Banen illustrer godt hvordan Rjukan som "company town" ble driftet og planlagt i sin helhet av Norsk Hydro, også innen fritid og velferd. Den representerer videre både taubaneteknologi og fremveksten av fritidsaktiviteter og fjellturisme på 1900-tallet. Det er derfor viktig at Krossobanen med sine teknologi- og kulturhistoriske verdier av nasjonal betydning blir tatt vare på for fremtidige generasjoner.
Nord-Europas første
Krossobanen illustrer hvordan ny internasjonal teknologi ble tatt i bruk for fritids- og velferdstiltak. Banen ble realisert som Nord-Europas første svevebane for personbefordring med åpning i januar 1928.
Øvre stasjon med den nye restauranten i front, og Gollnerhuset og toalettbygget i bakgrunnen Foto: Per Berntsen
Det var først etter første verdenskrig at den teknologiske utviklingen gjorde det mulig med sikker og rask personbefordring uten mellomstasjoner og mange master. Så sent som i 1920 hadde det verdenskjente firmaet Adolf Bleichert & Co. i Leipzig ikke gitt noe gunstig svar om muligheten for taubane i Krossoåsen. I 1925 var imidlertid utviklingen kommet så langt at en bane med få master, stramme kabler og stor fart kunne realiseres.
Banen ble realisert som en fritthengende taubane etter Bleichert-Zueggs system fra 1924. Bleichert & Co. leverte banen og Siemens-Schuckert stod for det elektriske. Krossobanen var blant de første baner i sitt slag i Europa, bare to år etter de første av samme type, og er i dag visstnok den eneste tilnærmet originale Bleichert-bane i drift i verden.
Opprinnelig maskineri
Krossobanen er en kabelbane, utført som hengebane der kablene henger over en bæremast som deler spennet opp i to på respektive 744 og 70 m. Toppstasjonen Gvepseborg ligger 890 moh og høydeforskjellen fra dalstasjonen er 495 m, mens den horisontale avstanden er 814 m som gir et stigningsforhold på 0,6:1.
Maskineriet i nedre stasjon. Foto: Eystein M. Andersen
Det originale maskineriet er tilnærmet komplett bevart både på øvre og nedre stasjon. Opprinnelig ble banen driftet fra øvre stasjon ved hjelp av en 50 hestekrefters elektrisk vekselsmotor fra Siemens. Dette maskineriet er bevart, men ble avløst av en moderne motor på nedre stasjon i 2004. Drivverket som brukes er det samme som i 1928.
Vognene med klinket stålramme er de opprinnelige vognene fra 1928. De har gjennomgått noen endringer, men fremstår tilnærmet som opprinnelig. Lastevognen for godstransport ramlet ned og ble totalt ødelagt ved brannen på øvre stasjon i 1944.
Bygningene
Heisbyggene ved topp- og bunnstasjon av banen illustrer godt overgangen mellom 1920-årenes klassisisme og den kommende funksjonalismen. De er tegnet av det tyske firmaet Adolf Bleichert AG og er arkitektonisk representative for perioden. De kan ligne Bleicherts stasjoner på f.eks. Pfänderbahn i Østerrike fra 1926 og Predigtstuhlbahn i Tyskland fra 1928, men fremstår som mer renskåren og funksjonalistisk i uttrykket. Både topp- og bunnstasjonen har gjennomgått endringer, men har bevart sitt opprinnelige arkitektoniske uttrykk.
Gollnerhuset hører uløselig sammen med banen. Det er oppkalt etter den østerrikske konstruktøren Stephan Gollner som bodde her med sin familie fra 1940. Huset ble oppført av Hydro i 1928 som restaurant/kafé og bolig. Her ble det drevet restaurant frem til 1950. Bygningen har størst interesse som illustrasjon på tilrettelegging av fritidsfasiliteter og på hvordan banen ble driftet på øvre stasjon ved at de ansatte bodde tett på.
Tilsvarende illustrerer den såkalte Engenhytta hvordan driften var avhengig av ansatte som bodde ved banen. Den er opprinnelig en eldre tømmerhytte som Hydro anskaffet og etter hvert bygde om for bolig for ansatte ved Krossobanen.
Fredning
Fredningen omfatter øvre og nedre stasjonsbygning med interiør og maskinelt utstyr. Gondolvognene har vært i drift fra starten i 1928 og er fredet sammen med den teknisk viktige bæremasten. På Gvepseborg er også Gollnerhuset, Engenhytta og toalettbygget fredet som en del av helheten.
Banen er avhengig av å ligge fritt og mest mulig uforstyrret i landskapsrommet for å bevare sin fjern og nærvirkning i omgivelsene. Det er derfor nødvendig å sikre banens virkning og plassering i landskapet, samt objektenes innbyrdes sammenheng, gjennom en områdefredning.
Fredningsrapport for Krossobanen
Krossobanen er en del av Rjukan-Notodden Industriarv på UNESCOs verdensarvliste.