Deltagelsen i og bevisstheten om Friluftsliv defineres som ikke-motorisert ferdsel, opphold og aktiviteter i naturen med rekreasjon som formål. Begrepet inkluderer både organiserte og egenorganiserte aktiviteter. er høy.
En betydelig andel av den norske befolkningen er interessert i friluftsliv. I alt 91 % sier de er svært (48%) eller ganske (43 %) interessert i frilufstliv, ifølge Natur- og miljøbarometeret. Natur- og miljøbarometeret i 2020. I 2021 deltok hele 97 % av den norske befolkningen i friluftsaktiviteter. Kilde: SSBs levekårsundersøkelse
Interessen for friluftsliv omsettes også i praksis: Ni av ti nordmenn går på tur eller driver andre former for friluftsliv. Kilde: Natur- og miljøbarometeret i 2020. Friluftslivet i Telemark omfatter flere nye typer aktiviteter, ekstremfriluftsliv og fokus på bynært friluftsliv. Likevel deltar de fleste i det tradisjonelle friluftslivet i form av fot- og skiturer, jakt, fiske og bærplukking. Friluftsliv er i utgangspunktet en lavterskelaktivitet, uten behov for spesiell kunnskap eller utstyr.
Det norske friluftslivets historiske egenart og forankring er tydelig i dagens norske friluftsliv. Spesielt kjennetegnes det norske friluftslivet av enkel tilrettelegging og enkelt utstyr. I tillegg er naturopplevelser svært sentralt i den norske friluftslivstradisjonen. Undersøkelser viser at stillhet og fred, naturopplevelse, å komme bort fra stress og mas er blant de viktigste årsakene til at folk driver med friluftsliv. Kilde: Friluftslivmeldingen, Meld. St. 18 (2015-2016). Fysisk aktivitet følger som regel med, og friluftslivet er derfor svært viktig for folkehelsa.
Se temasidene om folkehelse og levekår.
Det er gode muligheter til å drive friluftsliv i Norge. Allemannsretten er grunnlaget for friluftslivet. Den gir oss rett til å ferdes fritt i utmark – både i og ved byer og tettsteder og i større områder i skogen, på fjellet eller ved kysten.
I Telemark satses det på å legge til rette for idretts- og friluftsarrangementer og aktive opplevelser for innbyggere og turister. Aktive ferier med vandring, padling og sykling er trender i reiselivsmarkedet.
Regionen har for eksempel Norges første sammenhengende padleled Kilde: vtfk.no - padleled , noe som er et eksempel på tilrettelegging for lavterskel og miljøvennlig friluftsliv.
Friluftsområder
I alle kommuner i Telemark svarer minst 90 % av innbyggerne at de har god eller svært god tilgang til natur- og friluftsområder. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark, 2021. Det er gjennomgående god tilgang til friluftslivsområder, sikret gjennom allemannsretten, arealplanlegging og statlig sikring av friluftsområder. De fleste kommunene i fylket har en friluftslivsplan som skal sikre at friluftslivets behov blir hensyntatt i avgjørelser og prioriteringer. Fylket har 151 statlig sikrede friluftsområder, de fleste langs kysten. Kilde: Miljødirektoratet
I Telemark finner man også to nasjonalparker, Jomfruland nasjonalpark (Kragerø) og Hardangervidda nasjonalpark (Tinn og Vinje), som begge inviterer til et aktivt friluftsliv.
Se interaktivt kart over vernede naturområder i fylket.
Ferdselsårer
Kyststier er sentrale stier som er viktige og populære for å oppleve nærheten til sjø og strandsonen. "Kyststien" er et prosjekt som skal starte i Oslo og ende i Stavanger. Inntil videre finner du kyststi langs Telemarkskysten i både Bamble og Kragerø kommune. I alt utgjør stien 110 km. Det merkes stadig nye stier, og målet er en sammehengende kysti gjennom hele fylket. Kilde: Oslofjorden.org - Kyststier
Padleled gir naturopplevelser fra kajakk. Sommeren 2022 ble 806 km med graderte padleruter i Telemark. Rutene med padleled går ned Norges lengste vannvei, Telemarkskanalen, fra Dalen til Kragerø, og langs kysten. Det finnes fire padlehuker tilknyttet padleleden som kan brukes til overnatting eller for å søke le. Padlehukene ligger i kommunene Nome, Kviteseid og Tokke. Kilde: Padleleden i Telemark
Kartverket forvalter nasjonal database for turruter som ligger til grunn for den nasjonale turkartserien. Flere av de tilrettelagte turrutene som er merket av i kartserien ligger i Telemark.
Høstingsbasert friluftsliv
Høstingsbasert friluftsliv – jakt, fiske, sopp- og bærplukking – står sterkt i Telemark, og er viktig for innbyggerne både som friluftslivs- og rekreasjonsinteresse. I jaktsesongen 2022/2023 var det 5865 aktive jegere som gikk på småvilt- eller hjorteviltjakt i Telemark. Kilde: SSB, tabell 07709. Telemark har en avdeling av Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) og 22 lokallag.
Figur 1. Antallet av felte elg i kommunene i Telemark fra 2020 til 2023. Kilde SSB tabell 03432
Høstingsbasert friluftsliv er også viktig i et reiselivs- og næringsperspektiv. For Norge er årlig forbruk (overnatting, utstyr, mat, jaktleie) for jakt på små- og storvilt beregnet til omtrent 2 milliarder kroner. Lokaløkonomisk verdiskaping i områder der selve jakten foregår er derfor betydelig, særlig i distriktene med store utmarksområder. Samtidig har vi mange og viktige vann og vassdrag, både for økosystemer, rekreasjon og næringsutvikling. Telemark har tre elver hvor strekninger er lakseførende - Kragerøvassdraget som går fra Kragerø til Tokke, Herrevassdraget og Skienselva. I denne elva ble det i 2022 fanget 831 kg laks. Kilde: SSB, tabell 08991.
Friluftslivet er under press
Det høstingsbaserte friluftslivet avhenger av at naturressursene våre forvaltes på en bærekraftig måte. I dag er presset på leveområder for vilt og fisk stort, og det biologiske mangfoldet trues av arealendringer, klimaendringer og forurensing. For eksempel er utbygging av vannkraft, veier, kraftlinjer og hytteområder en trussel for villreinen på Hardangervidda. Samtidig er Oslofjordens økologi i ubalanse, noe som blant annet har ført til at bestanden av torskefisk nærmest har kollapset.
Friluftsliv som rekreasjonsinteresse er også avhengig av tilgang til naturområder. Strandsonen er under stadig nedbygging, og tilgjengelig strandsoneareal i Vestfold og Telemark har de siste 20 årene blitt redusert med 8,5 %. Kilde: SSB, tabell 08917. Nedbygging av strandsona kan føre til at det er vanskelig å finne tilgjengelige og egnede teltplasser i de tettest bebygde områdene langs skjærgården. I tillegg fører økende trafikk med hurtiggående fritidsbåter og vannskutere til både støy og risiko for seilende, padlende og badende.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården