PM5

Smieøya og Union

Skien var fra gammelt av et av Norges viktigste sentrum for trelasthandel. Fossene og havnen dannet et viktig grunnlag for både handel med tømmer og for sagbruk. Et kart fra 1796 viser at det lå bolighus på Smieøya og at det alt i alt var 13 ulike eiendommer på øya. På et tidspunkt lå det hele 17 sager der.

På 1850-tallet ble Skien sluse bygd på nordsiden av Smieøya i forbindelse med utbyggingen av Nordsjø-Skienkanalen. Slusa var viktig for båttrafikk og for tømmerfløtningen. På nordsiden av Smieøya ble det bygd flere bygninger for kanalen, både boliger for de ansatte og kontorlokale.

I 1872 ble «Skiens Træsliberi» bygd på Smieøya av ingeniør Ulrik Sinding og dr. F. Rosenberg. Det ble kjøpt opp av Benjamin Sewel i 1873 og Union ble etablert. Union bygde så et fabrikkanlegg på Smieøya. Det ble ødelagt av brann den 8. september 1881.

PM5

Byggingen av PM5 ble påbegynt kort tid etter brannen, og bygningen sto sannsynligvis ferdig i 1882 eller 83. PM5 ble bygd som cellulosefabrikk. Cellulose var viktig for papirproduksjonen i Skien og andre steder i landet. Fabrikkbygningen ble etter hvert brukt til papirproduksjon. PM5 står for Papir-Maskin, papirmaskin nr. 5.

Industrien til Union, som omfattet produksjon av tremasse, cellulose og papir, var på slutten av 1880-tallet forholdsvis ny og uprøvd i Norge. I starten var Union derfor avhengig av utenlandske fagfolk eller nordmenn med teknisk utdannelse eller erfaring fra utlandet for å kunne drive produksjon. Utenlandsk arbeidskraft var derfor viktig for å holde produksjonen i gang.

PM5 fungerte som maskinhall for en mindre papirmaskin. I 1958 ble papirmaskinen kassert i forbindelse med at en større og ny avispapirmaskin ble tatt i bruk av Union. Den eldre papirmaskinen i PM5 ble demontert og fjernet. Bygningen ble deretter brukt som lager.

Utforming

PM5 er en teglsteinsbygning i to etasjer med saltak. Bygningens fasader har en jevn oppdeling med lisener  - vertikale flate bånd - mellom de rundbuede vinduene. På gavlfasaden mot vannet er gesimsen utformet som en enkel buefrise oppunder taket. Veggene på bygningen er i dag delvis pusset og har delvis ubehandlet tegl. Deler av fasaden har fremdeles sin tidligere farge der gul er bunnfargen, og dekorative elementer som lisener og gesimser er malt hvit. Veggen mot kanalen er pusset grå.

PM5 stammer fra en tid hvor industribygninger fikk en solid og påkostet utforming. PM5 en typisk representant for sin tid. Mange industribygninger i samtiden fikk i likhet med PM5 en utforming som var inspirert av mursteinsarkitekturen i Sør-Skandinavia og Tyskland på 1100-tallet. Bygningene er solid bygget, og har minimalt med dekor. Industribygninger som dette hadde oftest store maskinhaller. Typisk er søyler av jern som bærer gulvene under de tunge maskinene, slik som vi ser i PM5.

Perioden er preget av en rekke nystiler inspirert fra ulike tidsepoker. PM5 har klassisistiske trekk og det kan trekkes paralleller til romansk arkitektur fra 1100-tallet. Man tenker da på fasadens inndeling med lisener mellom vinduene, på de rundbuede vinduene og buefrisene på gavlfasaden. Bygget er blant de eldste bygg med kalksementpuss i Norge.

Bevaring og fredning

PM5 ble fredet av Riksantikvaren 17. desember 1986. Bygningen var da ikke lengre i bruk og eier var Union. Forfallet var allerede da kommet et godt stykke på vei. Fredningen kom som en følge av at det var konkrete planer om å rive bygningen, blant annet fattet kommunestyret i Skien vedtak om riving. Bevaringen av PM5 kom blant annet som en følge av stor innsats fra Fortidsminneforeningen og Telemark arkitektforening. I 1981 la de fram privat forslag til reguleringsplan for Smieøya. Formålet var å regulere PM5 og de gamle kanalbygninene på nordsiden av øya til bevaring.

En av grunnene til at PM5 ble fredet var fordi det er et viktig teknisk-industrielt kulturminne fra pionerårene til framveksten av den moderne treforedlingsindustrien i Skien og i Norge. Viktig var også at bygningen var den eldste bevarte blant Unions fabrikkbygninger. Beliggenheten i Skiens havneparti og ved inngangen til Skien sluse spilte også en rolle. Sammen med innseilinga til Telemarkskanalen og den gamle, fredete tollboden fra 1850-tallet, danner PM5 et nasjonalt, viktig kulturmiljø i Skiens havneområde.

Det er i dag Skien kommune som eier bygningen. Fra arbeidet med bevaring av PM5 startet på begynnelsen av 1980-tallet og til i dag har det vært lansert flere ulike ideer om bruk av bygningen, som nå er under restaurering.