Vikinger i Holla
Holla historielag leverte inn en øks og et spyd som begge er datert til Vikingtid. Gjenstandene ble funnet ved gravearbeid på gården Kolle / Jøntvedt i Holla på 1930-tallet. Holla i Ulefoss har en veldig interessant forhistorie, og mange spor etter aktivitet fra vikingtiden. Holla ligger ved Norsjø og er et gammelt jordbruksområde med god tilgang til vannveier – noe som var viktig i vikingtiden. Vassdragene var viktige transportveier, både for handel og ferdsel, makt og rikdom.
Ryttergrav på gården
Et bemerkelsesverdige funn stammer fra Kivle i Seljord kommune. Her ble det på 1950-tallet, under tomteopparbeidelse for nytt bolighus, funnet flere gjenstander i et sirkulærformet kullholdig lag som lå ca. 40 cm under bakken. Blant disse var tre økser, et sverdfragment, munnbitt, en hestesko, en malerstein og deler av et kar i kleberstein. Gården Kivle ligger i et ganske så bratt terreng. Eier, Halvor Kaasa, måtte derfor planere og flytte på masser før det kunne bygges et nytt bolighus på tomten. Funnsamlingen tyder på at det kan dreie seg om en ryttergrav fra vikingtiden – en gravtype som vitner om høy status. Funnet skapte store medieoppslag i sin tid, og flere nyhetssaker ble skrevet om den. Under her ser vi et bilde fra en av nyhetsoppslagene, hvor Halvor ser på gjenstandene med to av sine sønner. I ettertiden fikk Halvor tilbud fra fru Aslaug Aanonsen om kjøp av gjenstandene. Fru Aanonsen samlet på historiske gjenstander fra bygdene rundt Seljord. Gravgodset ble solgt for hele 150kr. En av gjenstandene, en liten øks, ble for noen år tilbake returnert til Olav Kåsa, sønnen til Halvor. Siden den tid har øksen blitt oppbevart på hylla i stua. I vinter ble Kulturarv kontaktet av Gunhild Kåsa, datter til Olav, som ville levere inn øksen til kulturminnemyndighetene, samt å gi litt mer informasjon rundt dette spennende funnet.
Gravskikk fra vikingtiden gir innsikt i tro og samfunn
Når arkeologer undersøker graver fra vikingtid, får vi et unikt innblikk i både hverdagsliv og forestillinger om døden. Gravskikkene var varierte og ofte tilpasset den avdødes rolle i samfunnet.
En av de mest ikoniske skikkene var båtgraven – en type grav der den døde ble lagt i en båt sammen med gjenstander som våpen, smykker, redskaper og mat. Båten symboliserte reisen til etterlivet, og var samtidig et uttrykk for høy status. I andre tilfeller ble den døde kremert på et bål og asken samlet og begravd, ofte i en gravhaug.
Mange graver inneholder også spor etter ofringer – blant annet dyr som hester, og i sjeldne tilfeller mennesker. Dette tolkes som hjelpere for den døde i neste liv. Gravene kan derfor fortelle oss hvem den avdøde var i livet: en kriger ble gjerne begravd med våpen, en håndverker med verktøy.
Slike funn gir ikke bare kunnskap om enkeltpersoner, men også om hele samfunn. De speiler sosiale strukturer, tro og verdier – og minner oss om hvor tett knyttet religion og hverdagsliv var i vikingtiden.
Ønsker du å vite mer om hvordan du kan levere inn gjenstander fra fortiden? Kontakt kulturarv i Telemark fylkeskommune – historien kan starte hjemme hos deg.
Vikingtidsøks i sandmassene
Et annet funn vi har fått levert inn i år kommer fra Gimsøy i Skien. I 1954 dukket det opp en jernøks i sandmassene som ble brukt ved bygging av et bolighus. Sanden ble hentet fra Nenset sandtak som ligger bare noen få kilometer unna. Vi kan ikke si med sikkerhet om øksen har kommet med sandmassene eller om den har havnet der i byggeprosessen. Det samme året fant en nabo et sverd og et spyd i på andre siden av bolighuset ved hagearbeid. Kan det hende at disse gjenstandene kommer fra den samme graven? Eller er det snakk om to graver? Selv om det ikke vil være mulig for oss å svare på disse spørsmålene, gir disse funnene viktige pekepinner om vikingtidens tilstedeværelse på Gimsøy og omegn. Øksen har vært oppbevart av familien i over 70 år før den nylig ble levert inn til fylkeskommunen.
Gravene på gården Bjerva
Fra gården Bjerva i Lunde har Kulturarv mottatt en rekke gjenstander fra litt forskjellige tidsperioder som ble funnet under grøftearbeid for fiberfremføring. I et kullholdig lag ble det funnet fire brynestein – trolig fra det kjente brynesteinbruddet i Eidsborg – samt en bakstehelle og jernslagg. I tillegg ble det levert inn eldre funn gjort av tidligere generasjoner på samme gård: en skaftfurukølle og en spydspiss som ble oppdaget i forbindelse med hagearbeid nær en fjellknaus med god utsikt. En skaftfurukølle kan dateres til steinalder/bronsealder, mens de resterende funnene dateres til sen jernalder eller middelalder. Samtlige gjenstander indikerer håndverks- og bosetningsaktivitet. Det kan nevnes at tidlig på 1900 tallet ble det funnet en grav fra merovingertid på tunet, bare et steinkast unna hvor de innleverte funnene ble oppdaget.
Hva betyr funnene, og hva skjer med de nå?
Slike gjenstandsfunn som disse vi har fått innlevert gir et unikt innblikk i fortiden. Mest sannsynlig stammer våpenfunnene fra Kivle, Gimsøy og Bjerva fra graver. Gjenstandene vitner ikke bare om individene som ble gravlagt, men også om samfunnet de var en del av. Gravfunn kan fortelle oss om sosial status, økonomiske nettverk og kontaktflaten mot omverdenen. Når slike funn samles inn og analyseres i en arkeologisk kontekst, blir det mulig å forstå mer om bosetningsmønster, ressursbruk og samfunnsstruktur i vikingtidens Telemark. De resterende funnene fra Bjerva, sånn som bakstehelle, brynestein og slagg vitner om bosetning og industri/håndverksaktivitet i jernalder – middelalder på denne gården.
Alle gjenstandene som nå er levert inn, vil bli tatt hånd om av Kulturhistorisk museum for konservering og forskning. Dette er en viktig påminnelse om verdien av å dele gamle funn med fagmiljøene – slik at historien kan bli bevart for fremtidige generasjoner.
Steinalder ute på jordet
En heldig gårdseier på Kolstad i Ulefoss sendte inn bilder av en merkelig stein han hadde oppdaget ved våronna. Bildene viste en kjempeflott trinnøks fra mellommesolitisk tid, altså fra rundt 7000-5600 før Kristus. Øksa var prikkhogd, noe som gir den en karakteristisk ruglete overflate, og hadde en flott, finslip egg i enden. Arkeolog fra Kulturarv rykket ut for å hente det fine funnet – men der ventet en overraskelse: på bordet lå nemlig to steinøkser! Eieren hadde kommet på at de hadde en gammel stein liggende på låven, og lurte på om også den kunne være en øks. Det stemte! Også den var en prikkhogd trinnøks. Dette er ekstra spennende fordi vi tidligere bare hadde registrert én eneste steinalderlokalitet i nærområdet. Nå kan disse nyoppdagede øksene fortelle oss at folk bodde i dette området mye tidligere enn vi trodde.