Arbeidsavtale
Arbeidstakere skal alltid ha en skriftlig arbeidsavtale. Dette gjelder uansett om det er en fast eller midlertidig stilling, og det er ingen unntak fra denne regelen. Det er arbeidsgiver sitt ansvar å utarbeide en skriftlig arbeidsavtale.
Mange konflikter kan bli unngått med en tydelig arbeidsavtale (arbeidskontrakt) som er inngått så tidlig som mulig. Arbeidstakere har rett til å få hjelp fra tillitsvalgt eller en annen arbeidstakerrepresentant ved både utarbeidelse og endringer i arbeidsavtalen.
Bruk gjerne Arbeidstilsynets mal for en standard arbeidsavtale som dekker kravene i regelverket
Malen er tilgjengelig på mange språk.
Når må arbeidsavtalen være klar?
Dersom arbeidsforholdet har en varighet på mer enn en måned, skal avtalen være klar snarest mulig, og senest innen en måned etter at arbeidsforholdet startet. I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned, eller ved utleie av arbeidskraft, skal skriftlig arbeidsavtale bli inngått direkte.
Arbeidsavtalen må oppfylle lovkravene
Det er ikke anledning til å avtale seg bort fra loven. Avtalen kan for eksempel ikke inneholde kortere oppsigelsestid enn det arbeidsmiljøloven tillater.
Dersom en arbeidsavtale inneholder forhold som er i strid med regler i lov eller forskrift, vil avtalen ikke være gyldig på disse områdene. Dette gjelder selv om den er underskrevet av både arbeidsgiver og arbeidstaker. På de øvrige områdene vil avtalen være gyldig.
Dersom det er avvik mellom avtalen og loven, er det loven som gjelder.
Arbeidsavtalen skal være skriftlig
Ifølge avtaleloven er en muntlig avtale like gyldig som en skriftlig. Men en muntlig avtale kan bli et problem dersom det oppstår uenighet om hva som faktisk ble avtalt og om det i det hele tatt ble avtalt noe.
Arbeidsgiver skal derfor alltid sørge for å lage en skriftlig arbeidsavtale som både arbeidsgiver og arbeidstaker signerer.
Se krav om skriftlig arbeidsavtale i arbeidsmiljøloven § 14-5
Hva kan Arbeidstilsynet hjelpe med?
Arbeidstilsynet kan veilede om generelle krav i lovverket, men kan ikke ta stilling til lovligheten av en konkret arbeidsavtale. Arbeidstilsynet kan pålegge arbeidsgiver å utarbeide en arbeidsavtale som oppfyller lovkravene.
Lærekontrakt
Lærlinger inngår en lærekontrakt med lærebedriften eller opplæringskontoret ved læreforholdets begynnelse. Kontrakten må godkjennes av fylkeskommunen. Arbeidsforholdet i lærebedriften opphører automatisk ved læretidens utløp, og du må inngå ny arbeidsavtale dersom du skal fortsette.
Fylkeskommunen kan samtykke i at læretida avbrytes i forbindelse med permisjon, for eksempel ved svangerskap eller militærtjeneste.
Etter samtykke fra fylkeskommunen kan kontrakten heves både av bedriften og deg som lærling/lærekandidat dersom en av partene gjør seg skyldig i vesentlige brudd på sine plikter i arbeidsforholdet. Den kan også heves dersom en av partene viser seg ute av stand til å fortsette læreforholdet, eller hvis du skriftlig erklærer at det vil være en urimelig ulempe å fortsette kontraktstiden ut. Hvis det er du selv som ønsker å heve kontrakten eller er «skyld i» at den blir hevet, kan du miste retten til opplæring. Fylkeskommunen vedtar om retten til opplæring beholdes.
Roller og ansvar
Lærebedriften har ansvar for å følge opp lærlingen både faglig og sosialt.
Lærebedriften skal ha en eller flere faglige ledere som har hovedansvar for at lærlingen får opplæring etter opplæringslova. Dette innebærer å sikre at opplæringen er i tråd med læreplanen for faget. Hver bedrift skal ha en eller flere instruktører som står for opplæringen av lærlingene. I små virksomheter hender det at instruktør, faglig leder og daglig leder er samme person. Noen bedrifter velger å være medlem av ett opplæringskontor som kan støtte lærebedriften i å oppfylle alle de lovpålagte kravene til opplæringen.
Læreplan
Læreplanen for et fag beskriver den kompetansen lærlingen skal ha etter avsluttet opplæring. Læreplanen skal blant annet brukes til:
- å utforme en intern plan for opplæringen (hva du skal lære og når)
- jevnlig vurdering av ditt arbeid og måloppnåelse
- halvårsvurdering og halvårssamtale
Læreplaner og opplæringsbok
Det finnes mer enn 170 lærefag med læreplan for Vg3 læretid i bedrift.
Mange lærebedrifter lager egne opplæringsbøker til lærlingene med ulike arbeidsoppgaver knyttet til kompetansemålene i faget. Opplæringskontorer kan bistå lærebedriften med dette. Det kan også være nyttig for lærlingen å føre egen logg for opplæringen.
Læreplanene finnes tilgjengelig på nettsidene til Utdanningsdirektoratet (Udir.no).
På direktoratets nettsider kan man også finne informasjon om partssystemet og forvaltningen av læreplaner ved de faglige rådene, samt retningslinjer for forslag til endringer og nye lærefag. Enhver med tilknytning til et lærefag, som en bedrift, fylkeskommune, skole osv. kan sende søknad med endringsforslag til Utdanningsdirektoratet.
Underveisevaluering
Det er en viktig del av norsk fagopplæring å vurdere og evaluere sitt faglige arbeid. Dette gjelder også selve opplæringen. Gjennom underveisvurderingen skal lærlingen utvikle evnen til egen refleksjon og selvstendighet. Instruktøren har ansvaret for underveisvurderingen. I evalueringen ligger en rekke viktige elementer som planlegging, tilrettelegging, HMS, begrunne valg og løsninger, dokumentere, samarbeide og vurdere. Det er den daglige dialogen mellom instruktør og lærling som skal gi opplæringen den nødvendige progresjonen.
Halvårssamtalen
Det er forskriftsfestet at en større milepælsamtale mellom lærling og instruktøren skal finne sted. Det er også mulig å involvere flere ansatte i bedriften eller andre aktører (som opplæringskontorene) i dette arbeidet. Her skal det settes av tid til en dybdesamtale om status for opplæringen, hvilke forbedringspunkter man ser, og hvilke grep som bør gjøres for den videre opplæringen skal bli best mulig.
Stipend og lån
Er du lærling i videregående opplæring kan du søke om stipend fra Lånekassen. Lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater har ikke rett på utstyrsstipend, men kan ha rett til borteboerstipend eller innteksavhengig stipend. Du kan få stipend og lån i ti måneder per skoleår.
For å få lån til videregående opplæring må du være over 18 år og bo borte fra foreldrene dine. Les mer om dette på Lånekassen
Hva skal jeg gjøre om jeg blir syk?
Ferie og fridager
Som lærling eller lærekandidat har du krav på samme rettigheter som alle andre arbeidstakere, og loven gir deg rett på 25 dager ferie per år. Alle har rett til ferie.
Din arbeidstid og din rett til ferie og fridager skal framkomme i arbeidsavtalen du har med bedriften. Hoveddelen av ferien din skal etter arbeidsmiljøloven avvikles i perioden 1. mai til 1. september og arbeidsgiver kan bestemme når i denne perioden ferien skal tas. Resten av ferien kan du selv søke om å få ta når det passer deg.
Lønn
Lønn for lærlinger og lærekandidater varierer fra fag til fag. Men i alle fag får du mindre lønn på begynnelsen av læretiden enn på slutten. Se også verdiskaping.
Den vanligste fordelingen av lønn i læretiden er:
1. halvår: 30 %
2. halvår: 40 %
3. halvår: 50 %
4. halvår: 80 %
For konkrete lønnsopplysninger i ditt fag må du ta kontakt med den aktuelle fagorganisasjonen.
Når du har inngått en lærekontrakt/opplæringskontrakt, skal dine lønnsbetingelser framkomme i arbeidsavtalen du har med bedriften.
Lurer du på hva som er vanlig lønn som lærling? Sjekk 45 yrker her
Overtid og helgearbeid
Lærlinger har krav på overtidsbetaling på linje med ordinære arbeidstakere. Arbeidsmiljølovens regler gjelder også for lærlinger. I noen tilfeller vil også Opplæringslovens regler være aktuelle. Lærlingen betaler skatt og går under obligatorisk tjenesteperson hvis han/hun er minst 20 år.
Lærlinger kan pålegges overtid på lik linje med andre ansatte iht. arb. miljølovens regler. Når lærlinger jobber overtid er de ikke å regne som lærlinger lenger, og får dermed ikke kortere læretid.
Kan lærlinger jobbe helger?
Sjekk arbeidsavtalen
Det står på arbeidsavtalen din når og hvor mye du skal jobbe. Det finnes mange ulike systemer og tariffavtaler for dette.
Du har krav på fri hver uke. Du skal ha fri annenhver søndag. Som lærling må du regne med å jobbe turnus hvis det er turnus i bedriften. Du skal ikke jobbe natt før du er fylt 18 år.
Hvis du har en fagforening på jobb, kan du spørre dem om hva som gjelder på din arbeidsplass.
Egenmelding og sykemelding
Lærlingene er som andre ansatte pliktig til å melde fra til arbeidsstedet så snart som mulig ved sykdom / fravær og senest ved arbeidsdagens / vaktens begynnelse. Lærlingene leverer sykemelding / fyller ut egenmelding som andre ansatte.
Egenmelding kan brukes ved fravær inntil 3 kalenderdager i løpet av en 14-dagers periode. Siden lørdag og søndag teller som to kalenderdager, må sykemelding leveres hvis du fortsatt er syk mandag.
NB! Egenmelding kan først brukes etter at du har vært ansatt i 2 måneder!
Har lærlinger rett på sykepenger?
Som lærling har du de samme rettighetene som alle andre ansatte. Det betyr at det er lov til å være syk uten å måtte ta igjen timene du har gått glipp av. Det er mulig å utvide læretiden hvis det har vært lengre fravær (langtidssykemelding eller lignende)
Permittering, streik og permisjoner
Lærebedriften kan kun heve en lærekontrakt eller permittere en lærling ved ekstraordinære forhold som mangel på oppgaver, akutt likviditetskrise el. Lærebedriften oppfordres til å beholde lærlingene i det lengste slik at de kan få fullført lærekontrakten sin. Hvis en lærling likevel må permitteres, skal fylkeskommunen kontaktes. Ved heving av en lærekontrakt, må fylkeskommunen godkjenne hevingen.
Lærlinger skal ikke tas ut i streik. De er under opplæring og er ikke å regne som ordinære fast ansatte arbeidstakere, selv om de har stillingsvern og lovbeskyttelse etter arbeidsmiljølovens regler.
Avslutte et læreforhold
Kan man miste lærlingplass?
Hvis du har langvarig fravær på grunn av sykdom eller andre gyldige grunner, kan du ta pause eller avbrudd i læretiden, og læretiden vil bli forlenget med samme lengde.
Å avslutte et læreforhold
Hovedregelen er at læreforholdet opphører ved avleggelse av fag-/svenneprøve til bestått.
Enkelte læreforhold fungerer ikke som ønsket. Da er det naturlig at forholdet opphører slik at bedriften kan finne en ny lærling og lærlingen evt. en ny lærebedrift eller et nytt lærefag. Lærling og bedrift kan når som helst bli enige om å avslutte kontrakten. Men om bedriften ensidig ønsker å avslutte, er reglene i opplæringsloven ganske strenge. Det skal da som hovedregel være snakk om relativt graverende forhold, som sabotasje, omfattende fravær, underslag el.. Arbeidsmiljølovens regler om oppsigelsestid gjelder da ikke.