Definisjoner (Nav)
Arbeidssøkere: Personer som søker arbeid ved Nav og som er tilgjengelige for det arbeidet som søkes. Summen av helt ledige, delvis ledige, arbeidssøkere på tiltak og andre arbeidssøkere.
Helt ledige: Arbeidssøkere som har vært uten arbeid de siste to ukene.
Delvis ledige: Arbeidssøkere som har hatt arbeid i løpet av de to siste ukene, men som har arbeidet mindre enn normal arbeidstid og som søker arbeid.
Arbeidssøkere på tiltak: Personer som deltar på arbeidsrettede tiltak. Disse regnes fortsatt som arbeidsledige, selv om de deltar på tiltak.
Brutto ledighet: Andelen som er helt arbeidsledig, enten de er på tiltak eller ikke. Summen av kategoriene "Helt ledige" eller "Arbeidssøkere på tiltak".
Arbeidsstyrken: Summen av sysselsatte (personer med arbeidsinntekt) og arbeidsledige.
Hver måned publiserer både Nav og Statistisk sentralbyrå (SSB) arbeidsledighetstall. Denne siden viser tall på de som er registrert arbeidsledige hos Nav. SSB sine tall inkluderer alle arbeidsledige, også dem som ikke registrerer seg hos Nav. De to statistikkene har forskjellige formål, les mer her: Hvorfor ulike arbeidsledighetstall?
Arbeidsledighet i Telemark
Dashboardet under viser utviklingen i arbeidsledighet i valgte fylker og/eller landet over tid (fane A), dagens arbeidsledighetstall i fylker og kommunene i Telemark (fane B) og en fullstendig oversikt over antall og andel personer etter status på arbeidsmarkedet, i landet, fylkene eller kommunene i Telemark over tid (fane C).
Arbeidsledigheten i Telemark følger stort sett de nasjonale trendene, men fylket har de siste 15 årene hatt en noe høyere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet (fane A). Dette var også tilfelle i starten av 2025, men tallene varierer blant kommunene (fane B). Andelen arbeidsledige har vært svakt stigende etter juli 2022 (fane C).
Merk: I dashboardet er helt ledige og ledige på tiltak slått sammen til én kategori, siden denne "bruttoledigheten" brukes av Nav i pressemeldinger og generell omtale. Se for øvrig definisjoner i boks øverst.
Årsaker til arbeidsledighet i Telemark
Forklaringen på den relativt høye arbeidsledigheten i Telemark er sammensatt, og kan skyldes flere ting. For det første er utdanningsnivået i Telemark noe lavere enn i resten av landet, med en høyere andel med kun fullført grunnskole. Generelt er arbeidsledigheten høyere blant de med lavt utdanningsnivå.
For det andre kan fylkets relativt høye arbeidsledighet skyldes at Telemark har en større andel sysselsatte som arbeider i konjunktursensitive bransjer som bygg og anlegg og industri enn landet som helhet.
En tredje forklaring kan være at Telemark har en høy andel innvandrere med flukt som innvandringsgrunn sammenliknet med landet som helhet. Mange av disse har lite formell kompetanse, og utfordringer med grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning osv. Dette kan bidra til større konkurranse om jobber som krever lav formell kompetanse, hvor tilbudet er langt mindre enn etterspørselen. Dermed vil mange bli stående utenfor arbeidslivet.
Kjønnsforskjeller i arbeidsledighet
Arbeidsledigheten er høyere blant menn enn kvinner. Dette kan skyldes at menn i større grad arbeider i konjunktursensitive bransjer, mens kvinner i større grad jobber i det offentlige, hvor man sjelden blir permittert eller sagt opp på samme vis som i det private. Videre jobber kvinner i større grad enn menn deltid, og hvis inntekten er for lav (< 1,5 G) har man ikke rett på dagpenger. Dette fører til at insentivet for å melde seg arbeidsledig er lavere. Til slutt er kvinner overrepresentert hos Navs helseytelser, som litt forenklet kan tyde på at menn i større grad melder seg arbeidsledig mens kvinner i større grad sykemelder seg.
Oppdatert: 24.04.2025 kl.11:15