Fagvalg studiespesialisering

Praktisk informasjon rundt programfagvalget

• Instruksjon fagvalg i VIS 24/25

PP-presentasjon fra foreldremøte om fagvalg: Valg av programfag 2024-2025 

Programfagtilbudet

Programfagtilbudet for studiespesialiserende ved Porsgrunn videregående skole er stort og variert . På PVS kan du velge fag på tvers av programområdene. Igangsetting av programfag forutsetter at tilstrekkelig mange ønsker faget. Ved overtegning fordeles plassene etter inntakspoeng.

Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi

Engelsk 1

Hvem kan velge engelsk 1?
Kan velges av både VG2- og VG3 SF-elever.

Hva lærer du om i engelsk 1?
Faget åpner for å bruke engelsk til å kommunisere om varierte emner som globale utfordringer, flerkulturelle samfunn, media, internasjonale utdannings- og jobbmuligheter.
Faget tar også for seg moderne litteratur fra etter 1950. Du utvikler dine muntlige og skriftlige ferdigheter. Gode engelskkunnskaper blir mer og mer nødvendig for å kunne lykkes med studier og i yrkeslivet både i Norge og resten av verden.

Hvorfor velge engelsk 1?
Faget passer for deg som vil videreutvikle engelskferdighetene dine, er interessert i internasjonalt samarbeid, kulturforståelse, media og litteratur.

Vil du vite mer?

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (ENG04‑02)

Kontaktperson: Avdelingsleder Olav-Marius Andersen

Engelsk 2

Hvem kan velge engelsk 2?
Kan velges av VG3 SF-elever som har hatt engelsk 1.

Hva lærer du om i engelsk 2?
Faget åpner for tolke og drøfte noen typer skjønnlitterære tekster på engelsk i lys av deres historiske og kulturelle sammenhenger. Du får utforsket og drøftet noen engelskspråklige lands språklige, kulturelle og politiske innflytelse i verden. Du utvikler dine muntlige og skriftlige ferdigheter. Gode engelskkunnskaper blir mer og mer nødvendig for å kunne lykkes med studier og i yrkeslivet både i Norge og resten av verden.

Hvorfor velge engelsk 2?
Faget skal bidra til å utvikle elevenes interkulturelle forståelse, økt forståelse av allsidigheten i det engelske språket og av betydningen av å bruke et situasjonstilpasset språk. 

Vil du vite mer?

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (ENG04‑02)

Kontaktperson: Avdelingsleder Olav-Marius Andersen

Entreprenørskap og bedriftsutvikling I (EB1)

Hvem kan velge EB1?  
Det kreves ingen spesiell faglig bakgrunn for å ta EB1. Faget er grunnlaget for å kunne velge EB2 på VG3.

Hva lærer du i EB1?
Entreprenørskap skal gi deg kunnskap og erfaringer som er sentrale for å etablere levedyktige virksomheter med fokus på bærekraft og sosialt entreprenørskap. Faget gir både teoretisk og praktisk erfaring med entreprenørskap. Du vil i løpet av året starte, drive og avvikle din egen bedrift sammen med noen andre i klassen. Du være med i konkurranser både på skolen og på fylkesnivå.

Faget gir deg god trening i å tenke analytisk og med både jobbe selvstendig og tverrfaglig i team. Faget ufarliggjør det å starte egen bedrift og har ledet til mange nye gründere.

Hvorfor velge EB1?
Lyst til å jobbe mer praktisk, samarbeide i team.

Ønsker du å løse et sosialt problem, oppfinne nye produkter eller skape en bærekraftig bedrift? Entreprenørskap gir deg kunnskap og verktøy for å realisere dette. 

Vil du vite mer?

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (Høringsutkast)

Kontaktperson: Avdelingsleder Olav-Marius Andersen

Entreprenørskap og bedriftsutvikling II (EB2)

Hvem kan velge EB2?
Faget kan velges både på VG2 og VG3. Erfaringsmessig er det lurt å ta EB1 før EB2.

Hva lærer du i EB2?

Du skal få kunnskap og forståelse for 3 hovedområder:

Hovedområde 1
Bedriftsutvikling handler om hvordan en virksomhet kan utvikles. Det dreier seg om videreutvikling av forretningsideer, behovet for endring av selskapsformer, ulike strategier for ledelse, organisering, økonomi, personalpolitikk, markedsføring, etikk og miljø.

Hovedområde 2
Innovasjon handler om hvordan virksomheter kan øke konkurranseevne og verdiskaping gjennom innovasjon knyttet til produkt, produksjonsprosesser, ledelse, bedriftskultur og forretningsmodeller

Hovedområde 3
Internasjonalisering dreier seg om hvordan norske virksomheter kan være aktører i internasjonale markeder.

Hvorfor velge EB2?
Synes du det er spennende å vite om ulike bedriftsøkonomiske teorier og bruke disse til å beskrive og drøfte ulike bedriftsøkonomiske problemstillinger i praktiske caseoppgaver? Lurer du på om økonomi kan være et studium for deg?

Vil du vite mer?

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (Høringsutkast)

Kontaktperson: Avdelingsleder Olav-Marius Andersen

Kommunikasjon og kultur 1 (KK1)

Hvem kan velge faget kommunikasjon og kultur 1?  

Faget kan velges av både VG2 og VG3-elever på SF.  

Hva lærer du om i Kommunikasjon og kultur 1?  

Kommunikasjon og kultur er faget for deg som er interessert i å forstå hvordan mennesker kommuniserer med hverandre i en globalisert og kompleks verden. Faget fokuserer på hvordan mennesker fra ulike kulturer møtes og kommuniserer. Det fokuserer også på hvordan teknologi påvirker kommunikasjon og vår identitet. I faget jobber vi både med å fortolke tekster som andre har laget og med å skape våre egne tekster.  

Hvorfor velge Kommunikasjon og kultur 1?  

I det globale arbeidslivet er det en fordel å ha god kommunikasjons- og kulturkunnskap. Faget gir også et godt grunnlag for videre utdanning i praktiske og teoretiske kommunikasjonsfag. Programfaget kommunikasjon og kultur gjør deg i stand til å delta aktivt og effektivt i informasjonssamfunnet. Faget passer godt for deg som tenker deg til utlandet for å studere eller jobbe i internasjonale bedrifter eller organisasjoner, eller for deg som skal jobbe med mennesker. Innenfor alle serviceyrker er det en fordel å kunne noe om kommunikasjon og kultur, for eksempel politi, sykepleier, lærer, reiseliv, kundebehandling etc.  

Kommunikasjon og kultur 3 bygger på kommunikasjon og kultur 1.

Vil du vite mer?

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (Høringsutkast)

Kontaktperson: Avdelingsleder Olav-Marius Andersen

Markedsføring og ledelse I (ML1)

Hvem kan velge Markedsføring og ledelse 1?
Faget kan velges av alle elever i VG 2 og VG 3. Faget er grunnlaget for å velge markedsføring og ledelse 2.

Hva lærer du om i Markedsføring og ledelse 1?
Faget skal gi kunnskap om og praktisk innføring i sentrale markedsføringsteorier, markedsstrategier og problemstillinger knyttet til personalledelse. Markedsføring og ledelse skal utvikle forståelse for hvordan teoriene kan anvendes til å utarbeide konkrete markedsføringsstrategier og iverksette tiltak. Videre skal faget gi innsikt i hva menneskelige ressurser betyr i en organisasjon, og hvordan ledelse utvikler og setter rammer for den.

Faget skal gi innblikk i hvordan organisasjoner arbeider for å synliggjøre tilbud og påvirke forbruket, og bidra til økt forståelse for hvilken rolle organisasjoner spiller i samfunnet. Markedsføring og ledelse skal utvikle kunnskap om hvordan en organisasjon fungerer internt og eksternt, og synliggjøre det samfunnsansvar en organisasjon har.

Hvorfor velge markedsføring og ledelse 1?
Med utgangspunkt i virkelighetsnære, praktiske problemstillinger utvikler du evnen til kritisk tenkning i møte med ulike typer av kilder. I opplæringen oppmuntres du til å være kreativ, reflektert, løsnings- og samarbeidsorientert.

Opplæringen i faget skal stimulere læringsviljen gjennom en nær tilknytning til næringslivet, og motivere til videre studier, entreprenørskap, arbeid og livslang læring.

Vil du vite mer?

Læreplan i markedsføring og ledelse - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (Høringsutkast)

Kontaktperson: Avdelingsleder Olav-Marius Andersen

Markedsføring og ledelse II (ML2)

Hvem kan velge Markedsføring og ledelse 2?
Faget kan velges av alle elever som har hatt markedsføring og ledelse 1.

Hva lærer du om i Markedsføring og ledelse 2?
Faget skal gi kunnskap om og praktisk innføring i sentrale markedsføringsteorier, markedsstrategier og problemstillinger knyttet til personalledelse. Markedsføring og ledelse skal utvikle forståelse for hvordan teoriene kan anvendes til å utarbeide konkrete markedsføringsstrategier og iverksette tiltak. Videre skal faget gi innsikt i hva menneskelige ressurser betyr i en organisasjon, og hvordan ledelse utvikler og setter rammer for den.

Markedsføring og ledelse skal gi innblikk i hvordan organisasjoner arbeider for å synliggjøre tilbud og påvirke forbruket, og bidra til økt forståelse for hvilken rolle organisasjoner spiller i samfunnet. Markedsføring og ledelse skal utvikle kunnskap om hvordan en organisasjon fungerer internt og eksternt, og synliggjøre det samfunnsansvar en organisasjon har.

Hvorfor velge markedsføring og ledelse 2?
Med utgangspunkt i virkelighetsnære, praktiske problemstillinger utvikler du evnen til kritisk tenkning i møte med ulike typer av kilder. I opplæringen oppmuntres du til å være kreativ, reflektert, løsnings- og samarbeidsorientert.

Opplæringen i faget skal stimulere læringsviljen gjennom en nær tilknytning til næringslivet, og motivere til videre studier, entreprenørskap, arbeid og livslang læring.

Vil du vite mer?

Læreplan i markedsføring og ledelse - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (Høringsutkast)

Kontaktperson: Avdelingsleder Olav-Marius Andersen

Psykologi I og II

Hvem kan velge Psykologi?
Alle kan velge faget psykologi. Du trenger ikke ha spesielle forutsetninger. Faget består av to ulike moduler, Psykologi 1 og Psykologi 2. De kan velges uavhengig av hverandre. Det kan være en fordel å ha hatt Psykologi 1 før man tar Psykologi 2, men det er ikke noe krav.

Hva lærer du om i Psykologi?
Psykologi er et fag som er nyttig for å forstå seg selv og andre, tanker og følelser og sosiale forhold.

I Psykologi 1 lærer du om mennesket som individ, om utviklingen fra barn til voksen, om hvordan man lærer, tenker og opplever virkeligheten. Psykisk helse er sentralt, hvordan man for eksempel takler stress og belastninger i hverdagen.

I Psykologi 2 lærer du mer om mennesket i samspill med andre, om hvordan grupper vi er i kan påvirke oss positivt og negativt, om kommunikasjon, og om hva som kan påvirke og forebygge den psykiske og fysiske helsen vår.

Hvorfor velge Psykologi?
Er du interessert i å vite mer om deg selv og hvorfor du tenker og opplever ting som du gjør? Er du nysgjerrig på hvordan mennesker påvirker hverandre, og hvordan du kan forstå hverdagen bedre? Da er kanskje faget Psykologi noe for deg.

Læreplan i psykologi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (Høringsutkast)

Kontaktperson: Avdelingsleder Olav-Marius Andersen

Rettslære I og II

Hvem kan velge Rettslære?
Rettslære kan velges på både Vg2 og Vg3. På Vg2 tilbys Rettslære 1, mens Rettslære 2 tilbys på Vg3. Rettslære 2 kan velges uavhengig av Rettslære 1, men erfaringsmessig er det lurt å ta Rettslære 1 først.

Hva lærer du om i Rettslære?
Du får kunnskap om og forståelse av de lover og regler som det norske og internasjonale samfunnet bygger på. Du utvikler evnene dine til å bruke og tolkene lovene, og du lærer å bruke juridisk metode for å se en sak fra flere sider og vurdere og løse juridiske problem, som både oppleves praktiske og relevante.

Rettslære 1 tar for seg områdene familierett, arverett, arbeidsrett og strafferett, mens Rettslære 2 tar for seg metodelære, kjøps- og forbrukerrett, avtalerett, erstatningsrett, forvaltningsrett og menneskerettigheter.

Hvorfor velge rettslære?
Synes du det er spennende å vite hvordan lover og regler brukes for å løse problemer i samfunnet? Liker du å sette deg inn i teori og jobbe med problemstillinger? Liker du å skrive resonnerende tekster? Kunne du tenke deg å studere juss? Da kan Rettslære være et fag for deg.

Vil du vite mer? 

Læreplan i rettslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (Høringsutkast)

Kontaktperson: Avdelingsleder Olav-Marius Andersen

Samfunnsøkonomi I og II

Hvem kan velge sammfunnsøkonoi?
Samfunnsøkonomi kan velges som programfag over to år innenfor programområde for språk, samfunnsfag og økonomi eller som valgfritt programfag i Vg2 og/eller Vg3. Samfunnsøkonomi 2 bygger på Samfunnsøkonomi 1. Faget har fem uketimer.

Hvorfor velge Samfunnsøkonomi?
Kunne du tenke deg å lære å forstå samfunnet og samfunnsøkonomi?

Økonomi spiller og kommer til å spille en vesentlig rolle i menneskers liv, også ditt. Et samfunns økonomi er avgjørende for innbyggernes levestandard og velferd. I en globalisert økonomi er det viktig å forstå hvilke faktorer som påvirker din, Norges og verdens økonomiske utvikling. Samtidig er det viktig å forstå hvordan økonomisk vekst kan innebære nye utfordringer med hensyn til miljø og bærekraftig utvikling.

Samfunnsøkonomi skal bidra til å gi innsikt i økonomiske prosesser og sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt, for eksempel: Hva er viktige årsaker til at HYDRO og STATOIL slår seg sammen? Eller GILDE og PRIOR for den sakens skyld.

Hva er Samfunnsøkonomi og hvordan lære faget? Passer det for deg?
Samfunnsøkonomi er hovedfaget innen økonomiske fag. Grunnlagt av Adam Smith (1723-1790). Det inngår i alle videregående studier i økonomi og ledelse på universitet og høyskole, såvel innenlands som utenlands. Det blir viktigere jo høyere lederstilling du har i samfunnet. Det er ikke for ingenting at Nobelprisen i økonomi deles ut i samfunnsøkonomi.

Undervisningen relateres hele tiden til dagsaktuelle samfunnsøkonomiske problemstillinger. Har du interesse for økonomiske problemstillinger og politikk eller har lyst på å lære mer om dem, er dette faget på deg. Hvorfor er vi nå inne i en periode med økende rente over stort sett hele verden? Hvor lenge vil renteøkningene fortsette? Hvordan virker økt rente inn på aksjekursene på Oslo Børs, Boligmarkedet og arbeidsmarkedet? Eller oljeprisen, hvordan virker den inn på norsk økonomi, sysselsetting og aksjemarkedet i Norge og resten av verden?

Dette er ting vi diskuterer i samfunnsøkonomi. Faget krever ingen forkunnskaper i andre fag. Du trenger heller ikke være spesielt flink med tall for å hevde deg her.

Vurdering
Standpunktkarakter i hvert programfag.

Samfunnsøkonomi 1: Du kan bli trukket ut til muntlig eksamen.

Samfunnsøkonomi 2: Du kan bli trukket ut til muntlig eller skriftlig eksamen

Sosialkunnskap

Hvem kan velge Sosialkunnskap?
Alle Vg3-elever kan velge faget. Sosialkunnskap inngår i en faggruppe som samlet kalles Politikk, individ og samfunn. De andre fagene i denne gruppen er Sosiologi og sosialantropologi og Politikk og menneskerettigheter. Hvis du kombinerer disse fagene, regnes det som faglig oppfølging. Erfaringsmessig er det lurt å ha gjennomført Sosiologi og sosialantropologi, eventuelt Samfunnsgeografi, på Vg2 før man tar Sosialkunnskap på Vg3.

Hva lærer du om i Sosialkunnskap?
I Sosialkunnskap lærer du mye spennende om samspillet mellom mennesker og samfunn: Hva er med på å påvirke oss mennesker? Hvorfor oppfører vi oss som vi gjør? Hvordan påvirker vi samfunnet tilbake? Hovedtemaene i faget er livsfasene, sosiale problemer, velferdsforskjeller, menneskerettigheter og velferdsstat, og samfunnsvitenskapelig metoder.

I undervisningen jobber vi med aktuelle nyhetssaker, filmer, drøftingsoppgaver og ulike samfunnsdebatter. Det å kunne se en sak fra flere sider, samt å være kritisk, er viktige ferdigheter i faget.

Hvorfor velge Sosialkunnskap?
Dette er et fag som hjelper deg å forstå de mange ulike sammenhengene i samfunnet vårt. Så hvis du ønsker å forstå mer både av samfunnet du selv er en del av, og av hva som skjer i resten av verden, bør du velge Sosialkunnskap!

Vil du vite mer?

Læreplan i sosialkunnskap - programfag i utdanningsprogram for studiespesialiserende (Høringsutkast)

Kontaktperson: Avdelingsleder Olav-Marius Andersen

Sosiologi og sosialantropologi

Hvem kan velge Sosiologi og sosialantropologi?
Faget kan velges av alle elever på Vg2 og Vg3. Sosiologi og sosialantropologi inngår i en faggruppe som samlet kalles Politikk, individ og samfunn. De andre fagene i denne gruppen er Politikk og menneskerettigheter, Samfunnsgeografi og Sosialkunnskap. Hvis du kombinerer disse fagene, regnes det som faglig oppfølging.

Hva lærer du om i Sosiologi og sosialantropologi?
Du lærer om særtrekk ved ulike typer samfunn, hvordan samfunnet påvirker deg og hvordan du kan påvirke samfunnet. Viktig temaer i undervisningen er kultur, sosialisering, hvorfor noen faller ut av skolen eller blir kriminelle, hva mediene gjør med oss, arbeidsliv og produksjon i ulike samfunn, hvorfor noen er fattige og noen er rike, eller hvilken rolle religionen har i samfunnet. Vi er også opptatt av å finne ut hva som skaper og opprettholder ulikhet og forskjeller mellom kjønnene i ulike kulturer og samfunnstyper.

Hvorfor velge Sosiologi og sosialantropologi?
Er du en samfunnsengasjert elev? Dette faget handler om hva som gjør deg til den du er, hva du styres av og hva som påvirker deg. Du lever i et samfunn, en kultur, et fellesskap og i en globalisert verden, og det er svært avgjørende for hvem du er og blir.

Vil du vite mer?

Læreplan i sosiologi og sosialantropologi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (Høringsutkast)

Kontaktperson: Avdelingsleder Olav-Marius Andersen

Politikk og menneskerettigheter

Hvem kan velge Politikk og menneskerettigheter?
Faget kan velges av elever på både Vg2 og Vg3. Erfaringsmessig er det lurt å ha gjennomført Sosiologi og sosialantropologi eller Samfunnsgeografi på Vg2 før man tar dette faget på Vg3.

Hva lærer du om i Politikk og menneskerettigheter?
Faget handler om menneskerettigheter og politikk i Norge og internasjonalt. Du får muligheten til å lære om demokrati og diktatur, politiske partier, demokratiske valg, internasjonale samarbeid og organisasjoner som FN og EU, media, menneskerettighetsbrudd, globalisering, krig og konflikt.

I faget vil du jobbe med aktuelle nyhetssaker, filmer, drøftingsoppgaver, politiske debatter og presentasjoner. Evnen til å kunne se en sak fra flere sider og være kritisk er viktig. Faget har ansvar for å arrangere skolevalg hvert andre år, noe som er veldig interessant og lærerikt. Gjennom et spennende besøk på Stortinget vil du lære mer om norsk demokrati og maktbegrepet.

Hvorfor velge Politikk og menneskerettigheter?
Å forstå politikk og være bevisst menneskerettigheter er en stor fordel både som student og som borger i et demokrati. Liker du å følge med i nyhetsbildet, diskutere politikk og skrive drøftingsoppgaver for å forstå det samfunnet vi lever i, er politikk og menneskerettigheter et fag for deg.

Vil du vite mer?

Læreplan i politikk og menneskerettigheter - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (Høringsutkast)

Kontaktperson: Avdelingsleder Olav-Marius Andersen

 

Programområde for realfag

Biologi I

Hvem kan velge Biologi 1?
Faget kan velges av SF-elever på VG2 og VG3, PB-elever og elever på fireårige yrkesfagsløp. På Vg2 tilbys Biologi 1, mens Biologi 2 tilbys på Vg3. Biologi 2 kan velges uavhengig av Biologi 1, men erfaringsmessig er det lurt å ta Biologi 1 først.

Hva lærer du om i Biologi 1?
I biologi lærer du om mennesket som en av mange arter i samspill på jorda. Faget legger grunnlaget for å bruke biologiske fagkunnskaper i ulike sammenhenger, i praktiske situasjoner i hverdagen og vurdering av etiske spørsmål. I Biologi 1 er temaene celler, fysiologi og samspill i naturen.

Hvorfor velge Biologi 1?
Biologi legger et grunnlag for forståelsen av naturen rundt oss. Det gir innsikt i hvordan koppens organsystemer virker. I tillegg for du forståelse for problemer knyttet til global oppvarming og bærekraftig utvikling.

Vil du vite mer?

Læreplan i biologi - programfag i utdanningsprogram for realfag (Høringsutkast).

Kontaktperson: Avdelingsleder Marianne Johnsson

Biologi II

Hvem kan velge Biologi 2?
Faget kan velges av SF-elever på VG2 og VG3.

Hva lærer du om i Biologi 2?
I biologi 2 lærer du om mennesket som en av mange arter i samspill på jorda. Faget legger grunnlaget for å bruke biologiske fagkunnskaper i ulike sammenhenger, i praktiske situasjoner i hverdagen og vurdering av etiske spørsmål. I Biologi 2 er temaene energiomsetning i kroppen, genetikk, fotosyntese, bioteknologi, økologi, evolusjon og artsdannelse.

Hvorfor velge Biologi 2?
Biologi 2 legger et grunnlag for forståelsen av naturen rundt oss, og hvordan menneskenes biokjemi fungerer. Det gir innsikt i problemer knyttet til global oppvarming og bærekraftig utvikling.

Vil du vite mer?

Læreplan i biologi - programfag i utdanningsprogram for realfag (Høringsutkast).

Kontaktperson: Avdelingsleder Marianne Johnsson

Fysikk I

Hvem kan velge Fysikk 1?
Faget kan velges av SF-elever på VG2 og VG3. En del av arbeidet med fysikk er matematikk, så det er en fordel å ha R1 matematikk for å ha et godt grunnlag.

Hva lærer du om i Fysikk 1?
Fysikk er grunnleggende for å forstå den fysiske verdenen vi lever i. Du vil få kunnskap om de fysiske lovene som forutsier hva som skjer (eller i noen tilfeller hvilken sannsynlighet det er for at noe skal skje). Du får trening i å løse problemstillinger som krever forståelse og kreativitet, og som gir grunnlag for videre arbeid med å løse viktige problemstillinger menneskeheten står ovenfor. Faget tar for seg følgende områder: Mekanikk, termodynamikk, bølger, elektrisitet, astrofysikk og atom- og kjernefysikk.

Hvorfor velge Fysikk 1?
Synes du det er spennende å forstå hvordan ting henger sammen og undrer deg over hva som skjer i naturen, i det fysiske rundt deg og i tekniske gjenstander? Liker du å sette deg inn i teori og problemstillinger, samt utføre eksperimenter for å teste ut teorien? Er du analytisk og liker å løse problemer? Kan du kanskje tenke deg en jobb der det er kjekt å ha fysikk kunnskap? Da er fysikk 1 et godt valg for deg.

Vil du vite mer?
Læreplan i fysikk - programfag i utdanningsprogram for realfag (Høringsutkast).

Kontaktperson: Avdelingsleder Marianne Johnsson

Fysikk II

Hvem kan velge Fysikk 2?
Faget kan velges av SF-elever på VG3 som har hatt Fysikk 1.

Hva lærer du om i Fysikk 2?
Fysikk 2 bygger videre på fysikk 1. Du får dypere kjennskap til og forståelse for fysiske fenomener. Du får trening i å løse problemstillinger som krever forståelse og kreativitet, og gir grunnlag for videre arbeid med å løse viktige problemstillinger menneskeheten står ovenfor. Faget tar for seg følgende områder: Mekanikk, gravitasjon, elektriske- og magnetiske felt, induksjon, relativitetsteori og kvantefysikk.

Hvorfor velge Fysikk 2?
Likte du fysikk 1 og ønsker å fordype deg mer i fysikk? Tenker du å fortsette med studier der du kommer til å jobbe videre med fysikk? Da er fysikk 2 et godt valg for deg.

Vil du vite mer?

Læreplan i fysikk - programfag i utdanningsprogram for realfag (Høringsutkast).

Kontaktperson: Avdelingsleder Marianne Johnsson

 

Kjemi I

Hvem kan velge Kjemi 1?
Faget kan velges av SF-elever på VG2 og VG3. Det er en del regning i faget, og det er derfor en stor fordel å ha R1 eller S1 ved siden av.

Hva lærer du om i Kjemi 1?
I Kjemi 1 vil du lære om bindinger, kjemiske reaksjoner og beregninger på masse og konsentrasjon. Du vil lære om likevektsprosesser som bl.a. er viktige for norsk industri. Du lærer også om syrer og baser, løselighetsreaksjoner og vann. Et annet omfattende tema er organisk kjemi.

Hvorfor velge Kjemi 1?
Hvis du er interessert i lære om oppbygningen av kjemiske stoffer, er Kjemi 1 et fag for deg. Du må også like å gjøre forsøk. Kanskje du er interessert i å jobbe med utvikling av kjemiske stoffer? Da gir Kjemi 1 et viktig grunnlag.

Vil du vite mer?

Læreplan i kjemi - programfag i utdanningsprogram for realfag (Høringsutkast).

Kontaktperson: Avdelingsleder Marianne Johnsson

Kjemi II

Hvem kan velge Kjemi 2?
Faget kan velges av SF-elever på VG3 som har hatt Kjemi 1.

Hva lærer du om i Kjemi 2?
I Kjemi 2 lærer du om redoksreaksjoner og om hvordan batterier virker. Du lærer om ulike typer analyser slik at du kan finne ut hvilke stoffer du har eller hvor mye du har av et oppløst stoff. Du lærer også om hvordan en løsning kan hindre at pH endrer seg mye. Organisk kjemi er et annet omfattende tema, her lærer du om ulike reaksjoner, analyse og biokjemi. Du vil også lære litt om ulike typer materialer, inkludert nanomaterialer.

Hvorfor velge Kjemi 2?
Hvis du likte Kjemi 1 og vil fordype deg mer i kjemi, er Kjemi 2 faget for deg. Kjemi 2 er også et fag som kreves for en del utdannelser som medisin, tannlege og farmasi. Hvis du går i tanker om disse studiene eller gjerne vil studere kjemi videre, er Kjemi 2 et fag for deg.

Vil du vite mer?

Læreplan i kjemi - programfag i utdanningsprogram for realfag (Høringsutkast).

Kontaktperson: Avdelingsleder Marianne Johnsson

Matematikk realfag R1

Hvem kan velge Matematikk R1?
Kan velges av SF-elever på VG2 og VG3 SF som har gjennomført 1T.

R1 og R2 er realfagsmatematikk-fagene på Vg2 og Vg3. Begge fagene har 5 timer pr uke (140 klokketimer over ett skoleår). Kan tas som fordypningsfag på både realfag og SSØ. 

Hva lærer du om i Matematikk R1?
Matematikk er et grunnleggende fag for mange videre utdanningsvalg. Mange studier setter høye krav til matematikkunnskaper. I R1 er matematikken realfagsrettet, men faget vil også gi et solid grunnlag for økonomistudier. Du får trening i å løse problemstillinger som krever forståelse, logikk og kreativitet. Faget tar for seg følgende områder: Algebra, logaritmer, sannsynlighetsregning, geometri, vektorer og funksjonslære.

Hvorfor velge Matematikk R1?
Liker du matematikk? Liker du å arbeide med matematiske problemstillinger og finne svar? Kanskje trenger du R1 for videre studier? Da er Matematikk R1 et godt valg for deg.

Arbeid med programfaget skal gi en innføring i logisk og analytisk tankegang med vekt på matematisk argumentasjon og framstillingsform, samtidig som elevene gjennom anvendelse får trening i sentrale metoder. 

Fagene danner grunnlaget for ingeniørstudier og realfagsstudier på universitetsnivå. 

Vil du vite mer?

Læreplan i matematikk for realfag (matematikk R) (MAT03‑02)

Kontaktperson: Avdelingsleder Marianne Johnsson

Matematikk realfag R2

Hvem kan velge Matematikk R2?
Kan velges av SF-elever på VG3 som har hatt matematikk R1.

R1 og R2 er realfagsmatematikk-fagene på Vg2 og Vg3. Begge fagene har 5 timer pr uke (140 klokketimer over ett skoleår). Kan tas som fordypningsfag på både realfag og SSØ. 

Hva lærer du om i Matematikk R2?
Matematikk er et grunnleggende fag for mange videre utdanningsvalg. Dersom du for eksempel ønsker å studere realfag ved et universitet, må du ha R1 og R2. I R2 er matematikken realfagsrettet. Du får trening i å løse problemstillinger som krever forståelse, logikk og kreativitet. Faget tar for seg følgende områder: Rekker, trigonometri, integraler, geometri, vektorer og differensiallikninger.

Hvorfor velge Matematikk R2?
Liker du matematikk? Liker du å arbeide med matematiske problemstillinger og finne svar? Flere og flere studier krever R2 og kanskje trenger du R2 for videre studier? Da er Matematikk R2 et godt valg for deg.

Arbeid med programfaget skal gi en innføring i logisk og analytisk tankegang med vekt på matematisk argumentasjon og framstillingsform, samtidig som elevene gjennom anvendelse får trening i sentrale metoder. 

Fagene danner grunnlaget for ingeniørstudier og realfagsstudier på universitetsnivå. 

Vil du vite mer?

Læreplan i matematikk for realfag (matematikk R) (MAT03‑02)

Kontaktperson: Avdelingsleder Marianne Johnsson

Matematikk samfunnsfag S1

Hvem kan velge Matematikk S1?
Kan velges av SF-elever på VG2 og VG3.

Matematikk for samfunnsfag kan velges som programfag over ett eller to år innenfor programområde for realfag og SSØ. Kan tas som fordypningsfag på både realfag og SSØ. 

Matematikk S1 har 5 uketimer (140 klokketimer over ett skoleår) og fagstoffet bygger på 1P.

Hva lærer du om i Matematikk S1?
Matematikk er et grunnleggende fag for mange videre utdanningsvalg. Mange studier setter høye krav til matematikkunnskaper. I S1 er matematikken samfunnsfagsrettet. Du får trening i å løse problemstillinger som krever forståelse, logikk og kreativitet. Faget tar for seg følgende områder: Algebra, sannsynlighet, funksjoner og lineær optimering.

Hvorfor velge Matematikk S1?
Liker du å jobbe med matematiske problemstillinger og finne svar? Kanskje trenger du S1 for videre studier? Da er Matematikk S1 et godt valg for deg.

Programfaget Matematikk S1 og S2 gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen en rekke sentrale samfunnsområder. Ferdighetene som eleven utvikler vil gi eleven en nøkkel til å forstå og analysere viktige samfunnsproblemer. 

For elever som velger økonomiske fag fra programområdet for Samfunnsfag og økonomi, vil matematikk for samfunnsfag kunne være et naturlig og supplerende fag å velge i tillegg. 

For videre studier innen bl.a. medisin, realfag og ingeniørutdanning forutsettes minst et programfag i matematikk (R eller S). Rådgiver kan gi nærmere informasjon. 

Vil du vite mer?

Læreplan i matematikk for samfunnsfag (matematikk S) (MAT04‑02)

Kontaktperson: Avdelingsleder Marianne Johnsson

Matematikk samfunnsfag S2

Hvem kan velge Matematikk S2?
Kan velges av SF-elever på VG3 som har hatt matematikk S1.

Matematikk for samfunnsfag kan velges som programfag over ett eller to år innenfor programområde for realfag og SSØ. Kan tas som fordypningsfag på både realfag og SSØ. S2 har 5 uketimer og bygger på S1.

Hva lærer du om i Matematikk S2?
Matematikk er et grunnleggende fag for mange videre utdanningsvalg. Mange studier setter høye krav til matematikkunnskaper. S1 sammen med S2, vil være nødvendig i flere økonomistudier. Du får trening i å løse problemstillinger som krever forståelse, logikk og kreativitet. Faget tar for seg følgende områder: Algebra, funksjoner, sannsynlighet og statistikk.

Hvorfor velge Matematikk S2?
Liker du å jobbe med matematiske problemstillinger og finne svar? Kanskje trenger du S2 for videre studier? Da er Matematikk S2 et godt valg for deg.

Programfaget Matematikk S1 og S2 gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen en rekke sentrale samfunnsområder. Ferdighetene som eleven utvikler vil gi eleven en nøkkel til å forstå og analysere viktige samfunnsproblemer. 

For elever som velger økonomiske fag fra programområdet for Samfunnsfag og økonomi, vil matematikk for samfunnsfag kunne være et naturlig og supplerende fag å velge i tillegg. 

For videre studier innen bl.a. medisin, realfag og ingeniørutdanning forutsettes minst et programfag i matematikk (R eller S). Rådgiver kan gi nærmere informasjon. 

Vil du vite mer?

Læreplan i matematikk for samfunnsfag (matematikk S) (MAT04‑02)

Kontaktperson: Avdelingsleder Marianne Johnsson

Valgfrie programfag, ikke fordypningsfag

Arkitektur og samfunn

Hvem kan velge faget Arkitektur og samfunn?
Alle elever som går KDA og studiespesialiserende programmer i VG3 kan velge faget.

Hva lærer du om i faget Arkitektur og samfunn?

Arkitektur og samfunn handler om å forstå hvordan de byggede omgivelsene påvirker menneske i livet og handlingene deres. Gjennom at elevene får arbeide med praktisk idéutvikling, eksperimentering og utforskning i ulike materialer, bidrar faget til at de får større forståelse av den rollede arkitekturen spiller i samfunnet. Faget skal gi elevene høve til å sette arkitektur inn i en større sammenheng gjennom at de får arbeide kreativt og målrettet med problemløsning tilknyttet dagsaktuelle samfunnsutfordringer.

 

Hvorfor velge Arkitektur og samfunn?

For elever på KDA er dette et viktig supplement til programfagene. For andre elever på studieforberedende program kan det oppleves som en verdifull kontrast til teoretiske fag.

Arkitektur og samfunn skal bidra til å gi elevene et grunnlag for å forstå den rollede arkitekturen spiller i samfunnet. Faget skal gi kjennskap til etiske problemstillinger tilknyttet bærekraft, likeverd og mangfold. Faget skal også bidra til at elevene får innsikt i kulturuttrykkene til det samiske urfolket. Arbeid med egne prosjekt skal sette elevene i stand til å vurdere hvordan arkitektoniske virkemidler kan påvirke opplevelsen av sted og rom.

Vil du vite mer?

Læreplan i arkitektur og samfunn (KDA05-02) (udir.no)

Eksamensform

Praktisk.

Kontaktperson: Avdelingsleder Olav-Marius Andersen

Foto og grafikk I

Hvem kan velge Foto og grafikk 1?
Foto og grafikk 1 er i utgangspunktet et programfag til valg på KDA (Kunst, design og arkitektur), men det er åpnet også for Vg2 og Vg3 elever fra andre studieforberedende program.

Hva lærer du om i Foto og grafikk 1?
Dette er i hovedsak et praktisk fag, hvor vi arbeider mest med tre hovedområder: Digital fotografering, Photoshop, Lightroom og andre program, og grafiske kunstneriske teknikker (trykk). I mange oppgaver kombineres disse områdene. Det undervises også i teori som fototeknikk, komposisjon, bildeforståelse og layout. Skolen har diverse spesialrom.

Hvorfor velge Foto og grafikk 1?
For elever på KDA er dette et viktig supplement til programfagene. For andre elever på studieforberedende program kan det oppleves som en verdifull kontrast til teoretiske fag og en mulighet for å uttrykke seg visuelt, eksperimentere og være kreativ.

Vil du vite mer?
Læreplan foto og grafikk 1

Elevene i Foto og grafikk 1 kan komme opp til eksamen. Det er en praktisk/muntlig prøve.

Kontaktperson: Avdelingsleder Olav-Marius Andersen

Foto og grafikk II

Informasjon kommer

Kunst og skapende arbeid

Hvem kan velge faget Kunst og skapende arbeid?

Kunst og skapende arbeid er i utgangspunktet et programfag til valg på KDA (Kunst, design og arkitektur), men det er åpnet også for Vg3 elever fra andre studieforberedende program.
Hva lærer du om i faget Kunst og skapende arbeid?

Hvordan kan visuell kunst kommunisere tanker og ideer? Hvordan blir visuell kunst presentert i vår tid? Vi henter inspirasjon fra samtidskunst, går på utstillinger, ser på gatekunst og blir inspirert til å skape egne uttrykk. Vi jobber med maleri, tegning og installasjoner (som er tredimensjonal kunst i rom) og velger virkemidler, teknikker og materialer i utvikling av egne kunstuttrykk. 
Hvorfor velge faget Kunst og skapende arbeid?

For elever på KDA er dette et viktig supplement til programfagene. For andre elever på studieforberedende program kan det oppleves som en verdifull kontrast til teoretiske fag og en mulighet for å uttrykke seg visuelt , eksperimentere og være kreativ.

Vil du vite mer?
Læreplan kunst og skapende arbeid

Elevene i Kunst og skapende arbeid kan komme opp til eksamen. Det er en praktisk prøve.

Kontaktperson: Avdelingsleder Olav-Marius Andersen

Toppidrett

PVS tilbyr mange idretter innenfor programfaget toppidrettene som fotball, håndball, tennis i tillegg til flere individuelle idretter som svømming, ridning og kampsport.

Kombinasjonen skole og idrett har gjort tilbudet svært populært.

Hva lærer du om i faget Toppidrett?

Treningsplanlegging:

• Lærer å planlegge og lede egen utvikling.

Basistrening:

• Utvikle basisegenskaper som gir grunnlag for økt treningsbelastning
• Gjennomføre skadeforebyggende trening i spesialidretten

Ferdighetsutvikling:

• Gjennomføre systematisk og målrettet trening i spesialidretten
• Vise ferdigheter i spesialidretten
• Opptre i samsvar med normer som kreves av en toppidrettsutøver
• Anvende gjeldende regelverk i spesialidretten

Hvorfor velge Toppidrett?

Toppidrettslinja er et tilbud for spesielt motiverte og resultatorienterte elever innen idrett. Som elev på toppidrett ved PVS får du tett oppfølging i et godt læringsmiljø. 

Timeplanen er tilrettelagt for å trene 8-9 timer basistrening og særidrettstrening i uka, i tillegg til idrettsteori og annen aktivitet. Opplæringen er fleksibel og godt tilrettelagt for aktive utøvere. Organisert og individuelt studiearbeid og bruk av digital undervisning gjør det mulig å delta på treningssamlinger og konkurranser gjennom skoleåret uten at det føres fravær. 

Skolen har kvalifiserte trenere hvor noen har erfaring fra landslag eller nå trener utøver på et høyt nivå. 

I toppidrett får du tett oppfølging av lærerne og kan utvikle deg selv mye. 

Skolen har tilgang til idrettshall, gymsal, kunstgressbane, styrkerom, teorirom, svømmehall, fotballbaner, friidrettsstadion og tennishall i umiddelbar nærhet.

Toppidrettsklassene har gode læringsmiljø, hvor samarbeid mellom elev-elev og elev-lærer er sentralt.

Skolen samarbeider med elevenes klubb, lag eller forbund om treningsplanleggingen og treningsinnholdet der det er nødvendig.

Det settes krav til deg at du må trene regelmessig, være strukturert i din idrett og konkurrere jevnlig.

Kontaktperson: Avdelingsleder Kjetil Larsen

Styrk norsk

Porsgrunn videregående skole tilbyr styrket opplæring i norsk for minoritetsspråklige elever som har behov for styrking av den ordinære opplæringen i norsk. Faget går over tre år. Antall timer per år er: 2+2+1. Elever som har gjennomført faget i tre år kan erstatte et frittstående programfag med dette femtimersfaget. Det er viktig at du beholder de fagene som gir fordypning, slik at du får vitnemål.

NOR3001 Norsk, styrket opplæring, Vg1 
NOR3002 Norsk, styrket opplæring, Vg2 
NOR3003 Norsk, styrket opplæring, Vg3

Elever fra språklige minoriteter kan få anledning til å bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år. Se også B11 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. 

Vilkårene for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra timer til valg av programfag fremgår av Rundskriv Udir-01-2011, Punkt 3.2.2.8. 

Omdisponering av timer krever ikke enkeltvedtak. 

Det timetallet som er omdisponert til faget må registreres i variabel ”Elevtimer”. 

Det skal føres ”Deltatt” i karaktefeltet med tilhørende fagmerknad FAM19 ”Utv. omf. i norsk” og FAM26 ”Utv omf. i engelsk” utenfor den styrkede opplæringen. Rundskriv Udir-01-2011 og Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet, pkt 10.1. 

Elever som får omdisponert timer til norsk og/eller engelsk blir behandlet som elever med ”Styrket opplæring i norsk og engelsk” i forbindelse med rapportering til SSB og Utdanningsdirektoratet. 

Styrket norsk i stedet for et programfag på ett år - nettbasert i regi av Vestfold og Telemark fylkeskommune

Ønsker du å erstatte et programfag med mer norskopplæring? Tilbudet er for deg som har minoritetsspråklig bakgrunn og tar studieforberedende (inkludert IDR, KDA, MK og MDD, på Vg2 eller Vg3). Tilbudet er for elever på alle skolene i fylket. Undervisningen foregår derfor digitalt to ettermiddager i uken. Elevene møtes i tillegg noen dager i løpet av året (noen lørdager eller enkeltdager i høst- eller vinterferie). Du får ikke karakter, men deltatt. Du trenger ikke å ha rett til særskilt språkopplæring og din botid i Norge har ingen betydning. Tilbudet gjelder ikke for påbyggselever. Mer informasjon: Vestfold og Telemark fylkeskommune - StyrkNorsk (vtfk.no).

Kontanktperson: Avdelingsleder Kjetil Larsen

Oversikt over fag i blokker 

Fag og blokker VG2 24/25

Fag og blokker VG3 24/25

• Du kan bare velge et fag fra hver blokk.
• I tillegg til et matematikkfag – 2P, R1 eller S1 – må du velge tre fag.
• Minst to av fagene må være fra samme programområde markert med samme farge. Obs!!! To fag fra samme programområde må videreføres i VG3.
• Elever som må ha 2. fremmedspråk i VG3, må velge tre programfag fra samme programområde i VG2. Ellers kan skolen ikke garantere vitnemål.
• Det gis ikke ekstrapoeng/fordypningspoeng for 3-timersfag.
• Igangsetting av programfag forutsetter at tilstrekkelig mange ønsker faget. Ved over­tegning fordeles plassene etter inntakspoeng. Elever som ønsker et ekstra programfag utover de obligatoriske, tas inn i den grad det er ledige plasser.

Dette må du kjenne til før du fyller ut skjemaet for programfagønskene dine:

 

• I VG3 skal du velge tre programfag.
• Hvis du ikke har hatt, eller fullført 2. fremmedspråk i grunnskolen, må du velge 2. fremmedspråk på nivå 2 som ett av programfagene. De to øvrige programfagene må du velge fra samme programområde
• Minst to programfag, innen eget programområde, må videreføres over to år (VG2 og VG3).
• Det er mulig å velge ett ekstra programfag i VG3 dersom det kan tilpasses timeplanen din og det er plass i gruppa.
• For å få vitnemål, må du i løpet av VG3 ha minst 6 programfag (med minst 5 uketimer hver).
• Elever som har R1 eller S1 i VG2 må ha minst 7 programfag. For å få vitnemål, er du selv ansvarlig for å gjøre fagvalg som tilfredsstiller kravene til dette
• Igangsetting av programfag forutsetter at tilstrekkelig mange ønsker faget. Ved over­tegning fordeles plassene etter inntakspoeng. Elever som ønsker et ekstra programfag utover de obligatoriske, tas inn i den grad det er ledige plasser.

Ta kontakt med karriereveileder dersom du har spørsmål knytta til fagvalg.

Fag du kan velge i VG3 uten å ha fordypning: 

• Sosiologi 
• Sosialkunnskap
• Politikk og menneskerettigheter
• Rettslære 2
• Psykologi 2
• Biologi 2

Disse fagene bygger ikke på hverandre, du kan for eksempel ta Psykologi 2 uten å ha tatt Psykologi 1.

Tilleggspoeng 

Tilleggspoeng for realfag

• Vg2: 0,5 tilleggspoeng dersom du velger noen av fagene matematikk R1 eller S1, fysikk 1, kjemi 1, biologi 1, eller IKT1.
• Vg3: 1 poeng for matematikk R2 og fysikk 2
• 0,5 poeng for fagene matematikk S2, kjemi 2, biologi 2 eller IKT2.
• Man kan maksimalt få 4 tilleggspoeng på Vg2 og Vg3.

Tilleggspoeng for språkfag

• Alle språkfag på nivå I og II, som man velger i tillegg til obligatorisk språklig fordypning (med unntak av internasjonal engelsk) gir 0,5 tilleggspoeng.
• Alle språkfag på nivå III, som man velger i tillegg til obligatorisk språklig fordypning (med unntak av internasjonal engelsk) gir 1 tilleggspoeng.
• Man kan maksimalt få 4 tilleggspoeng på Vg2 og Vg3

 

Bytte av programfag 

Fyll ut skjema som du finner under søknader/skjema. Skjema leveres i resepsjonen.

Frist for søknader om bytte av programfag

• Fredag 1. september 
• For matematikk: 1. oktober  

 

Spørsmål om de enkelte fag - ta kontakt

Eksterne lenker

Vilbli.no - god og utfyllende informasjon om utdanningsprogram og programområder.

Samordna opptak - informasjon om opptakskrav med mer.