Antikvariske prinsipper
Antikvariske prinsipper ligger til grunn for all forvaltning av fredede anlegg og innebærer bl.a.:
- At det skal brukes tradisjonelle materialer, utførelse og teknikker både ved reparasjon og eventuelle utskiftninger. Hvilke materialer og teknikker må tilpasses den enkelte bygning/objekt.
- Inngrep skal skje så skånsomt som mulig med minst mulig utskiftninger. Det er bedre å legge til noe enn å fjerne noe. Det bør ikke fjernes mer enn det som er nødvendig ved for eksempel råte. Ofte er reparasjon rimeligere enn utskiftninger.
- De historiske lagene til en bygning/objekt skal ikke fjernes. De kan ha kildeverdi. Tidligere ombygninger/bygningsendringer er en del av kulturminnets historie og kan være viktige å bevare. De kan fortelle om ny teknologi, nye impulser og endret økonomisk situasjon. Man bør for eksempel ikke uten videre skrape vekk gamle lag med maling.
- Skjulte deler av bygningen/objektet, som konstruksjon, kan være viktig å bevare.
Vedlikehold og skjøtsel - hva kan man gjøre uten dispensasjon?
Hovedregelen er at løpende vedlikehold kan utføres uten at vernemyndigheten trekkes inn, men ved endringer må man søke om tillatelse.
Hovedregelen er at løpende vedlikehold kan utføres uten at vernemyndigheten trekkes inn, men ved endringer må man søke om tillatelse. Det bør gjennomføres gode forundersøkelser for å kunne velge riktige løsninger, materialer og metoder.
Eksempler på vanlig vedlikehold er (listen er ikke uttømmende):
- Maling med samme type maling/overflatebehandling og farge som tidligere.
- Omkitting av vinduer med tradisjonelt kitt.
- Erstatte knekt/skadet takstein med stein av samme type.
- Vedlikeholdsbeskjæring av trær, fjerning av død vegetasjon og eventuell nyplanting av samme art. Så lenge skjøtselen ikke endrer landskapet/helheten i landskapet, er det å anse som vanlig vedlikehold og kan gjennomføres uten dispensasjon. For øvrig bør trepleie utføres av faglærte. Inngrep i og komprimering av jord i rotsonen til trær, hekker eller trær skal unngås, og stammeskade ved rothals ved plenklipping skal unngås.
- Fjerning av vegetasjon i slusemurer og damkonstruksjoner for å forhindre ødeleggelse av murverk.
Alle mindre utskiftninger bør dokumenteres.
Grensen mellom vedlikehold/skjøtsel og istandsettingstiltak kan være vanskelig å definere, og ulike aktører kan ha ulik oppfatning av begrepene. Mange eiere kan etter beste mening utføre «vedlikeholdsarbeid» på en slik måte at vernemyndigheten vurderer dette som endring/inngrep, som i verste fall er skadelig for kulturminnet. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal kulturmiljømyndigheten (Telemark fylkeskommune) kontaktes.
Det bør utarbeides en egen skjøtselsplan for fredede grøntanlegg, som hager, parker og andre opparbeidede grøntområder.
Trevirke
Utskifting |
Kun nødvendig og råteskadet treverk skal skiftes ut. |
Spunsing |
Spunsing utføres der kun deler av treverket er skadet. |
Kvalitet |
Det skal benyttes kvalitetsvirke, og tilsvarende treslag som tidligere. Til utvendig listverk, lekter, vannbord, vindskibord, bør det benyttes kjerneved av furu. Ved bruk av gran, skal det benyttes tettvokst gran. |
Profiler |
Erstatningsmaterialer skal høvles med tilsvarende profil som opprinnelig. |
Overflater |
Erstatningsmaterialer skal ha tilsvarende høvlet eller ru overflate som opprinnelig. |
Mur og betong
Utskifting |
Grad av utskiftning er avhengig av sikkerhet og må alltid godkjennes av fylkeskommunen |
Kvalitet |
Produkter og utføring/metodebruk må godkjennes av fylkeskommunen |
Overflater |
Produkter og utføring/metodebruk må godkjennes av fylkeskommunen |
Metall
Utskifting |
Grad av utskiftning er avhengig av sikkerhet og må alltid godkjennes av fylkeskommunen. Kun utskifting der det er nødvendig og ved sikkerhetsbehov. |
Klinking |
Der klinking har vært benyttet bør det klinkes på nytt. |
Sveising |
Der sveising har vært benyttet bør det klinkes på nytt. |
Bolting |
Der bolting har vært benyttet bør det klinkes på nytt. |
Smiing |
Smidde deler bør som utgangspunkt erstattes likt mot likt. |
Overflater |
Overflater skal være likt som eksisterende eller tilbakeføres til opprinnelig. Nye typer overflatebehandling kan vurderes dersom tidligere produkter ikke produseres lenger. |
Kopier og etterlikninger
Hva er en kopi? |
En kopi er en gjenstand som er laget av samme materialer, samme mål og proporsjoner, og samme produksjonsteknikk som originalen. Alle tekniske detaljer, utseende og mål er likt originalen. |
Hva er en etterlikning? |
En etterlikning er en gjenstand der utseendet er lik originalen, men produksjonsteknikken og tekniske detaljer kan avvike. Gjenstanden bør ha lik materialbruk, mål og proporsjoner som originalen. |
Dører og vinduer
Vedlikehold/reparasjon dører |
Originale og eldre dører skal settes i stand i stedet for å skiftes ut. Om det viser seg at døren ikke kan settes i stand, skal det settes inn tro kopi av original dør. |
Vedlikehold/reparasjon vinduer |
Utbedring av mindre skader i trevirke eller bytte av knust glass skal skje med samme type trevirke og glass som er på bygningen fra før. Det skal ikke byttes ut mer enn nødvendig. Vinduer kan kittes om med tradisjonelt kitt. Utskifting av vinduer er søknadspliktig. |
Tak
Vedlikehold/reparasjon |
Utbedring av mindre skader/lekkasjer på tak skjer med samme materiale/taktekking som er på bygningen fra før. Det skal ikke byttes ut mer enn nødvendig.
Ved takomlegging benyttes samme taktekking som før, eller det kan tilbakeføres til tidligere dokumentert taktekking. Dette er søknadspliktig. |
Tørrmuring
Vedlikehold/reparasjon |
Må foretas av håndverkere med rett kompetanse. Se blant annet artikkel fra Bygg og bevar: https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/mur/artikler/toerrmuring |
Overflatebehandling
Grunnarbeider treverk
Vask |
Vask med salmiakkvann eller klorvann. Veggen skylles med vann. (Ikke høytrykkspyler) |
Malingsfjerning |
Etter vask, kan veggen skrapes, og løs maling fjernes. |
For linoljemaling |
Ubehandlet treverk grunnes med linoljegrunning (uttynnet linoljemaling 50%) |
For komposisjonsmaling |
Det er en fordel om treverket er fuktig før komposisjonsmalingen påføres. |
Grunnarbeider metall
Rustfjerning og malings-fjerning |
Fjern gammel rust, og eventuelt maling. Elektrolyse kan også benyttes på enkelte gjenstander |
- Syre |
Må kun benyttes på enkle gjenstander uten skjøter og sammenføyninger. |
- Sandblåsing |
Kan benyttes på gjenstander der det er behov for å fjerne all maling og korrosjon. |
- Vannblåsing |
Kan benyttes på gjenstander for å fjerne løse rustpartikler og maling. En mer skånsom metode en sandblåsing. Det finnes malingssystemer som er beregnet på denne metoden. |
- Tørrisblåsing |
Egner seg ikke til fjerning av korrosjon. |
Grunning |
Produkter og utføring/metodebruk må godkjennes av fylkeskommunen |
Høypenetrerende oljer |
Saktetørkende olje som trenger inn i korrosjonen og stopper tilgangen på oksygen. Kan overmales med linoljemaling. |
Rustbeskyttende oljebasert maling |
Produkter og utføring/metodebruk må godkjennes av fylkeskommunen |
Fargeprøver
Når og hvorfor skal man ta fargeprøver |
- I de tilfellene all maling på et delelement, eller på kledning og liknende, skal fjernes bør det lages fargeprøver. Dette gjøres normalt ved å lage fargetrapper og må utføres av faglært maler. - Fargeundersøkelser kreves i disse tilfellene fordi om all maling fjernes så vil også all historikk om fargesammensetning fjernes. Det skal alltid lages rapport på fargeundersøkelsen som viser bilder og fargekoder. |
Hvem kan ta fargeprøver? |
- Ved total fjerning av maling, skal fargeprøver tas av profesjonelle, med krav om bruk av mikroskop. - Ved overmaling av eksisterende farge, kan fargeundersøkelsen gjøres av håndverker med kompetanse på fargeanalyse. |
Fargetrapp |
Det skal lages en fargetrapp, på alle bygningsdeler med ulik farge/fargehistorikk |
Hva slags fargeanalyse er nødvendig? |
- Ved total fjerning av maling, skal gjennomføres en fargeanalyse med mikroskop. - Ved overmaling av eksisterende farge, kan det gjøres en visuell analyse. |
Rapport |
Det skal lages en rapport med beskrivelse, bilder og fargekoder |
Metallfjerning
Stålbørsting |
Stålbørste kan benyttes på mur og metall, samt på enkelte beisede overflater av tre -Stålbørsting må gjøres skånsomt, og skal ikke lage sår og riper i underlaget. -På treoverflater må det børstes med fiberretningen på treet. |
Skraping |
-Skraping må gjøres skånsomt, og skal ikke lage sår og riper i underlaget. -På treoverflater må det skrapes med fiberretningen på treet. |
IR-lampe (speedheater) |
-Anbefales på alle overflater av tre og metall, spesielt der skraping eller andre metoder ikke er tilstrekkelig. |
Kjemisk |
På mur og metall, kan det benyttes kjemisk malingsfjerning. Dette krever bruk av store mengder vann, og anbefales ikke på treverk. |
Sandblåsing |
Vi anbefaler heller å benytte tørrisblåsing. |
Tørrisblåsing |
Kan benyttes der det blir mest skånsomt. NIA har kompetanse på dette og kan evt kontaktes |
Maskinelt |
Maskinell malingsfjerning bør unngås. |
Fargeprøver |
På objekter der all maling skal fjernes, må det tas fargeprøver, for å bevare fargehistorikk. Se eget beskrivelse for fargeprøver. |
Linolje
Linolje på metall |
Til rustbehandling av jern og stål, kan det benyttes kaldpresset linolje. Kokt linolje vil tørke raskere. Rå linolje trenger bedre inn i metallet. Tørk av all overflødig linolje. |
Linolje på ubehandlet treverk |
Kokt eller rå kaldpresset linolje. |
Oljebrenne smigods |
Kaldpresset rå linolje. |
Blande egen maling |
Kokt kaldpresset linolje. Varmpresset linolje gir mye svertesopp. |
Oppfrisking av maling |
Er malingen blitt blass i fargen, kan den friskes opp med et strøk kokt linolje. |
Linoljemaling
Bruksområder |
Linoljemaling kan benyttes på tre og metall. |
Valg av linoljemaling |
Det bør benyttes ren linoljemaling, uten tilsetningsstoffer. Løsemidler i malingen kan løse opp gamle malingslag, og bør kun benyttes på ubehandlet treverk. |
Linoljemaling på metall |
Linoljemaling er rustbeskyttende og egner seg godt på metall. Bør grunnes med linolje før maling. |
Linoljegrunning |
Bart treverk skal grunnes med linoljegrunning (uttynnet linoljemaling 50%). |
Høvlet kledning |
Linolje sitter meget godt på høvlet kledning, men det er viktig med riktig grunning som trenger godt inn i treverket. |
Svertesopp |
Toppstrøket bør inneholde 10-25% sink, for å unngå svertesopp. |
Linoljekvalitet |
Linoljen skal være kaldpresset. Varmpresset linolje gir mye svertesopp. |
Tørketid |
Beregn 24-48 timer tørketid ved 20 grader |
Forbruk |
Malingen skal påføres i tynne lag. Linoljemaling dekker svært godt, og forbruket skal være ca. 1/2 - 1/3 av annen maling. Ca. 15 - 20 m2 pr liter. |
Verktøy |
Benytt pensler av ekte svinebust. Det gjør det enkelt å påføre riktig mengde maling. Størrelse på pensel bør være 65 mm rund/oval, eller mindre. Maks 100 mm flat pensel. |
Holdbarhet |
Forventet holdbarhet er 10-15 år. |
Hva er det malt med fra før? |
Alle hus som er bygget før 1950 har linoljemaling i bunnen. |
Blæring |
Forekommer ved bruk av plastmaling utenpå linoljemaling. |
Komposisjonsmaling
Bruksområder |
Benyttes på bart treverk, eller på treverk der det tidligere har vært malt med komposisjonsmaling |
Produkter |
Malingen kan kjøpes ferdig blandet, eller blandes selv etter oppskrift. |
Holdbarhet |
På værutsatte vegger, blir malingen vasket av over tid. |
Vedlikehold |
Det er kun nødvendig å måle overflater der malingen er vasket av. Klattmaling blir ikke synlig ved bruk av tilsvarende fargepigment. |
Linolje |
Veggen kan overmales med linolje for ekstra beskyttelse. |
Tørrmuring
Vedlikehold/reparasjon |
Må foretas av håndverkere med rett kompetanse. Se blant annet artikkel fra Bygg og bevar: https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/mur/artikler/toerrmuring |