Skader og ulykker har sterk negativ innvirkning på folkehelsa og kan føre med seg lidelse, redusert livskvalitet og store samfunnsøkonomiske kostnader. Muligheter for å forebygge skader og ulykker er gode hvis det legges til rette for det, og effekten av tiltak kommer raskt.
Generelle skader
I Folkehelseundersøkelsen fra 2021 svarer 16 % at de har blitt utsatt for skade i løpet av de siste 12 månedene. Menn er mer utsatt for skade enn kvinner, men andelen synker med alderen (fig. 1). Nesten én av fire (24 %) menn mellom 18 og 29 år var utsatt for skade i løpet av de siste 12 månedene. Deretter følger menn mellom 40 og 49 (19 %) og menn mellom 30 og 39 år år (18 %).
Figur 1. Andel menn og kvinner i Telemark som svarer at de har vært utsatt for skade i løpet av siste 12 måneder. 2021. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Telemark 2021.
Hoftebrudd
Fallskader er rangert som den sjette viktigste faktoren til helsetap i landet, og fall er den vanligste årsaken til hoftebrudd hos eldre. Hoftebrudd er spesielt alvorlig for eldre, fordi det ofte betyr redusert funksjonsevne, behov for hjelp og redusert livskvalitet.
70 % av alle hoftebrudd skjer blant kvinner, og risikoen for brudd øker kraftig etter fylte 70 år. Mange av bruddene skyldes redusert beinmasse (osteoporose) kombinert med fall. I 2024 var det 23,6 dødsfall per 100 000 innbygger i Telemark som skyldtes fallulykker. Kilde: Dødsårsaksregisteret
Figur 2 viser det gjennomsnittlige antallet innlagte pasienter over 75 år på grunn av hoftebrudd per år, per 1 0000 innbygger, i kommunene i Telemark mellom 2022 og 2024.
Figur 2. Antall pasienter innlagt på sykehus på grunn av hoftebrudd per 1 000 innbygger (standardisert) over 75 år, i perioden 2022 – 2024. Kilde: Folkehelsestatistikk
Rundt 9000 hoftebrudd i landet per år koster samfunnet mye. Beregninger viser at et hoftebrudd koster stat og kommune en halv million kroner det første året, og om lag en dobling de to påfølgende årene. Fall kan i stor grad forebygges gjennom en rekke tiltak, som aktivitet og fallforebyggende trening, ernæringstiltak, gjennomgang av legemidler, redusert bruk av alkohol og tryggingstiltak i bolig og utemiljø.
Drukningsulykker
Antall druknede i Telemark har falt fra 2019 (5 druknede) til 2025 (1 druknet), en trend man også har sett på landsbasis siden 90-tallet. Kilde: Redningsselskapet De siste fem årene har det druknet totalt 11 personer i Telemark. Den vanligste årsaken er fall fra land og brygge (5 drukninger), etterfulgt av drukning i forbindelse med bruk av fritidsbåt (3 drukninger). 9 av 11 druknede i perioden 2021-2025 var menn, og antallet drukninger øker med alderen. Mellom 2021 og 2025 var 3 av 11 druknede i Telemark personer over 61 år. Kun to av de druknede var under 25 år. At drukningsulykker er vanligere i de eldste aldersgruppene kan for eksempel ha sammenheng med avtakende svømmeferdigheter, høyere alkoholforbruk og dyrere båter som innbyr til høyere fart.
Mange av dem som drukner er påvirket av alkohol. Fokus på sjøsikkerhet, bruk av redningsvest, regulering av hastighet, promillegrense til sjøs, samt holdningsskapende arbeid er vesentlig for å få ned antall ulykker knyttet til vann og båtliv.
Trafikkskader
I Norge har antallet hardt skadde og drepte i trafikken falt kraftig fra 90-tallet og fram til i dag (fig. 4). Telemark så samme nedgang fram til 2009, men siden da har tallet stabilisert seg, og de siste 15 årene har i snitt 32 personer hvert år blitt hardt skadd eller drept på veiene i fylket vårt (fig. 4).
Figur 4. Antall hardt skadde eller drepte i trafikken i Telemark og i hele landet. 1999 – 2024. Kilde: SSB, tabell 12044.
Antall skadde i trafikken (inkl. lettere skadde) i Telemark har derimot falt jevnt siden midten av 2000-tallet (fig. 5). Dette skyldes blant annet de mange trafikksikkerhetstiltakene som er gjennomført på hovedvegnettet, og utviklingen av sikrere kjøretøy.
Figur 5. Antall skadde i alt i trafikken i Telemark. 1999 – 2024. Kilde: SSB, tabell 12044.
Høy fart, manglende bruk av bilbelte, kjøring i ruspåvirket tilstand, manglende erfaring, uoppmerksomhet og førerdyktighet er de viktigste medvirkende årsakene til trafikkulykker. Menn er sterkt overrepresentert i all trafikkrelatert ulykkes- og skadestatistikk, og i landet som helhet er 8 av 10 sjåfører som blir drept i trafikken menn. Kilde: SSB, tabell 06752. Årsakene til dette er uklare, men kan henge sammen med risikovillighet, trafikkadferd og trafikkforståelse. Det er flest drepte og hardt skadde i aldersgruppen 45 – 64 år (fig. 6). Tar vi hensyn til at antall bilister i hver aldersgruppe varierer, er likevel sannsynligheten for å dø eller bli hardt skadet i en trafikkulykke størst blant de mellom 16 og 24 år. Kilde: SSB, tabell 09011.
Figur 6. Antall trafikkdrepte fordelt etter alder. Norge, 2018 – 2024. Kilde: SSB, tabell 09011.
I Ungdata-undersøkelsen i Telemark 2024 Kilde: Ung i Telemark svarte 4 % av elevene på ungdomsskolen og 10 % av elevene på videregående skole at de i løpet av det siste året har vært passasjer i en bil hvor føreren har vært ruspåvirket. Dette er en økning siden 2021, da svarte 3 % av ungdomsskoleelevene og 8 % av elevene på videregående det samme.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården