Telemark
Hvorledes Langesund, Brevig, Porsgrund og Skeen ligger situerede, hvorwed erfares baade indløbets bequemhed, ved Langesund, samt bemeldte havns store ypperlighet og sikkerhed. Kartet er udatert, men sannsynligvis senest tegnet tidlig på 1800 tallet. Det viser hele Oslofjorden også.
Fra 1662 til 1918 het Telemark Bratsberg amt. Navnet skriver seg fra den gamle storgården Bratsberg i Gjerpen, som i dag er en del av Skien kommune. Det er laget mange slike kart over amtet, dette er fra 1856.
Det finnes store mengder kart over sølvverket på Kongsberg sin virksomhet. På mange av disse er deler av Telemark tegnet inn, fordi man trengte store områder med skog for å skaffe brensel til gruvedriften. Dette er fra 1766.
Et tilsvarende kart som foregående. Dette er fra 1772.
Markering av grensen mellom kongens eiendommer på sølvverket og nabogårdene i Telemark. Kartet er ikke datert.
Øvre Telemark
Kart fra 1760 over "et stykke af mellem Tellemarkken eller egentlig kaldet Hjerdals hovedsogn med tilbehørende annexer"
Kart over Øvre Tellemarken fra 1784. Her er også kobber og jerngruver markert.
Kart over Sillejord præstegjeld fra 1786.
Kart over Argehovd i Vinje, antagelig 1700 tallet.
Cart over kiilen og ostenaaen begge udi flaaebygd til Hvidesøe præstegjeld og øfre Telemarchen. Tegnet i 1765 av Jens Irgens.
Øvre Tellemarken Førrisdal og en deel af Raabøydelauget. Kopieret efter et Carte anlagt af B.P. Dyrhuus. Arendal 17 augusti 1765.
Carte over Nissedals Tinglaug øvre Tellemarken tegnet i 1809.
Vannveien mellom Dalen og Norsjø tegnet i 1815. Kopi etter Cloumann.
I 1838 ble dette karte tegnet for det hjerdalske compagnie af Christiansandske Brigades Laurvigske corps. Kartet viser en eksersersplass.
Rjukan i 1912. Stedet het opprinnelig Saaheim, men den nye byen ble i 1912 døpt Rjukan av Tinn herredstyre. Kartet er altså tegnet før navneskiftet.
Nedre Telemark
Det Bøeherredske Comagniekart fra 1805. De røde firkantene er gårder, trekantene er husmannsplasser.
Vrangfoss i Nome. I dag er dette vassdraget regulert, men på dette kartet som antagelig er tegnet for fløting av tømmer ser vi hvordan fossen har gått.
kart over Drangedals præstegield fra 1762
Kart over gårdene Snøås og Åmås i Drangedal kommune.
Wei Kart af Hitterdalske compagnie udi Tellemarkske infanterie regiment og Bratsberg amt optaget anno 1805 af Jacob Friderich van der Lühe von Zernichow major og Bataljons comandeur.
Cart over Drangedals Præstegjeld, Drangedals og Tørrisdals sogne fra 1847
Grenland
Grenland består av kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Drangedal og Siljan i nedre del av Telemark.
Ongeferlig teigning gjort efter øyesyn fra 1727 over vannveier, brygger og broer i Skiensfjorden tegnet av Christian Bergh.
Kart over eiendommene til Borgestad gods i Skien. Det er ikke datert, men er antagelig fra tildlig på1700 tallet.
Dette kartet fra 1753 viser vannveien fra Langesund til Schien.
Kart over skogene til Sembsgårdene i Gjerpen fra 1762.
Kart over Grenland fra Brevik til Norsjø tegnet av Daugaard i 1767.
Detaljert kart over hele Frierfjorden tegnet i 1780.
Dette kartet er spesielt for det er tegnet i perspektiv. Det viser området Kragerø til Bamble og er udatert.
Dette kartet fra Langesund er også tegnet i perspektiv, men viser mange flere detaljer.
Langesund i 1855.
Dette kartet fra 1759 viser fasiliteter for skipsanløp rundt Brevik og Stathelle.
Situations cart over indløbet af Brevigsfjorden som gaar op til Porsgrund og Scheen samt Eidangersfjorden der gaar omtrent 1/2 miil op i landet. Opmaalt og tegnet den 31 marts 1801 af Henr. Lachmann Wamberg Lieutent og Wei mester i det norske wei corps.
Detaljert kart over kanonbatterier i Stathelle. Antagelig fra tidlig på 1800 tallet.
Etter stil å dømme er dette det eldste kartet vi har fra Porsgrunn. Det er oppgitt eiere for endel eiendommer.
Bykart over Porsgrund fra 1811 med gårdeiere på endel eiendommer.
Postrutekart fra Skien til Eidanger tegnet i 1822.
Postrutekart fra Stathelle til Stiftsdelet mellom Aggershuus og Christiansand.
Porsgrund bykart fra 1823. Tegnet av Nicolai Møller med tittelen bergstuderende. Møller ble i 1826 ansatt som bestyrer av Snarums Koboltverk. Senere bestyrer av Ulefos Jernværk, og I 1836 ble han konstituert som Geschworner og Markscheider ved Kongsberg Sølvverk, I 1853 ble han utnevnt til bergmester i søndenfjeldske Bergdistrikt.
Byggingen av Løveid sluser ble påbegynt i 1854 og sto ferdig 6 år etter. Dette kartet viser trasseen og er tegnet i 1853.
Kart fra 1853 som det foregående, men et større utsnitt som viser hele veien fra Skien til Norsjø.
Krums bykart over Porsgrunnn i 1887 med alle hus og matrikkelnummer.
Dette kartet er nesten likt det foregående, men her er ny bru tegnet inn og nye eiendommer er planlagt. Kartet er udatert.
Den samme Krum har tegnet dette fra Kragerø i 1889.
Kart over Skien i 1868 utgitt av Adelsteen Knudsens Forlag.
Kart over Skien i 1889, tegnet av Krum. Her er også en egen liste over alle gårdeiere.
Detaljkart av Klosterøya i Skien fra 1893. Kartet er ikke signert.
Skien tegnet i 1900. Her er nye tomter planlagt langt utover datidens bebyggelse.
Brevik Tegnet i 1891 av Krum.
Langesund tegnet i 1902 av Krum.