på plasser som var viktige strategisk, kulturelt og historisk, så det er veldig vanlig at middelalderkirker ligger på steder med mange gravhauger fra norrøn tid.

I Vestfold og Telemark er det bevart 30 stående steinkirker og tre ruiner fra middelalderen. I tillegg har vi de tre stavkirkene i Høyjord, Eidsborg og Heddal. 

Innviet i 1186

Mange av steinkirkene i fylket ser ut til å være bygd i tiårene omkring 1180. Det var midt i en stor periode for kirkebygging i Norge. Vi vet at Nes kirke er viet til apostlene Peter og Paulus og at innvielsesdatoen er 14. september. Årstallet har vært ukjent, men det er gjort årringsdateringer av treverket i taket i kirkens kor (delen av kirken hvor alteret står). De viser at tømmeret der ble felt i 1181-1182.

Alle kirker ble innviet på en søndag, så det mest sannsynlige er derfor at Nes kirke ble innviet søndag 14. september 1186. Skipet (delen av kirken hvor menigheten sitter) er trolig reist senere enn dette. De fleste kirker på denne tiden ble reist i to etapper. Først bygde man koret hvor nattverden ble feiret, deretter skipet. 

Bildegalleri

Nes kirke er fra middelalderen, og ligger i Midt-TelemarkSkipet har dekor fra middelalderen opp mot taket.I korets tak er det et kalkmaleri fra middelalderen. Det viser den tronende Kristus.Romutsmykningen i Nes kirke er Norges mest komplette. Altertavlen ble gitt av sogneprest Paul Posth i 1663.Kalkmaleriet på vestveggen i koret viser korsfestelsen.Foten på skipets sørportal, har motivet "grønn mann"

Portaler med figurer

Nes kirke er rikere utsmykket med steinskulpturer enn de fleste andre middelalderkirker i landet. Alle de tre inngangsportalene har flotte relieffer, der figurer, dyr og symboler forteller at man forlater det onde der ute i verden og trer inn i Guds gode kirkerom.

Korportalen i sør var prestens inngang. Her ser vi på den ene siden historien fra før-kristen tid om Sigurd som dreper dragen Fåvne. Sørportalen til skipet er elegant utformet med et relieff med historien om Samson og løven fra Det gamle testamentet. Det har vært kirkens hoved- og prosesjonsinngang. Portalen i vest er smykket med planteornamenter, skjellmønster og en liten fugl.

Komplett romutsmykning

Inne i kirken er korets vegger og hvelv helt dekket med kalkmalerier fra midten av 1200-tallet. Det er den mest komplette romdekor som er bevart fra norsk middelalder. Maleriene ble gjenfunnet under tykke kalklag ved en restaurering i 1937-1939.

På 1800-tallet var det nemlig vanlig å dekke over gamle kalkmalerier, fordi man ønsket hvite vegger og ikke likte innholdet i motivene. I løpet av 1900-tallet er mange kalkmalerier gjenfunnet og tatt frem igjen, slik som i Nes kirke.  

 

«Det er utvilsomt det vakreste intime rum som er bevart i Norge, noe av det beste norsk interiørkunst har frembragt, med harmoni mellom vegger og tak.» Harry Fett, tidligere riksantikvar.

 

Maleriene er fargerike med rødt, blått og grønt som hovedfarger. Billedfeltene er rammet inn med rik ornamentikk. På nedre del av veggene er det malt draperier og medaljonger. Over dette ser vi historien til Peter på nordveggen og Paulus på sørveggen, apostlene som kirken er viet til.

Jesu korsfestelse er malt på vestveggen og i øst ser vi Marias kroning som himmeldronning. I taket er den tronende Kristus i himmelen som velsinger med høyre hånd og holder kalk og brød med venstre. Nes kirke og kirkegård er automatisk fredet etter kulturminneloven, og en kulturskatt som er vel verd et besøk.

Viktige bygg

Kirker er en av de viktigste bygningstypene i norsk historie, og har hatt og har stor betydning. Det vises i deres sentrale plassering i landskapet, i den omtanke som er gitt i utformingen av dem og i rollen de har hatt som møteplass både for generasjoner og kulturer.

De er for mange knyttet til store begivenheter i livet. Kirkene, både gamle og nye, er derfor viktige og verdifulle kulturminner. Alle kirker fra tiden før 1850 er enten fredet eller listeført.